Onsdag var “fridag”.
Det var på høy tid med angoraklipp igjen, og siden jeg fortsatt bruker minimum to timer pr. kanin – kan onsdagen knapt kalles fridag…
Ludde liker seg ikke når han begynner å bli “langhåra”. Han spiser lite, og sitter mest i ro. Derfor ble det til at han vart førstemann ut denne gangen, ei uke eller to før tida.
Etterpå er han så fornøyd! Han hopper og spretter, og pynter seg så godt han kan….(jeg er fremdeles ingen god frisør…) Matlysta er på topp igjen. Ludde skulle nok ønske han var en slik hund som Tassen, tror jeg…
Så var det damenes tur. Kira Angolina hadde nappa av seg det meste av ulla, mulig ho har hatt innbilt svangerskap eller noe. Ho har alltid hatt så tjukk og fin ull. Ho hadde nesten ikke tid til å sitte stille mens jeg klipte heller, så sveisen blei så som så. Tassen sjekka at øreduskene satt skikkelig fast, og det gjorde de. Da var de fornøyde begge raringene.
Jessy Anina var sist ut. Dronninga satt i buret og trampa hardt gjentatte ganger til meg, da jeg skulle ha tak i henne…
Men når ho sitter i fanget, er ho snill som ett lam. Ulla var lang og fantastisk fin. Ho fikk så absolutt den fineste sveisen av de tre. Og ho fikk både en og to nusser av Tassen
Deilig å være ferdig med de tre for denne gang! Ullf og Buster må vente noen uker.
Torsdag var også fridag, selv om “pliktene” kalte denne dagen også. Jeg var ikke hos mamma forrige uke, så da jeg ringte og spurte om ho ville ut på tur, var ho mer enn klar. Ho er 84 år, og forholdsvis sprek – liten og lett som ho er. Minner fra gamle dager sitter som støpt, og historiene kommer som perler på ei snor. Den ene fortellingen fungerer som startskuddet for den neste. Fra det sekund ferden begynte i Flå, til vi tok ei kaffepause øverst i Hedalen, hadde ikke munnen stått stille ett sekund, tror jeg.
Disse to er bestevenner. Mamma syns Nalle blir større og større for hver gang ho ser ham, men det kan ho muligens takke seg sjøl for..?
Vi tok en guida tur inn i Hedalen stavkirke denne gangen. Denne kirka har ei veldig spesiell historie, og jeg anbefaler alle som kan, å ta seg en tur innom, eller les her - eller HER!
Mamma kan ikke helt forstå hva det står på den gamle gravsteinen…
-og det er noe rart med den utstoppa bamsen også…
Kaffe og vafler på Bautahaugen, og en deilig plass i skyggen
Nå trudde mamma at vi skulle heim, men vi var bare halvveis. Jeg syns vi måtte kjøre inn til Nevlingen, til hjertet av Vassfaret, når vi først var på disse kanter.
Nalle og Tassen tar seg ett “bad” i Nevlingen!
Det var ikke så ille varmt å kjøre denne dagen. Farten må tilpasses vegen, og vi kunne kjøre med vindua nedrulla. Jeg trøsta Nalle og sa at om vi hadde holdt oss heime pga varmen, hadde han bare liggi rett ut og pesa helt til kvelden kom…
Nå fikk vi iallefall oppleve noe likevel!
-og han fikk lukte på den knallrøde Vassfar-ørreten, som en stolt fisker viste fram
Da vi kjørte tilbake, tok jeg dette bildet av tømmerstua som settes opp på Skrukkefylla. Det var satt opp en stall også. Det har skjedd store forandringer siden sist jeg var her, på dette stedet som jeg trodde var freda.
Ett par tv-program ble spilt inn på Bjørke, og vist på nrk i vår. Ett fint, historisk sted!
Vi stoppa ved Aurdalsfjorden, og satte oss ned med niste og det som var igjen på termosen. Myggen beit, men idyllen råder likevel. Og jeg kikka opp mot Storekrak, for der oppe ett sted ligger Vassfarets største, kjente bjørnehi. Der skulle jeg ha vært. Men da vil jeg ikke ha med mamma’n min!
Fangstbua ved fjorden, vitner om ett rikt dyreliv – og god fantasi.
Nalle og Tassen tok ett “bad” i Aurdalsfjorden også
Jeg tok en sving oppom Aurdalsetrene på hjemvegen. Her hadde sauene lagt seg tett inntil skigarden, men grinda var stengt og de var overlatt til seg sjøl. Det er ingen som sitter på setrene og passer på lengre, selv om’n bamsefar rusler omkring…
Den siste delen av turen, gikk gjennom Vidalen. Der var vegen nesten uframkommelig, men vi betalte som seg hør og bør i alle bommene vi passerte denne dagen. Totalt kom det på 190,- og heldigvis henger bilen fortsatt sammen.
Rundturen blei på nesten 20 mil, og sjøl om det var godt å komme heim – hadde det vært en artig tur. Vi gikk oss en runde i Bergheimkroken nærmere midnatt - da temperatuen tilsa slik aktivitet - og såg etter at alt var iorden i grenda vår. Og det var det.
GOD HELG!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar