På ville veger igjen.

Onsdag

Vi tok oss som vanlig tid til en kaffekopp på morrakvisten, før bikkjene fikk frokosten sin. Vi slurva med vår egen morgenmat, men smurte ei lita nistepakke, sånn for sikkerhetsskyld. Så kjørte vi avgårde oppover dalen igjen.

Orden i rekkene!

Denne dagen var planen å gå en bitteliten fjelltur, før dagens høydepunkt.
Rummegraut på Bøven!

Jeg veit at Petter liker åpne landskap, men Doffen liker visst også å ha oversikt.



Oppe på Rauddalsfjellet har man oversikt i alle retninger 😅



Stien er brei og fin, og det er tydelig skilting i alle stikryss. Golingene skal ha honnør for god tilrettelegging både sommer og vinter.



Petter var strålende fornøyd, og jammen greide vi å karre oss såvidt over 1200 m denne dagen også.



Rauddalsfjellet 1205 moh!



Været var litt ustabilt, men vi blei enige om å følge stien videre rundt Vesle og Store Grevsjøen.


Dette er ett overraskende flott fjellområde, må jeg si!
Nystølfjellet i bakgrunnen.



Det kom noen regndråper, men vi måtte ta ei pause, om ikke annet så for bikkjenes skyld.

Heily og Tølle tar en blund 💕

De trengte en liten pust i bakken, de søte små.



Dette skulle bare være en liten tur, så jeg hadde ikke tatt sekken ut av bilen engang, og jeg angra litt på det...
Men men, som man reder, ligger man.



Stien var som sagt godt merka, og takk og lov for det. Ellers hadde det vært nesten umulig å ta seg fram gjennom vier og briske-kratt.



Det lå planker over de våteste myrene, og stien snodde seg elegant tilbake til Søreli-Nystølen
😊

Bøven Fjellstugu.
Tidligere het stedet Ellingsæter Sport og Turistsenter, men nå har nye folk tatt over og gitt stedet det eldste navnet tilbake.
Og maten er mye bedre enn den noensinne har vært, for det er Sissel som står bak grytene. Ja, jeg tror nesten ho står bak det meste her 😉

Det var forresten her Tove og jeg camperte for noen uker siden, og jeg tror vi kommer tilbake om ikke så altfor lenge.



Beste grauten, ever!



Heimturen tok vi om Skrikkarvollen, Store Bukfull og deretter beint mot Hølera. Da kom vi innpå vegen som går langs Høleravatnet og Alketjerna. Rett før man kommer til avkjøringen til Buvasstølan, ligger denne gamle Essostasjonen. Jeg er neimen ikke sikker på om den ligger på halling eller Valdres-sida, men den er utrolig fint laga!
Det vart noen mil på hjul, og kanskje ei mil på beina denne dagen. Magen blei stappende full, så Petter trodde kanskje det holdt med rummegraut for i år...
Jommen sa jeg smør 😆 

Kviledagen

Kviledag, ja - men noe måtte vi jo finne på.

Jeg fikk en god idé, og Petter svarte ja momentant.
Så fylte vi opp bilen med bikkjer og proviant, og kjørte oppover dalen.
Første stopp på Gol.

Det ble nesten bråstopp, egentlig - for de første vi så da vi nærma oss Gol, det var Emil og co. Og når man møter likesinnede, slår man jo av en prat.
Koselig å se dem igjen!

Vi stakk innom Gol bakeri og kjøpte med oss kaker, før vi tok en tur innom veterinæren for å sjekke hundefôr. Vi fant ikke noe som egna seg, men jeg fikk ihverfall resept på Bravetco, flått-tabletter. Jeg har plukka flere flått av Tølle den siste tida, så nå tør jeg neimen ikke ta sjansen på flere "uhell" og dyrlege-besøk med bikkjene på ei stund.
Hos Zoo1-Gol fant vi ett tørrfôr, Canagan Scottish Salmon som Petter "godkjente". Han sverger som kjent kun til heimelaga mat, men jeg velger å ha ett tørrfor også, av praktiske årsaker.
I dag fikk jeg forresten ett annet fôr som jeg hadde bestilt, Purenatural med laks og ørret, også det er ett kornfritt tørrfôr. Jeg har ett ørlite håp om at ett kornfritt fôr vil være gunstig for pelsen til Tassen...

Ferden fortsatte oppover dalen, og da vi kom til Geilo regna det helt vanvittig. Vi kjørte forbi Kikut og Skurdalen, men på Dagali fikk bikkjene ei lita pissapause.
Så satte vi oss inn i bilen igjen, og da stoppa vi ikke før vi ankom Camp Uvdal.

Der var det stille. Merkelig så stille det var...
Var ikke Alejandra "hjemme", kanskje?



Jeg kan trygt si det var ei som blei overraska da vi parkerte ved siden av den innerste campingvogna på campingplassen.
😊

Hundene våre gled rett inn i Alejandras flokk. Selvfølgelig ikke lydløst, men alle var i godt humør.

Kennel Revehjerte er en liten kennel som holder til i Drammen. Alejandra fikk sin første lundehund i 2012, og dermed var det gjort.
💓🐾💓
https://revehjerte.com/om-revehjerte/

Ygritte var det naturlige midtpunkt.
En aldeles herlig lundevalp, som i en alder av fire(?) måneder viser stooor viljestyrke, sjølsikkerhet, oppfinnsomhet og primadonna-nykker.

DRAMAQUEEN -  Ygritte av Revehjerte 💓
Ho gjorde seg skikkelig kostbar, men vi hadde reist langt og ga oss ikke før vi hadde fått en kos.

Det er visst flere som spiser alt de kommer over, og Tølle blei selvfølgelig veldig interessert i den unge frøkna.

En liten og en stor valp...(Tølle fyllte ti måneder i går)



Heily tok plass på fanget, da kakene kom på bordet,
men Doffen led egentlig ingen nød. Petter spiser veldig lite kake 😅

Ni hunder på tur, seks lundehunder og tre noenlunde.
En fin gjeng!

Vi gikk til ett inngjerda jorde hvor vi kunne slippe dem.

Åhh du og du - for en livsglede!

Det endte jo med at alle vart slitne.
Men det var en finfin kviledag.

Takk for oss, Alejandra - og Camp Uvdal!
Vi kommer kanskje tilbake i august,
 ...om ikke lundehundtreffet ble avlyst etter dette 😉