Jeg har virkelig ikke tid til å blogge nå til dags!
For det første så måtte jeg rekke opp nesten hele bolen på Lundehundgenseren. Bare vrangborden ble igjen. Deretter måtte jeg bytte til mindre pinner, fra 5mm til 4,5 mm...før jeg kunne begynne forfra igjen.
For det andre, så hører jeg på ei veldig spennende lydbok,
som nærmer seg slutten.
I takt med strikkepinnene...den ideelle kombinasjonen!
Dette er det perfekte tidsfordriv om kveldene.
For det første så måtte jeg rekke opp nesten hele bolen på Lundehundgenseren. Bare vrangborden ble igjen. Deretter måtte jeg bytte til mindre pinner, fra 5mm til 4,5 mm...før jeg kunne begynne forfra igjen.
For det andre, så hører jeg på ei veldig spennende lydbok,
som nærmer seg slutten.
I takt med strikkepinnene...den ideelle kombinasjonen!
Dette er det perfekte tidsfordriv om kveldene.
Stripa er ikke helt enig i akkurat det, da men...
I helga som var, fikk vi som nevnt besøk av Tove, og ho har allerede blogga om helgas begivenheter!
http://lapp-is.blogspot.com/2020/03/mini-vinterferie.html
Jeg tok som vanlig en god del bilder,
så jeg må jo for skams skyld prøve å snekre sammen litt jeg også.
😊
Gutta Boys tok som forventa imot henne med "åpne armer" torsdagkvelden.
Jeg kom seint heim fra jobb, og fikk ikke hilst på henne før dagen etter. Da kom ho ruslende ut fra Olabu med tekoppen sin, sånn i 9 tida. Ho hadde allerede spist frokost og pakka sekken og var klar for en skitur.
Det var mer enn nok av snø oppe ved Reset!
Men vi måtte kjøre litt att og fram, før vi fant oppkjørte skiløyper. Parkeringsplasser kan man bare glemme oppe på Teinevassåsen - der parkerer man bare så godt inntil sida - og så nær skiløypa som mulig...
Vi fant så og si ett rykende ferskt skispor!
Det var uten ett eneste feilskjær - og helt uten gule tisseflekker.
Men vi fant spor etter en skikkelig diger tissefant!
Man kan jo undre seg over hva slags vesener som hadde vært på ferde her,
tidlig på morrakvisten!
Like greit å slippe Tove og Bjørn foran i sporet for sikkerhets skyld...
Vi fant en fin plass hvor vi kunne slå oss ned, for matpause måtte vi jo ha.
Det er ikke mange løyper som slår Silkevassrunden, altså!
Men akkurat det med de manglende tisseflekkene, var litt synd, for Tølle og Tassen syns skituren vart litt kjedelig etterhvert.
Det var jo bare kvit og jomfruelig snø så langt øyet kunne se.
Og en liten måne!
Da vi kom tilbake til Orrebu, fikk Bjørn fart på grillen.
Det hadde blitt ganske kjølig etter at sola gikk ned, så pølsene måte passe seg sjøl der ute, mens vi venta inne...
En kan vel ikke si at de sleit for å holde varmen 😅
Men grillpølsene gikk ned på høykant.
Og Nalle som hadde passa hytta mens vi var på tur, fikk sin belønning.
Det var mørkt innen vi kom heim til Bergheim igjen.
Da prøvde jeg å imponere med en pastarett med scampi alá Gry til kveldsmat. Den smakte ikke så aller værst - men jeg hadde kjent bedre 😉
Vi vart mette i magen og signe i toppen, og det var usigelig godt å krype til sengs
for liten og stor - etter en lang og fin dag.
Neste morgen kom en strålende opplagt Tove slentrende med den velduftende tekoppen sin igjen. Ho var ikke det minste støl, tror jeg, og ho smilte om kapp med sola.
Gutta kunne knapt få nok kos.
💓
Før vi kom til Veneli, hadde Tove gått tur med Nalle, jeg hadde fôra høner og kaniner, vi hadde laga oss nistepakker, fylt diesel - og vi hadde tatt en sveiv innom Turufjell.
Der var det altfor masse folk! Jeg liker ikke folk!!
Og jeg liker jo egentlig ikke Turufjell-utbyggingen heller 😞
Derfor kjørte jeg som planlagt til parkeringsplassen på Veneli.
Gode, gamle, fredelige Veneli.
Skiløypa er også den gode gamle, men sporet var nyoppkjørt og innbydende.
Vi tråkka ned snøen og slo oss ned i en skråning like ved løypa, og der ble vi sittende lenge og se på skiløpere som gikk forbi, mens vi åt og drakk...
Vi satt så lenge at sola forsvant bak skyene,
men det var ingen som tenkte på å snu, nei!
Det er en fin runde dette her også, og utsikten ned mot Vassfaret
har gjort denne runden til en av mine favoritter.
Vi kunne gått oppom Veslefjell, men det hadde begynt å blåse litt,
og nedoverbakker frista mer enn oppoverbakker...
og nedoverbakker frista mer enn oppoverbakker...
Jeg tok Tølle på armen, og lot Tassen springe ved siden av meg til vi kom ned til Venelisetra.
Tove fulgte etter hakk i hæl,
og beholdt stilen helt tilbake til veis ende.
Hvem fortjente en pizza fra Flø Heimelaga mer enn oss to etter dette?
Tølle kanskje...?
Det er lov å spørre, men...
Søndagen kom med øspøsregnvær!
Akkurat som Yr hadde sagt, men vi hadde levd i håpet om at Yr tok feil igjen
💦💦💦
Tove pakka seg ut og reiste heim på formiddagen,
mens Tølle, Tassen og Nalle blei liggende værfast hele dagen...
Jeg hørte lydbok og strikka.
Søndagsmiddagen gjorde seg sjøl...
Jeg hadde jo vinni 3 liter småmat fra Flø Heimelaga!
Den gikk du glipp av Tove, men neste gang 😉
Da håper jeg at Barfi får være med også.
Takk for nå.
