Stolpetur'n til Dyna

Ferien var ikke over, men etter en doven start på en gråværsdag, vi dro heim fra Orrebu på mandag.

 Findus skulle på hverdagslydighetkurs hos Emma igjen, og det gjorde godt med en dusj først.

På tirsdag var det strålende vær igjen, og jeg lengta til fjells!

Valget falt av en eller annen grunn på Dyna. 

Grunnen var rett og slett Stolpejakt…og at det var lenge siden jeg hadde vært der.

Turen begynte fra Grønhovd, og stolpene sto tett i tett innover fjellheimen

Det var tett i tett med bekker og våte myrer også.

Tørr sti - våtere sti! 

Jommen sa jeg smør 😅

Jeg tipper det var hipp som happ, og lot det stå til.

VÅT STI

Det er mange båthus rundt Holmevatn

Holmevatn

Heldigvis var det varmt og godt i sola

SmåTassene hadde ingen betenkeligheter, de 😅

Over noen av bekkene var det faktisk bru!

Svartevatn

(Bildene er lagt inn i riktig rekkefølge, og det er igrunn ikke så mye å si…men det kom noen bannestrofer innimellom😅)

VÅTT - VÅTERE - VÅTEST

Delvis skya - helt greit turvær

Jeg som lengta til fjells! 

Jeg har gått til Dyna flere ganger, men kunne ikke huske at det var så mye skog og myr

Den høgeste toppen er Dyna 1212 moh, vi kunne jo ikke gi oss før målet var nådd.

SmåTassene tørka seg i reinlav

 

Før vi kryssa neste bekk…

Her kunne vi se skikkelige fjell i det fjerne  - Skogshorn!

Stolpene het enten Bekk eller Stikryss …eller noe i den duren 

Jeg blei på en måte litt lei 😳 sjøl om jeg nå ser at det var ganske fint!

Det var ganske langt fra Grønhovd til Dyna…

Men etter druge 9 km kunne vi slå oss ned på benken, og da var vi skikkelig sultne!

Det går tre stier til og fra Dyna, vi valgte den såkalte Rypeleggen på tilbaketuren 

Noen blir aldri lei 🥰

Stiene er velbrukte, men vi møtte bare to mennesker på turen.

Skjønner egentlig at folk velger å gå andre steder nå…der det ikke er så vått

Men det er overraskende mange som har gått etter stolpene her i løpet av sommeren

Det hadde ikke vært så lett å gå her om det ikke var sti - her hvor vierkjerra vokste tett.

SmåTassene fikk springe litt «fri» med langlina på slep, her hvor det var så oversiktelig

Litt rypebær her og der

Og to veldig fine lundegutter 💙💙

Den ene med en snau flekk i panna…

- og den andre mangler fremdeles pels der hvor hudbiopsien ble tatt 

Og vi gikk og gikk…



Forbi Svartevatn igjen… 

Jeg tipper det er fisk i Svartevatn, sjøl om navnet tilsier noe annet. 

Så kom vi tilbake til gapahuken Håkonbue ved Holmevatn. 

Her kan hvem som helst benytte seg av både grill og tak over hodet, mot ett lite bidrag. Og det sies at det skal være fisk å få 

Småtassene åt opp nista si og var straks klare til å gå videre

Bare tre km igjen, men de var tunge og skrekkelig VÅTE.

Jeg var glad jeg hadde droppa å gå til Skurvenatten for å logge noen lusne, svarte stolper…

Flere våte myrer… 

Det tok flere dager før skoa mine var tørre etter denne turen! 

Holmevatnet er stort 

Sola gikk ned, og det begynte så smått å mørkne 

Stien var godt merka til Gapahuken, men jeg tar neppe turen om igjen - ihvertfall ikke før det har vært langvarig tørke! 

Eller kanskje når snøen har lagt seg 😅

Tilbake til Grønhovd. 

Jammen er det mange store hytter der også.

De gamle setrene så falleferdige ut, men om jeg kunne velge mellom gammel og ny, hadde jeg valgt en som denne.

 

Det var tirsdagstur'n sin, det. 

