Drømmepinse

Det har jeg hatt, nemlig. Selv om jeg jobba både fredag og lørdag, føles det så absolutt som om jeg har hatt en liten ferie og det bærer kamera preg av…

Det var lettskya og veldig, veldig varmt på søndag. Jeg blir litt tafatt i varmen, og det tar tid før jeg orker å finne på noe som helst – men noe MÅ jeg gjøre. Jeg orker ikke å sitte rett opp og ned heller! Tilslutt spurte jeg nabo Inger om vegen til Siggeset var kjørbar, og da fikk jeg beskjed om at det var bare å kjøre i vei.

Så gjorde vi det da, Nalle, Tassen og jeg

Ser dere hva jeg ser???

Den vesle kyllingen peip og var så redd, og prøvde desperat å komme seg opp skråningen. Røya var også i villrede, for det viste seg at ho hadde unger på begge sider av vegen. Da jeg gikk ut av bilen for å ta ett bedre bilde, kom ho imot meg og spilte både syk og gal.

Det var nok best å la den lille familien være i fred – og jeg var veldig takknemlig for å ha fått ett lite innblikk i ett av naturens under.

Neste stopp Siggeset – og deretter strake vegen opp til fjells!

På Jordesmyrnatten var det frisk luft i massevis!

Nalle kunne nok gjerne liggi her resten av dagen og beundra utsikten, men Tassen og jeg ville videre..

Vi tok den raskeste og bratteste vegen ned fra varden, og endte opp ved de mjukeste multemyrer.

Vi gikk fra topp til topp

I bakgrunnen ses “baksida” av Piken (Jordesmyrnatten – kjært barn osv..)

Det blåste forfriskende!

Utsikt ned mot Hallingdal, vesle Rakketjern og Grisetjern…

Nede i Bødalen gikk sauen og beita. Trygt og fredelig.

Ringen er slutta ved Rakketjern.

Og som ved ett trylleslag…satte regnet inn kl 18 – akkurat som Yr hadde sagt!

Dagen i dag skulle bli skikkelig varm, i følge de samme værprofeter.

Hvordan vi kom oss opp bakkene fra Bukollplassen, er nesten ett under – men opp kom vi!

Og da tok Nalle ETT BAD (ett lapphund-bad)

Turistforeningen har heldigvis laga ei bru over bekken, så vi andre kom oss tørrskodde over.

Etter ett par km, nesten rett opp - var vi inne i Ytre Vassfaret landskapsvernområde.

Vi tok ei lita pause ved Trollfossen, før vi fortsatte videre oppover.

Vi fulgte stien forbi Trollfosstjern og opp til Nedre Prestegardstjern

Da var det stopp!

Vi tok ikke sjansen på å vade over.

Dessuten var det snøfonner her – og alt vi kunne ønske oss, egentlig!

Forventningen var stor, da Bjørn rigga fram primusen

Vi er neimen ikke vane med slik traktement på tur!

Kaffen som blei servert smakte fortreffelig, og jeg sa ikke nei takk til ei grillpølse eller to, heller.

Nalle og Tassen spiste opp ei prøvepakke med ProPlan – perfekt turmat for firbeinte. Pluss at de fikk litt av brunostskive-nista mi…

Etter ei lang pause, var vi klare for retretten.

Da kunne vi virkelig nyte Trollfossens ville kast nedover, fra sidelinja..

Vilt, vakkert og vått!

Lukt og lyd kan ikke beskrives, dessverre. Men synet kan nyyyytes.

En helt fantastisk plass på jord, dette her.

Og sannelig fant jeg min 13. cache, mens gutta venta tålmodig…

Så fortsatte vi sakte videre nedover.

SE SÅ FLOTT!!!

Her kunne man så absolutt ta seg dusj, om man liker iskaldt og friskt fjellvann.

Det var stort og mektig, en helt fortryllende trollfoss.

Ja, ja, alt har en ende.

Stien fortsatte forbi Fjellandvollen, og nedover og nedover.

Jeg var sterkt frista til å ta turen oppom Bukollen.

Men det var langt på dag allerede, og fornuften (les: Bjørn) sa at det nok var best å slappe av på verandaen hjemme med spekemat og ei kald øl…