Når jeg kommer heim fra jobb, er det to som er skrekkelig glade. Ei kosestund på gulvet er obligatorisk, deretter følger matlaging eller en tur. I går blei det en tur, før mat. Skogsturen blei mye lengre enn beregna, slik som den ofte blir når det er så fint som det var i går – og middagen blei nesten det man kan kalle nattmat.
Middagen var altså den biffen jeg nevnte i forrige innlegg…
Som alle sikkert forstår, er ingenting så deilig som å strekke seg ut på sofaen etter en slik dag…og jeg er en livsnyter. Jeg lå på sofaen og lada opp litt, før jeg skreiv gårsdagens blogginnlegg, og så stupte jeg i seng etter ett lite glass vin.
Idag blei det hektisk.
Ullf og Ludde skulle være med til Gol for å få den andre sprøyta si mot pelsmidd, før arbeidsdagen min begynte. Det gikk helt greit, og veterinæren var blid og fornøyd. Jeg liker henne
“Marerittet” starta altså før vi dro til Gol…
Jeg sto tidlig opp, og hadde egentlig god tid til både det ene og det andre. Kaninene fikk frokost, de får alltid påfyll av pellets samt ei lita gulrot eller en tørr, liten brødskalk eller noe. Og så fyller jeg opp vannflaskene og stapper inn litt høy. Det tar ca ti minutter.
Så går jeg ned til kyllingene, de må jo få litt snadder til frokost de også.
Det var da jeg fikk sjokk.
TO KYLLINGER VAR SPORLØST FORSVUNNET!!!!
“HVEM HAR SPIST OPP KYLLINGENE VÅRE?”
Det var sjølvaste Sjefshøna og den kvite venninna hennes som var borte!
Åtte forskrekka kyllinger satt inne i buret sitt og kom ikke pipende mot meg, slik som de pleier.
Uansett hvor mye vi leita, fant vi verken hønsemøkk eller ei einaste lita fjør inne i kriserommet eller utafor hønsehuset. Jeg leita fortvila etter de to villfarne så lenge jeg kunne, før jeg motvillig måtte reise til Gol. Bjørn fortsatte å kikke etter dem.
Det er ett mysterium hvordan de to 1 mnd gamle rømlingene - først har greid å komme seg gjennom nettingen inne i hønsehuset og ut til kriserommet, og deretter ut gjennom glugga høgt oppe i døra.
Vi leita nede på jordene i kveld.
Da fikk Nalle og Tassen øye på en liten fugl, men det var ikke vår…
Vi leita høgt
Og vi leita lågt.
Og høgt igjen.
Og jeg lokka - tuppa-tuppa-tuppa…
Nå har jeg gitt opp håpet om å se dem igjen.
10 kyllinger har blitt til 8, og så på denne sørgelige måten, da
***
Heldigvis, på denne begredelige dag – fikk jeg gode nyheter fra Hønefoss Dyrehospital.
Tassens giardiaprøve var negativ – ingen tegn til smitte!
Jeg skal ta en prat med veterinæren på fredag, for ett eller anna rart er det i magen på Tassen, ellers hadde det ikke vært blod i avføringen. Men veterinæren beroliga meg med at det var ikke finni noe skummelt, så dette lar seg fikse. Svaret på testen tok tre dager – mot tre uker forrige gang. Noen har gjort jobben sin!
I morgen tar vi oss en liten timeout
OPPDATERING:
UNDER HAR SKJEDD FØR
de villfarne har vendt tilbake!!!
Og jeg sitter målløs og kan ikke fatte hvor de to rømlingene har vært…
Hurraaaaaa!!! for både Tassen og de usylige hønene :) Huff ikke moro det der å innse at de er borte. Godt de dukket opp igjen. Lurer på hvor de hadde gjemt seg?
SvarSlettØnsker deg en flott 17.mai-helg.