Ein feri’ kan kji vara evig -

men sjøl om den varte bare ei uke, blei det en uforglemmelig drømmeferie – akkurat slik som jeg håpet på. Sola dukka opp etter mange ukers fravær og jeg fikk deilige skiturer aleine med hundene, tilogmed i Vassfaret!!!

Været ikke var det beste da vi dro opp til Fagerhøy fredags eftan – men jeg visste at helga kom til å bli bra

Myking er littt sånn western-aktig…

Og Fagerhøy høyfjellstue er noe helt for seg selv!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg fant dette “skiltet” på facebook, og det passer så innmari bra på Fagerhøy… Her er både hunder og folk velkomne, så dette har blitt det naturlige møtestedet for “Hildes omreisende lapphundskole”. Denne gang blei det bare Gry, Kristin og meg (og selvfølgelig Milli, Leo, Nalle og Tassen)  Marianne skulle vært her slik som sist, men ho var dessverre sjuk.  Av Parvovirus, av alle ting. Jeg trodde Parvovirus var slikt som bare hunder kunne få, men Marianne er jo ett ekte hundemenneske, så da så.

Ja, ja. Vi måtte jo gjøre det beste ut av helga likevel, så etter at vi hadde installert oss på hvert vårt rom med hundene våre, møttes vi til middag.  Sååå forventingsfulle.

For maten her – ja, den er fantastisk!

Kveldens meny besto av soppsuppe m brød, laks m sitronsaus, pasta og grønnsaker, og dessereten…. Det var det beste vi noensinne noengang hadde smakt; hjemmelaget hvit sjokolademoussê med bringebærsaus

Vi forspiste oss!

Etter en bitteliten luftetur med bikkjene, bare det rett inn på rommet og i seng. Nalle i Tassens seng….

Det var ett voldsomt uvær den natta. Selv om sengene er aldri så gode på Fagerhøy, blei det ganske lite søvn på alle sammen. Men lørdagen opprant med knallblå himmel.

Vi spiste frokost og lagde oss nistepakker, før vi kjørte de 25 min. ned til Låplassen.

Hundetrening!

Marianne er instruktør i “din beste venn”, og denne gangen hadde vi jo egentlig leid inn henne som instruktør. Men uten henne, ble det til at vi trente på litt forskjellig. som vi følte behov for. Hilde var jo også der, så vi var på trygg grunn likevel.

Tassen var på veldig trygg grunn

Berit kom og serverte snipp i pausa… Åhhh, kan man bedre ha det?

Og Hilde, ho har blitt Tassens beste venn

Vi avslutta dagen md noen fellesøvelser, her har vi felles-sitt

-og her felles-dekk med Tassen, Nalle, Ebbie, Pia, Milli og Leo på rekke og rad.

Etter kosing og klemming, og stor enighet om nytt treff snart, dro vi opp til Fagerhøy igjen…

Denne kvelden sto det løksuppe på menyen. Deilig, hadde aldri smakt det før. Og middagen besto av lykkelig lam fra Myking – som jeg spiste med voldsom appetitt! Fløtegratinerte poteter, utmerket saus og tilbehør - jeg åt til jeg trudde jeg sprakk. Jeg som trodde jeg ikke likte sau engang….

Og desserten denne kvelden, var hjemmelaga vaniljeis med varm bjørnebær…

Vi prøvde å være sosiale etter middagen, og samla oss på rommet mitt. Akevitten blei satt fram, og vinflaska åpna. Vi holdt det gående like til 21.45. Da takka alle for seg.

Søndagen kom, og etter frokost, bar det ut på tur. Ut på rusletur i skiløypene

Vi passerte Mykingbrøtet og vel så det, innen vi snudde.

Det blei en tur på nesten 5 km, og vi rakk tilbake akkurat som avtalt innen klokka 12. Oppgjør og avskjed, og Kristin og Gry dro til Vestfold igjen.

Oppholdet på Fagerhøy kosta 1890,- akkurat som sist. Vi var like fornøyde som sist, og vi kommer garantert tilbake hit!

Jeg hadde fortsatt ferie og god tid, så jeg kjørte inn til Grønhovd, og la ut på ski derfra.

Nalle og Tassen leste det med liten skrift, mens jeg tok meg tid til å studere løypekartet nærmere. (Det viste seg Gry, at det var klokt å snu)

Vi gikk en runde på 6-7 km. Været var ikke det beste, og trekkhunden Nalle fungerte overhode ikke, før han skjønte at vi var på hjemvei.

Tassen ser ut til å være full av krutt og krefter bestandig, han – men jeg skal si det var to som var overlykkelige da vi kom heim! Etter en liten raserunde og noen “grassruller”, blei de liggende rett ut resten av dagen. Tilogmed Tassen.

Snipp, snapp, snute – så var ferien ute!

Det blei jobbing hver dag denne uka, men jeg har hatt overskudd til mer enn som så. Og rokken har surra hver kveld.