Gubben kommenterte tørt, etter innlegget fra forrige helg, at jeg tydeligvis ikke hadde mye til overs for Golsfjellet.
Lørdag ville jeg prøve å gjøre noe med det.
Jeg var ferdig på jobb halv fem, og deretter bar det opp på Golingsfjellet. Jeg har jo skimta noen fjell i det fjerne, når jeg har kjørt rv 51 fra Gol til Leira.
Klokka var nesten 17.30 innen jeg fikk parkert bilen, og vi kunne begynne på den blåmerka stien mot Nystølvarden.
Det hadde vært en kokvarm dag, og Nalle tok mange gledesruller underveis.
Stien var godt merka, og det føltes som om vi svevde innover.
Vi nådde toppen uten å se en eneste sjel.
Det blåser alltid friskt på toppene 
- så der ville vi ikke oppholde oss for lenge…
“hvem er det som tramper på mi bru??”
Stien var godt tilrettelagt. Helt ypperlig for meg som gikk her i joggesko.
Jeg ble mektig imponert, jeg! Det var fantastisk utsikt i alle retninger. Vi koste oss.
kl. 20.30 var ringen slutta.
Jeg innbiller meg dessuten at denne turen er pensum for alle skole-elever i Gol…?
Gry, her er jeg sikker på at du vil like deg også 
Neste gang jeg har anledning, skal jeg ta en tur fra Storefjell, har jeg tenkt.
Over til dagens tur!
Den var litt mere spennende allerede fra start, det er ikke til å komme fra
Ei enslig ørn seilte over oss, da vi kom til Siggeset. Ett facinerende syn, selv om bildet ble uklart… Målet for dagen var å finne Lakastigen ned til Bødalen.
Det viste seg snart at det var bare èn sti å følge herfra, og stien snirkla seg nedover den stupbratte fjellsida. Utrolig å tenke på at her tok de seg fram med husdyr en gang i tida!
Nalle er kjempeflink til å gå bak meg i bratta, takk og pris. Jeg slipper egentlig å be han om det. Han er sju år, og han forstår det bare. Kloke Nalle.
Så vi kom oss trygt ned på “landjorda”, og plutselig lå Bergsbødalen foran oss.
Nalle tok seg en “dukkert” i Bødalsvatnet…
Det var nok flere setre her en gang for lenge siden.
Nå er det bare to. Og sauene fra Liodden har finni seg vel til rette her nede.
Vi slo oss ned på vollen til nabo Inger, og her delte jeg nista med turkameratene mine.
Tassen, den luringen, sprang og gjømte skiva si. Som han alltid gjør.
Så slo vi oss ned i grasset, og lada opp kroppene våre igjen…
Plutselig merka Tassen at noe var i ferd med å skje. Jeg holdt pusten noen sekunder….
Så stakk han for å inspisere gjemmestedet.
Jeg var jo sikker på at Nalle hadde spist opp nista hans - men neida!
Han sprang og gjemte seg bak ryggen min, og vips - så forsvant brødskiva med jord og gras, ned i Tassens egen mage.
Mette og gode la vi ivei oppover igjen. Farvel vakre Bødalen!
I følge kartet, skulle det være enda en sti opp den bratte fjellsida, og vi fulgte den greit ett stykke. Nalle er en god stifinner.
Her går nok verken folk eller dyr så ofte. Vi plundra oss oppover. Fant stien her og der, men fy så ulendt og bratt. Vi kom opp omtrent der jeg tror vi skulle. .
Det blåste ganske kvasst, så mygg og klegg var slettes ingen plage idag. Men det var godt å komme seg over toppen og se nedover mot Rakketjern igjen!
Her er ett utsnitt av kartet som viser omtrent hvor vi gikk
Det blomstrer på idylliske Siggeset.
En annen liten solskinnhistorie, slik på tampen…
Jaco’s nye eier er stadig innom butikken, og det går så bra med dem! Jeg er så glad for at jeg venta så lenge som jeg gjorde, tross alt. Han kunne ikke fått ett bedre hjem, enn hos Bjørg. Nå har han folk og unger rundt seg hele tida, og han er omtrent ikke inne i buret sitt lengre! Ikke rart at han stortrives!
Livet går videre – tralala
Jeg er så misunnelig på deg siden du har så mange fine fjell å gå opp på! Men jeg er ikke like misunnelig på det slitet det er å gå oppover ;)
SvarSlettNairo er også ganske flink til å finne riktige stier, jeg stoler ofte på han hvis vi går tur på ukjente steder.
Det må være utrolig deilig for deg å stadig få oppdateringer på at Jaco har det så bra <3
Ser ikke på det som ett slit å gå oppover! Det er alltid spennende å se hva som er bak toppen, vet du. Det er ofte tyngre å gå nedover bakker, syns jeg :)
SlettDet hender jeg glemmer meg helt bort og lar Nalle ta all styring, han går jo alltid så målbevisst - det har jeg egentlig angra på noen ganger. Men så er det kjekt å ha noen å skylde på, hvis man må snu.... Stakkars Nalle.
Håper Jaco får mange, mange fine år sammen med den nye familien sin. Jeg hadde tenkt å fjerne bildet av ham fra sida her, men det føles litt rart...må vente litt... Kommer aldri til å glemme den kråka der :)
Jeg vil gå der! Det så kjempefint ut, men nå må jeg bare finne veien dit....... :o)
SvarSlettSå godt å høre om Jacko Nøve. Han lever herrens glade dager, og du tok et riktig valg.
Du vil :) Først skal jeg ta deg med til hytta "vår", og fjella der omkring, tenker jeg. Vi har vel noe ferie tilgode begge to ;)
SlettDet føles godt å gå ut uten å tenke på at den stakkars fuglen sitter aleine inni buret sitt, men jeg tar meg stadig i å rope; HO HO, når jeg kommer hjem :)
Jeg har fire uker ferie til jeg Nøve:o)))
SvarSlettHa, ha, ha! Det kan jeg tenke meg du gjør. Kanskje Bjørn synes det er koselig med den "ho'inga":o)