Denne søndagen var siste feriedag, og det regna skikkelig,
men forrige søndag - da var det kjempevær!
men forrige søndag - da var det kjempevær!
Altfor varmt egentlig, så det var jo bare en ting å gjøre.
Komme seg høgt til fjells!
Golsfjellet er egentlig ikke høgt nok, men en tur i disse områdene, innebar lite snø og mange geocacher.
Cachene på Skinnfjell fant vi enkelt og greit, og vi kunne kvile på laurbæra.
Skinnfjell er ikke å finne på kartet, men det er en topp på 1126 moh som ligger mellom Frøysokstølan og Nystølfjellet.
Vi tok ei lang pause, og etterhvert begynte jeg å kjede meg nok til å prøve Planken... Jeg har tatt imot Planke-utfordringen igjen, men har ikke huska å gjøre den hver dag.
45 sek gikk lett som en plett, men nå som vi er oppe i 90, begynner det å merkes 😅
De firbeinte avkjølte seg i snøfonnene på opp og nedtur,
og de fikk slukket tørsten i en klukkende fjellbekk.
I bakgrunnen ses Skinnfjell, litt av stølsområdet, og Tove på jakt..
Vi ankom Ellingsæter sport og turistsenter, litt før halv fem - akkurat tidsnok til å få en porsjon hver av Sissels fantastiske rummegrøt!
Stedet har fått nytt navn, dvs ho har tatt tilbake det gamle navnet BØVEN Fjellstugu, og her serverer ho de lekreste retter, hovedsaklig kortreist mat fra lokale matprodusenter i Sør-Aurdal.
Ho ordna samtidig med overnatting til oss i ei av hyttene på plassen, fantastisk service der, altså 😉
Etter at vi hadde forspist oss på rummegrauten, og flytta inn i hytta med pikkpakket vårt, måtte vi ut å gå for å synke maten.
Vi kjørte inn i Bjødalen, og fant stien som går opp på Bjødalskampen.
Gud hjelpes seg, det var bratt i starten!
Etter den første km med stigning rett opp, det føltes ihvertfall slik i kveldssola, gjorde det underverker med avkjøling i snøfonnene.
 |
| Utsikt mot N. og S.Fjellstølen i Valdres |
Vi slo oss ned og hadde en fin stund - UTEN niste 😜
Cachen fant vi også, sjøl om det fremdeles hang igjen noen korona-restriksjoner...
Vi gikk tilbake i retning Hallingdal.
Snøen bar, og det var en sann fryd å gå.
Sommerkvelden var så fin!
Så tidlig på sommeren er ikke myggen særlig plagsom engang.
Ei deilig tid.
To timer seinere, satt en litt sigen gjeng utafor hytta.
Tassen holdt vakt, enda vi hadde campingplassen helt for oss sjøl :)
Alle sammen sov godt natta igjennom, vi sov litt for lenge, egentlig
- men vi kom oss omsider ut på tur igjen.
Første stopp var Reinli stavkirke.
Der fant vi en cache, før vi gikk rundt og beundra bygget.
Men det var grusomt varmt - og vi måtte videre.
Vi kjørte opp i Stavadalen og tok en liten svipp bortom Nordre Fjellstølen,
før vi satte kursen mot Søre Fjellstølen og ett fjell med ett artig navn..
før vi satte kursen mot Søre Fjellstølen og ett fjell med ett artig navn..
Stien begynte øverst i ett nytt hyttefelt, og det var lett å gå.
Heldigvis lå det litt snø her også.
Og vi tok pause i hver eneste en...
Tove lagde snøengler 😇
Makalausfjell minna litt om Blåfjell, syns jeg da. Småkupert og fint.
Vi kikka såvidt inn i varmestua, men ei snøfonn var akkurat hva vi trengte..
Det var ikke mange grantrær der oppe, men i en av dem hang cachen.
Ett ypperlig gjemmested.
VAAARMT!
Og vi tok det som vanlig veldig med ro.
En kjempekoselig liten tur, dette her - men en elendig varde 😳
Turen tar etter sigende en time hver vei, men vi brukte sikkert to.
Og så hadde vi sikkert en times pause på toppen.
Slik gikk no den dagen 😊
Utsikt ned i Stavadalen.
Gutta lukta snø, så det vart en snarveg ned fra toppen
- med Tove hengende i stroppen
Turen var belønna med bare en cache. Men det var strengt tatt pga den vi skjønte at dette ville være en fin tur.
Vi var varme og akkurat passe slitne, innen vi kom tilbake til bilen.
Kjøreturen heimover begynte.
Ved Aurdal kirke fant vi en cache, og jeg kom til å tenke på ei skillingsvise jeg kunne en gang. Utrolig hva man kan google seg fram til...
- I Aurdal i Valdres der kom jeg til verden og lykkelig var jeg til jeg kom på ferden,
- da ble det kun sorg og bekymring for meg, og snart jeg befant meg på villfaren vei.
- Kun ni år jeg var da jeg ut måtte drage og søke mitt brød og et husly oppdage,
- de viste meg fra seg på mangen et sted, og hadde de visst hva jeg sørget og led.
- Jeg kom kun til verden for fattig at blive, det vil jeg for alle på jorden nedskrive,
- og ondt har vi hatt det fra vi var små for ute på veiene måtte vi gå.
- Min moder hun var av de bedre mennes piker, og vakker hun var og hun er holdt stor smiger,
- men falskhet på jorden som slangen seg snor, thi hun ble bedragen i elskovens flor.
- I verden jeg vandrer nu alltid så ene jeg har en sykdom så jeg ei kan tjene,
- og derfor jeg vandrer og søker mitt brød og det må jeg gjøre til jeg segner død.
- Blant Gudebrandsdalsklipper jeg har nu mitt hjemsted, hvor høyderne ut over dalen seg hvelver,
- og elven seg skummer og fossene går, og her har jeg vært på det femtende år
- Jeg går her i verden til ingen manns nytte, men vandrer omkring i fra gårder til hytte
- thi den som i verden uskyldig han går han kaster bort sorgen og kronen han får.
- Jeg haver omvandret i bygder og byer, men jeg var beskyttet av Han som oss styrer,
- og Han har meg fulgt båd på sjø og på land og følge Han vil til jeg havner hos Han.
- Jeg har nok prøver på sjøen at være og der var der venner som jeg holdt så kjære,
- og aldrigen glemmer jeg livet om bord før jeg i min kiste nedsenkes i jord.
- Mitt navn vil jeg skrive, Marie jeg heter og snart har jeg været på alle Norges steder,
- men alltid omvandret i uro og sorg, men jeg skal få hvile i himmelens borg.
Valdres-Maria levde på 1800-tallet og skrev mange viser om sitt tragiske liv. Ho hadde epilepsi, så ingen torde å ta henne i fast tjeneste for de trodde det var en sinns-sykdom. Marie døde bare 53 år gammel, og blei gravlagt på Ringebu kirkegård.
Tilbake til nåtida, og her satt altså vi...
Vi var utrolig nok sultne igjen!
Dermed endte vi opp i Valdresbyen Fagernes.
Etter mat og dessert, var vi klare for en rusletur i byen.
Det var jammen koselig det også!
Man skulle ikke sove bort sommarnatta!
Men til slutt måtte vi si farvel til Valdres og komme oss heim.
Vi hadde hatt en kjempefin tur, igjen.
http://lapp-is.blogspot.com/2020/06/fortsatt-til-fjells-valdres.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar