En ny dag, fredag 24.juni 2020
Det lå an til å bli en skikkelig varm sommerdag, men vi tok oss god tid med frokost under parasollen. Hundene har dårlig matlyst når det er så varmt, så de trenger litt tid på seg, de også.
T for Tølle,
og Ringerike Turistforening...
Vi fulgte den merka stien fra Strøesdammen og oppover mot Slakollen, der bekken sildrer side om side. Det er jo helt perfekt!
Tassen kjølte seg ned med ett myrullbad både titt og ofte.
Stien bort til Nedre Slaseter har blitt tydelig nå, og det har kommet opp skilt.
Absolutt verdt å ta en titt bortom der, og det er bra at det har blitt hengt opp informasjonskilt om plassen. For sjøl om setra er ny, har den en historisk verdi.
Det er fint å ta seg ei pause i skyggen 😊
Setra ligger godt over halvveis oppi lia, og utsikten er fin herfra.
Den siste delen opp til øvre Slaseter er litt brattere.
Det var da Tove gikk bakerst og kyssa frosker 😉
Barfi og Tassen fant seg en skygge straks vi var oppe på Slakollen, men Tølle slo seg ned nærmest Tove - som vanlig.
Tove, hva skulle du med alle de froskene???
 |
| foto; Tove Nordheim |
Jeg satt i fred og ro i egne tanker, da Tassen pirka forsiktig borti meg og sa han var der for meg...
💓
Der oppe sto alltid Nalle også.
Vi fortsatte turen med Nalle i tankene. Vi hadde ingen planer om langtur idag. Gårsdagens tur kjentes i beina, og det var fryktelig varmt tilogmed over tregrensa.
Øvre Slaseter i all sin prakt...
Vi fortsatte på den blåmerka stien mot Slafjell.
En kort strekning nedom skogen, før snaufjellet åpner seg,
og så er det strake vegen opp på Slafjell 1091 moh.
Det er ikke bestandig så lett å få med alle på en selfie...
Men man kan ha mye moro mens man springer att og fram og trykker på utløserknappen😅
Ingen bilder blir perfekte, men vi har ihvertfall bevis for at vi var der 😅
Barfi likte seg veldig godt med vind i håret 😍
Det er veldig mange fine fjellvatn på Slafjell, og vi endte opp ved det nærmeste
- og Tove var førstemann uti, som vanlig!
Dette var dagen for leik og moro.
Tølle fikk også bli med uti littegrann. Jeg har jo ett håp om å få ham til å like å ta seg en avkjølende dukkert etterhvert.
Barfi liker vann, men det får være måte på 😅
Er man Fjelldronning, så er man Fjelldronning
Vi stoppa på den samma plassen på tilbakevegen, og endelig ble det "lundehunder på sten".
Barfi ville helst ligge i skyggen...
Vi frykta at det var skrekkelig varmt nede i dalen,
så vi dro ut tida så lenge som mulig. Og dette er så absolutt ett fint sted å sitte og nyte utsikten.
Utsikt mot Strøen, Slakollen og Hellsæren.
Tilslutt måtte vi ned i den grønne fjellbjørkeskogen.
Flittige maur vrimla på stien, og svimlende mengder av mygg surra i lufta.
Tror heller aldri jeg har sett så mye myrull som i år...
Livet er ikke alltid ett hesblesende kappløp med døden.
Livet er ikke bare titusen strevsomme steg mot små mål.
Nei, livet er rikt nok til å være bare sus i myrull -
Livet er rikt nok til å glemme timene og brødet og døden.
Men alle disse flittige -
med lønningspose og armbåndsur og spisestue i lys bjørk...?
De er så gjerrige på minuttene.
Ropet fra hjertene drukner i larmen av stempler og stål.
Men myrull suser i sønnavind
den enkle sangen
som hjertene minnes i maskinhallene.
Og ensomme fugler seiler i sol,
seiler i sol og skriker - -
Hans Børli
Dagen led mot kveld igjen. Vi er flinke til å bruke dagen, syns jeg.
Varme og slitne kropper har godt av å gli ned i kaldt og friskt vann.
Det gjør noe med en.
Sjøl om det bare ble en bitteliten dukkert denne gang, så ville jeg ikke vært den foruten. At jeg ikke forsto det før - i tidligere år!
Tusen takk for to uforglemmelig fine dager, Tove og Barfi.
💓💓
http://lapp-is.blogspot.com/2020/06/ny-tur-i-vassfaret-slakollen-og-slafjell.html
