En exellent ferieuke

I mine unge år var vi ofte i Hemsedal. Mor mi kommer herifra, og vi var her i nesten alle ferier og i mange, mange helger i løpet av de åra. Men vi gikk lite på tur den tida, og jeg har alltid vært nysgjerrig på hvorda det egentlig ser ut bortenfor sol og bakenfor måne, eller noe slikt...

Ershovd-tjednan.

Nalle, Tussi og jeg leide oss ei hytte ett par dager denne uka, og da ble det fjellturer igjen!

Det sto rein på nesten hver eneste topp, men det var en bukk som var ekstra nysgjerrig på oss. Han fulgte med på rundturen innover mot Raudberg. Han sprang så vatnet spruta i myrer, og småstein spratt på fjell – ett fantastisk flott bukkeritt!

Tussi var litt skeptisk i førsten, men etterhvert fulgte de den bare med øynene – og snuta.

Det krydde dessuten av lemen, og de var faktisk mer interessante enn rein...

Jeg åt fem-seks multer, Nalle åt tre lemen - og gudene vet hvor mange de greide å kverke. . .

Vi hadde perfekt vær på hele turen, men jeg såg uværet nærma seg fort da vi begynte på nedstigningen. Vi nådde akkurat fram til bilen før regnet satte inn for fullt. Flaks!

De gikk i bånd hele vegen, men de ble slitne og fornøyde av å bruke alle sansene sine den dagen.

Utpå kveld kom Vesle-Gommo og blei med på en liten kveldstur. Vi gikk deler av den gamle Konge-vegen, før vi gikk bortom "Rjukande Foss".

 

Morgenen etter ble jeg vekket av kubjøller og rauting rett utafor hyttevinduet – og strålende sol!

Det var bare å kle seg og komme seg ut.

Harahødn var målet - "En veldig flott tur i høyfjellsterreng. Litt steinete, men det er en spennende egg å gå langs. Litt krevende tur -  ca 450 m stigning - ca 3 km en vei -  beregnet gåtid ca 3 timer"

-og Harahødn nådde vi :)  1581 moh, og ganske bratt på slutten. Jeg fikk noen småsvimle nederlendere til å holde Nalle og Tussi mens jeg tok bildet :)

Ingenting å si på utsikten her, men vi tok oss ikke tid til å studere den så nøye...

Da regnværet nådde oss, var vi heldigvis kommi ganske langt ned. Sola titta fram igjen etterhvert og vi var tørre da vi satte oss inn i bilen og kjørte inn i Hydalen...

Det er en fantastisk flott fjelldal – som vi garantert må tilbake til!!

Nalle og Tussi lå utafor campinghytta og kvilte, mens jeg vaska meg ut. Jeg må si jeg var ganske så stolt av dem, de bare lå der uten en lyd mens folk gikk forbi!

Vis fullstendig album

Torsdag fikk vi besøk av to småjenter, som var veldig glad i hunder!  De ble børsta og stelt, og Tussi fikk leike med ball alt ho orka og vel så det den kvelden :)

Fredagseftan var vi framme i Biri, og tradisjonen tro – kveldsturen ble gått i flokk og følge fra Furuodden til Biristrand Camping og tilbake igjen.

 

Så var Dagen der. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å stille den pelsløse Nallen min, men plutselig sto vi der i ringen sammen med tre andre i åpen klasse. Lappejentas Japp (Jarek) skulle vært her, men han kom ikke, og det kan vel vi være fornøyd med kanskje – misforstå meg rett.. Nalle lot seg heller ikke affisere av Schanderulvens Sarek som sto på sidelinja og fulgte med, og alt gikk vår vei!

Dommeren het Per-Erik Wallin og kritikkskjema lød som følger;  Hannhund med særdeles vakker hode. Herlig bredd i skallen, velbalansert. Lagom stora ører. Bra øyeform og farg. Bra neseparti. Velkroppad. Bra benstilling. Bra mellomhand og tasser. Rør seg ok fra siden. Noe tåvid foran og bak. Hastrang bak. Herlig pels. Vennlig temperament.  Exellent, konk 1, ck og res.cert!

Er det rart vi ble strålende fornøyde?  :)

Jeg var dessuten meget fornøyd med å ha fått med meg Wilma og Monica til Biri i år. Lokkemiddelet var at jeg skulle stille Wilma... og som sagt – så gjort. Alt så lovende ut, helt til den godeste Wilma plutselig nekta å samarbeide mer.. ho nekta å vise tenner til dommeren, og ikke snakk om at jeg fikk lov til å vise dem heller. Wilma ville heller bli klødd på magen. Det har vel aldri tidligere skjedd foran en dommer?? Ikke så rart ho fikk flott kritikk tross alt, ho sjarmerte jo alle ;)

Stine og den selvsikre Frost gjorde det som vanlig strålende i ringen. Det er så moro å følge dem!

Og så vesle Tussi, da :) Selvfølgelig Exellent på henne også  (og Very Good på Roger'n ;)

Her sitter deler av en munter heia-gjeng. Det må jo bli topp stemning både i og rundt ringen med slike folk og hunder tilstede :)

Men at det blir litt slitsomt i lengden - det kan ingen komme fra... Det var godt å komme seg tilbake til Furuodden etter en lang og varm dag på utstillingsplassen. Utpå kveld samla det seg ganske mange ved hytta til Mona, det ble en kjempekoselig avslutning på en meget vellykka dag.

Idag sov vi lenge! Ikke no' stress. Vi rusla en tur langs Mjøsas bredder, mens vi skravla om løst og fast. Tre brune FL; Nalle med søster og datter, og vår alles kjære Wilma :)

Hytta er vaska, og avskjedstunden er nær...

Tussi med familie ble igjen, så godt likte de seg på Furuodden!

Dermed er denne ferieuka over. Nalle har liggi rett ut siden vi kom hjem, og jeg antar han drømmer om den ene eller den andre...