Gjestene i Olabu.

Nina og jeg hadde avtalt å treffes i løpet av sommerferien hennes. Jeg dro på jobb som vanlig på mandag, men vi var enige om at ho skulle komme tirsdagskveld – jeg har jo vanligvis fri onsdag og torsdag. Mandagskveld fikk jeg melding fra Hanne. Ho og Thea hadde ferie og de kunne tenke seg en tur oppover dalen. De lurte på om de kunne stikke innom en dag!

Tirsdag fikk jeg melding fra Nina – kjøleskapet er fyllt opp, vi griller når du kommer fra jobb.

Det kunne ikke blitt bedre.

Monica og Wilma måtte selvfølgelig komme og hilse på damene og Charlie! Gutta hadde ett uforberedt sammentreff, og måtte dessverre holdes avskilt resten av kvelden, men de fikk kose seg med damene på skift. 

Vi hadde hørt om Ninas evner som grillkokk, så vi satte henne igang. MYE MAT, og det smakte fortreffelig. Bjørn fikk restene da han kom heim fra jobb, og jeg har sjelden sett en så sliten og fornøyd arbeidskar.

Onsdagen fikk en noe grå start. Nina hadde underholdt de andre i Olabu med diverse sovelyder, men etter en frokost i det grønne – var det en opplagt gjeng som tok turen ned til Flå og Vassfaret Bjørnepark!

Vi gikk og vi gikk. Her beundres setra, og de tre bukkene bruse. Ved nærmere øyesyn, så ligger det faktisk ett digert troll under brua! Spennende tillaga.

ULV - ULV

Det er fire unge ulvetisper i parken. De kom snikende fram da dyrepasser'n lokka med rått kjøtt. Likevel var de veldig sky, og gjorde seg nesten usynlige slik de "svevde" lydløst gjennom skogen. Man kunne aldri vite hvor de var, eller hvor de dukka opp i neste øyeblikk. Fasinerende!

Grisene derimot - de hørtes, og de likte å bli klødd i grisebusta si.

Elgene var også veldig nysgjerrige og tillitsfulle, men obs – det er bakbeina som er skumle. . .

Lille Thea var vel parkens yndigste :-)

Nina fikk ett "bur" for seg selv, mens vi andre venta på det som viste seg å være Verdens beste hamburger!

Men dette er altså en BJØRNEPARK. Likevel hørtes det nesten ett gys i forsamlingen, da de fire søskena kom til syne høgt oppi berget. . .

Noen løp ned mot der vi sto...for ett syn!

Han her satte seg ned rett under oss og småflørta. Kjappe små øyekast direkte mot hver eneste person – og alle smelta...

Hva tenker han på, mon tro??

Klør det, så klør det iallefall. . .

De sto på to, og de viste hvor fort de kunne klatre. Imponerende dyr – som slettes ikke ser farlige ut!

Men vi sto jo på trygg avstand. 

Tid for en liten pause i det idylliske "Vassfar-tunet".

Nina tok seg en liten tur på egenhånd. . .

Geitene var SÅÅÅ glade for å se henne

Nina måtte bortpå å klappe på denna fyren også.

Vel hjemme var det noen som var veldig glade for å seg oss. Gutta fikk som sagt være ute på skift, men etterhvert bant vi dem i hver sin ende av hagen – og det gikk veldig fint. Ikke noe bråk der i gården! (bare når det kom biler, folk eller lignende forbi)

Charlie fikk en liten "tannpuss", denne skrapa fjerner tannstein effektivt!

 Så var det kveldsturen, da. . .

Stedvis litt vanskelig å ta seg fram på stien. . .

Ja detta var altså Masteløypa på Bergheim, mine damer :-) Ikke akkurat en slik kveldstur de hadde forestilt seg, er jeg redd. Nina og Charlie var dessuten fullt bedekket av ekle Burot-frø.

Men "vi" fant da noen fine kantareller og piggsopp oppi lia, så alt i alt var det en vellykka kveldstur, og en fin avrunding på en Anderledes-dag.

ps. Nina hadde dessuten kjøpt "snorke-spray",  så alle såg fram mot en god natts søvn.

 

Fortsettelse følger...