På onsdag blei det Hemsedalstur med Elin og co💃💃🐕🐕🐕

Søndagstur til Suluvatn

Som så mange ganger før, starta turen ved Strøsdemningen. 

 

Det er heller ikke uvanlig at det er fint vær når vi skal på Vassfartur

Men fordi det garantert var søkkvåte myrer, utsatte vi våte-sko-problemet, og begynte å gå på veien nedover.

Det har nesten blitt en vane å svippe oppom Flathaugskogshytta også

Det har virkelig blitt ett veldig trivelig sted. Jeg syns det er helt ok at noen tar på seg jobben med å gjenskape gamle kulturminner når det gjøres på denne måten. Veslestuggua og fjøset fra Søre Skimten i Hedalen gir ett godt bilde av den gamle Flathaugskogshytta med stall, slik det var en gang for lenge siden.

Det gjør det litt enklere å se for seg livet til tømmerhoggerne som holdt til her inne i ukesvis om gangen, langt fra kjerring og unger.

Vi fortsatte nedover vegen igjen, og Småtassene fikk springe foran oss i langline. Selvfølgelig spratt de opp på den store steinen likevel, slik som de bruker å gjøre!

Siden Bjørn var med, fikk han gjøre nytte for seg som fotograf 😅

Vi tok sjansen på å følge den gamle, rødmerka stien gjennom skogen, den siste stubben ned mot Suluvatn. Det var en ny og spennende variant for’n Bjørn

Ingen vart våte på beina!

SULUVATN

Jeg tar alltid noen ekstra djupe magedrag når jeg kommer hit. 

Bare suset fra fossen i Buvasselve hørtes

Den som ikke får ro i sjela her, må være hakkande gal.

Bjørn slengte seg ned på den store steinen, akkurat slik som Tove bruker å gjøre 

Suluvasshytta var også ment for tømmerhoggere, tror jeg - men det står ingen stall her. Bare ett stort båthus og en liten utedass. Så jeg vet jo egentlig ikke historien bak denne plassen .

Rogna har kasta bæra sine i den grønne mosen.  Bladverket hang på og var fremdeles grønt. 

Pussig, igrunn! Bakvendt - men dekorativt!

Det ble tatt enda noen bilder før vi begynte på heimvegen 

Vi bestemte oss for å gå stien oppatt. 

Det så ut til å være tørt og fint, men det ante oss at det var våtere lengre opp

Men det er mye koseligere å gå på stien, så det fikk stå sin prøve 

Elva var stor, større og striere enn jeg noengang har sett den, 

Myrene var selvfølgelig søkk våte, og det er mye myr langs vassdraget 😅

Det heter ikke Vassfaret uten grunn!

Herrant elva like stille som ho alltid gjør, og graset var irrende grønt og frodig.

I Norge er det ca 30 000 kvadratkilometer myr, omtrent 9 % av det totale landarealet

Tunga rett i munnen…

Disse to spratt fra stein til stein og hadde sin største moro 

Våte sølelabber med gripe-tak 😊

Det var rett før Mathisen satte seg fast, men hva gjør man ikke for fotografen?

Det var liv og røre i Strøselva

De gamle murene står støtt. Men en kan se for seg den brutale behandlingen elva ga tømmerstokkene i starten av sin ferd mot Branes - i hine, hårde dager

Jeg er glad i skogen, og håper den får stå i fred nå

Det sto flere hus for tømmerhoggere langs vassdraget.

 Litt synd at ikke denne plassen blir satt istand igjen, sånn for syns skyld. 

Det var som om elva kokte.

Lyden var øredøvende 

Jeg har aldri sett Høgfossen så vill! 

Den er steinete og bratt, den siste stubben opp mot Strøen. Lettere å gå opp enn ned 

Det herska ikke akkurat fred og ro på på Bloksberg, men det ser idyllisk ut på bilde likevel

Jeg tror vi hadde att litt niste, ihvertfall en kaffekopp - og benken sto jo på plass, så…

vi slo oss ned, akkurat som vi alltid har gjort 😊

Takk for turen, Mathisen!