Mamma fyller 86 år i disse dager. På søndag feira vi dagen sammen med slekt og venner på Nor Kro, med småmat som seg hør og bør i festlig lag, og kaffe og kaker til dessert.
Ho har og har hatt ei fabelaktig god helse, og godt humør, all sin dag - i likhet med alle de ni søskena sine, egentlig. Gommo blei nesten 100 år, så de har gode gener og slektes på.
Oppskrifta på ett godt og langt liv skal visst være passe mye mat, passe mye søvn, passe mye arbeid – akkurat passe mye av livets goder.
Tassen samtykker…og skulle nok gjerne smakt på frokosten min denne onsdagen…
Gleder meg til den dagen kommer at jeg kan spise egg fra mine egne, lykkelige høner 
Det har ikke skjedd stort i hønsehuset i vinter. Vi har snart brukt opp veden, som ligger i det som skal bli “Kriserommet”. Tak og vegger er ferdig isolert og plasta, og det er da noe!
Fridagen blei brukt til å rufse opp hos kaninene, til Nalle og Tassens store ergrelse…
Angolina fikk være “ute” og lufte seg, mens jeg gjorde reint i buret hennes. Ho blei klipt den 10. desember, og pelsen hennes ser ut som på en vanlig kanin nå.
Det var Lille som skulle klippes denne dagen
Maken til snill og føyelig kaninjente, skal man leite lenge etter. Vi hadde ei fin klippestund, og enda en skoeske blei full av deilig og mjuk angoraull.
Etter ett par timer sånn cirka, bar det tilbake og ut under varmelampa. For første gang tør jeg si meg skikkelig fornøyd med klippinga, for jeg syns ho ser veldig fin og velstelt ut!
Spennende med nye naboer
Jentene har ikke så god plass akkurat nå, i og med at det er buret til Angolina som har blitt delt i to. Det er fordi det fungerer best å ha varmelampa der det er høyt nok under taket. Og Angolina vil neppe trives i Trixiburet til Lille. Likevel våger jeg å tro at de har det ganske ok.
Jeg tenker ofte på den forbaska mannen som kom inn i dyrebutikken sammen med ungene sine her om dagen. Han ville levere tilbake kaninene fordi dattera på seks år, var lei dem etter seks måneder. Når vi selger dyr, må en voksen person skrive under på ei kontrakt, der vedkommende tar på seg ansvar for at dyret får det stellet og den omsorgen det fortjener og har krav på. Han mente vi måtte ta ansvaret nå, nå som ungene var lei kaninene, ellers blei de bare ståendene der… Hvordan i h.. er det voksne folk tenker??? Jeg blei skikkelig forbanna på mannen, uten at det hjalp det grann. Akkurat slike folk burde ikke ha verken unger eller dyr – men hva kan man gjøre,da? Du snakker om å ha ting på stell.
Lurer på hvordan de kaninene har det nå. Ungene får vel snart en hundevalp istedet…
Jeg hadde forresten enda ett prosjekt på gang denne dagen. Det passa bra på en grå dag med regn og sludd.
Det vesle akvariet trengte en “foryngelse” . Det går en apistogramma agassizii-gutt med tre damer oppi der nå, samt kuhliåler, ti “pygme-rasboraer”, noen panda corydoras, to ansictrus og to små otocinclus. PLUSS ei banjomalle…
Uff, egentlig alt for mye oppi en 60 liter, men det fungerer faktisk greit så lenge fiskene er små og jeg er flink med vannbytter.
Jeg hadde bare investert i ei ny plante, det er moro å prøve noe nytt. Og disse 1-2-Grow-plantene, er visst veldig bra. De finns i mange varianter. Denne skal ikke bli høy, men den skal spre seg utover – 30 cm wide in 30 days.
Planta blei klipt opp i seks små deler, geleen blei skylt vekk, og så blei de forsiktig plassert ned i grusen – jeg fulgte oppskrifta til punkt og prikke...
Nå må jeg bare smøre meg med tålmodighet, og se hva som skjer iløpet av neste måned
Følge oppskrifta, ja…
Man kan egentlig ikke følge en oppskrift, når man har lundehund! Jeg googla og fant ett mønster i denne bloggen, kjøpte Ullrikka-garn på Nille, og satte igang. Jeg har selvfølgelig gjort min egen vri på det ene og det andre-
-og kan si meg meget fornøyd med resultatet 
Det værste (BESTE) er at Nalle ser ut til å sympatisere med Tassen for en gangs skyld!!!
Jeg lover deg, Tassen – du skal slippe å bruke genseren til hverdags! Bare når det er skikkelig, skikkelig kaldt, da tror jeg den kan bli god å ha.
******
Dette blogginnlegget blei ikke helt ferdig på onsdag – og det var nå like greit
Kjekt med fredagsfri!
Plutselig skjedde det saker og ting både “ute og inne”.
Angolina flytta ned i Trixiburet likevel. Etter litt ombygning blei buret helt perfekt – luftig og høgt under taket, og med ei kasse ho kan gå inn i, og ei kasse til å hoppe opp på. Dette føles mye bedre. Nå har alle fem ganske god plass igjen. Og jeg begynte ett øyeblikk å fable om å få ett kull kanin-unger… Det hadde jo vært moro. Til våren, kanskje!
Ikke nok med det - det sto plutselig en henger full av materialer uti gården -
og n’Bjørn var på farten
Vips – så var taket og en vegg ferdig
Det er nesten så jeg gleder meg til våren! -og så jeg som liker vinteren så innmari godt 
Jeg har langfri, jeg nå. Yr.no har prøvd å skremme meg med skikkelig ruskevær, men i natt lyser månen på ett tynt lag med nysnø. Gradestokken viser 1 kuldegrad.
Jeg har pakka sekken.
Finns ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Imorgen tidlig bærer det avgårde til Vassfaret igjen.
GOD HELG!
