mandag 6. mars 2023

Livsnytere

Jeg har fri hver oddetalls-talls helg, og nå var vi kommet til uke 9.
Været var bra, og Lillian og jeg hadde avtalen i boks for lenge siden;
Vi skulle møtes oppi Sørbygda lørdag kl 12.


Klokka ble godt over 12 innen jeg ankom møteplassen, men heldigvis sto ho der og venta 😅
Det hadde vært en strek i regninga mi at Tassen skulle bli med på tur, men nok en gang hadde han insistert på å bli med i siste liten. Og siden jeg da ikke hadde hjerte til å forlate ham heime aleine, blei det hektisk aktivitet med å finne fram egna antrekk mm. til Vesle-sjefen før vi kom oss avgårde. 
Da vi omsider var på plass, var gjensynsgleden kjempestor - og det ble endel styr innen alle fant sin plass i rekka og vi kom igang med skigåinga.


Omsider senka pulsen seg noen hakk, og alt lå vel tilrette for at det skulle bli en strålende dag i disse omgivelsene.


Nå gikk vi motsatt vei av hva jeg gjorde sist.


Jeg veit fremdeles ikke hva som er den rette vei 😆
Jeg veit bare at løypa er smal, og at man må regne med noen knall og fall.
Sånn er livet!


At det er kjempeviktig å leve i nuet, og nyte hvert sekund, det er Lillian og jeg ganske gode på faktisk.
 Vi er enige om det meste her i livet, kan det virke som.


Etterhvert begynte vi å se oss om etter ett sted hvor vi kunne slå oss ned, men det var lettere sagt enn gjort. Vi var enige om at vi ville ha en lun plass i solen. 


Vi var ikke på tur for å gå lengst mulig, vi kunne derimot gjerne bruke hele dagen.
Vi hadde utstyrt oss med både grillpølser og grill for anledningen!


Men det var altså ikke så lett å finne ett passende sted...
Det skulle jo helst ha utsikt også 😅


Vi hadde nesten gitt opp håpet om å finne en vel tilrettelagt rasteplass, da det plutselig dukka opp en barflekk i ei skråning!
Da var vi raske til å slå oss ned og åpne sekken.


Tølle og Findus ble egentlig bundet i ett tre like ved, slik at vi skulle få matro 😅
Men Findus kom seg kjapt ut av den knipa...og rett opp i fanget til "svigermor"


Han er så forelska i Bella, og ho setter stor pris på en liten flørt, ho!


Påskestemning-selfie 😎
Jeg begynner å bli veldig god på dette med selfie, for det var ikke like lett å fly fram og tilbake etter å ha trykket på selvutløseren - med ski på beina, i løpet av 10 sekunder, skal jeg si!


Vi droppa pølsene, og nøyde oss med kakao og appelsin.
Den som sparer, den har - tenkte vi... og hvorfor ikke heller kjøpe middag på Hallingporten? 😂


 Jeg hadde vært redd løypa skulle bli isete og hard, men den holdt seg overraskende bra ut dagen.
Det var nesten litt vemodig at turen nærma seg slutt.
Heldigvis er det bare begynnelsen av mars - og vi kan få mange flotte vinterdager og rekke mange skiturer framover enda!


Tassen, den vesle raringen, kosa seg også på turen. Han fikk springe laus og holdt godt følge, og han var i særs godt humør hele dagen.


Etter en god middag på Hallingporten, skiltes vi nok en gang som venner 
- og har planene nesten klare for neste frihelg.
Tusen takk for nå, og for ett koselig blogginnlegg, Lillian! Du er så rask på labben, du!



Søndagsturen gikk oppover bakkan.


Det er koselig å ha med gubben på tur også, og vi gikk like opp til Finneset, før vi snudde.


Vi fant oss en fin plass der vi kunne sitte og nyte en kopp kakao.
Jeg kan ikke forstå meg på folk som greier å sitte inne på en slik dag!


Det blåste på Utsikten, men jeg måtte jo ta det obligatoriske bildet 😅
Det ligger ganske mye snø fremdeles her på solsida, men "benken" har smelta fram!


Takk for ei fin helg 😎



 

lørdag 4. mars 2023

Ei helt spesiell "helg"


Dere skulle bare visst hvor lenge jeg hadde venta på denne stunden!


Det var så ubeskrivelig godt å se Tove igjen!
Da ho var på plass søndagsmorgen, visste velkomst-komiteen knapt hvilket bein de skulle stå på.
Det hadde gått nesten 5 mnd siden sist.
Nå er Tove ferdig med den forbanna kreften, og livet har så smått begynt å normalisere seg.
Håret har begynt å vokse, og sakte men sikkert blir ho like sterk i bein og armer som før.
Vi har sååå mye å ta igjen - og det var bare å sette i gang.


Jeg fikk en skikkelig flying start 😅


Tove hadde bestilt fint vær og snill skiløype 😎


Det er flatt og fint på Krøren, men vi kunne ikke bare gå i ring på isen - så vi bestemte oss for å ta den løypa som så enklest ut videre.


Det var da en pussig snøhaug 😛


Sandfet neste!


Det er en slak og fin "nedstigning"  ned til seterlaget, og jeg følte at dette gikk over all forventning!


Trekkhundene mine satsa alt i både oppover og nedover-bakker - så jeg hadde ett "fortrinn" der. 
Tove fikk tilbud om å låne dem, men takka høflig nei.


I neste løypekryss, valgte vi Eventyrløypa


Det gikk så snøen spruta ei stund!


"Nei, nå tror jeg vi må begynne å se oss om etter ett sted vi kan slå oss ned" - sa Findus


Det blåste endel, men da vi hadde tatt av fra Eventyrløypa og gått over Oksevatna (1023 moh) kom vi inn i en lun, liten dal. Der satte vi oss ende ned på en krokete bjørkelegg som var akkurat passe stor for oss to!


Tølle og Findus fant tørrför-kuler i snøen, og opp av sekken kom det både niste og varm drikke.


Det var skikkelig koselig, altså!


Etter ei lang og god kvil, var det full fres igjen 😅


Vi kom oss over Øyvassfjellet, over Gampetjernan, og ned til Krøren att.
Det var en morsom rundtur!


Jeg tror Findus tenkte at det var synd at Tassen ikke ville bli med på tur denne dagen,
 han kunne gått sammen med Tove og holdt henne med selskap.

For å gjøre en lang dag kort, så endte vi opp med middag på Nor Kro. En god gammel vane, som vi har brutt mange ganger - fordi vi har kommet for seint. 
Men denne dagen var enda ikke over!


Kvelden ble nemlig avslutta med møte i turkomiteen Boltiten😃
Lillian hadde tatt turen oppover, og ganske snart dukka det opp det ene turforslaget etter det andre. Vi ble enige om at 2023 skal bli ett særdeles aktivt år, med hengekøyeturer, telt-turer, og fjellturer i nytt og ukjent terreng!
Enstemmig vedtatt at vi skal prøve 😃


Mandagsformiddag kjørte vi opp til Orrebu. Det var skikkelig påskestemning på terrassen, og det tok sin tid før vi greide å rive oss løs derfra.
Men Tove hadde lyst til å teste trugeløypa på Klypa, den som ho hadde hørt så mye om 😅


Derfor var det jo en strek i regningen...


...at løypa var sporløst forsvunnet...


Men vi ga ikke opp av den grunn.
Jeg satsa på at hukommelsen min var sånn noenlunde 😇
(dessuten hadde jeg løypa lagra på TopoGPS ;-)


Så vi labba ubekymra oppover lia.


Den store steinen hadde jeg sett før. 
Tove ga Findus en puff i rumpa, og opp spratt han


...så Tølle og tilsist Tassen 😊


SMIIIIIL, GUTTER!


Fy flate - for en dag!


Lundegutta storkoste seg i det fri, og sikta seg inn mot nye topper


Da vi kom opp på Klypa, måtte vi sette oss ned og nyte utsikten.


TRUGE-SELFIE 😆


Det var hard skare og veldig lett å gå langs toppen av Klypa


Det ble litt disig utover dagen, men flott var det likevel


Denne utsikten ned i Vassfaret 💓


og Tølle, han sto liksom der til pynt, han 😍


Tro det eller ei, men vi kom oss trygt ned gjennom skogen og ned til Godvassreiret.

Solbrille-selfie 😎😎

Vi slo oss ned på trammen, og koste oss med mat og drikke slik som alle helter fortjener 😇


Det er en helt fantastisk beliggenhet på denne plassen!


Kjekt for oss at hytta ikke er i bruk, men synd for hytta. 
Den hadde trengt ett malingstrøk og ei kjærlig hånd, for å si det sånn.


Vi skulle gjerne blitt værende, vi - men tilslutt måtte vi bryte opp...


Skyggene var lange innen vi kom tilbake på spora våre,
 men vi var enige om at det hadde vært en fin tur.


Hundene var nok trøttere enn oss den kvelden. Etter timesvis i laussnøen var ikke det så rart.
Men Tove og jeg ble sittende med strikketøy og skravle, akkurat slik som før.


Og da vi tilsist skulle takke for i dag, fikk vi oss enda en flott opplevelse.


Nordlyset dansa over Bergheimkroken 


Tusen takk for denne gang, Tove!
Disse to dagene med deg gjorde usigelig godt for kropp og sjel.