søndag 29. mai 2016

Nalles 10 års dag

Det var Nalles fødselsdag på onsdag!
Vi skulle selvsagt ut på tur denne dagen, men den store overraskelsen var at Hilde og jeg har avtalt en kveld til bursdagsfeiring på Låplassen, sammen med tre finske lapphunder fra Nes + Pia & Ebbie! Trening på Låplassen er det beste Nalle vet, tror jeg - så det kommer til å bli en uforglemmelig feiring, som er en frisk og rask 10 åring verdig. Mer om det seinere!
Og jeg må si jeg blei gledelig overraska over alle hilsnene Nallefar fikk fra fjern og nær, på facebook og på meldinger. Tusen takk, alle sammen!

Den 25.mai pakka vi tursekken og kjørte til Veneli. Nesten all snøen var borte, og Bertestien blei det naturlige valget ned til Greineløken.


 Det er en fin sti, og vi tok oss en liten kvil da vi kom ned.

Det var masse vatn i elva, så der og da bestemte jeg meg for å fortsette mot Skrukkefyllhaugen - fordi jeg var redd det ville være nytteløst å komme over bekken ved Hallingvika, slik jeg først hadde tenkt.


Nalle var fornøyd uansett, han :-)


Vi tok oss ei lita pause igjen, men vi kunne jo ikke snu ved Skrukkefyllhaugen..


 Stien herfra og til Bjørke er godt merka, og dermed ble den vårt neste naturlige valg :-)
Jeg syns det var en litt merkelig sti. Opp og ned og att og fram, liksom.
Men vi kom da fram til Bjørke, selv om vi måtte følge vegen det aller siste stykket, fordi bekken var altfor stor til å vasse over.


Jeg tenkte å følge vegen tilbake, men ettersom den ene bilen etter den andre kjørte forbi - blei det til at vi tok stien likevel.


 Det er jeg glad vi gjorde.


 Da så jeg liksom logikken i hvorfor stien gikk der den gjorde.


 Den digre stein på Fjølahyttmyra lå sikkert akkurat der den gjorde, dengang Berte såg den "stiggdigre" bjødn som satt attved myra.

Ho sprang denna berømmelige vegastubben spent aleine ifra fire- fem årsalderen, sies det. Og antagelig bodde ho og Fanten i den såkalte Fjølahytta ei lita stund, da de kom tilbake til Vassfaret og fant huset på Skrukkefyllhaugen nedbrent.
Fjølahytta finns det ikke spor etter idag, og det spørs om ikke Nalle åt opp siste rest av bamsen...


Vi kom trygt tilbake til Skrukkefyllhaugen, stien var neppe mer enn omlag 2,5 km.
Vi gikk ned til Skrukkefylla -

- og tok fram nista :-)


En kano gled stille mot land på den andre sida av vatnet.
Tassen satt urørlig og fulgte med...


- men etterhvert døste vi av på det solvarme berget, alle sammen


I fred og fordragelighet.


Jeg håper alle har kjent denne vektløse tilstanden man kan oppnå, når man blir ett med elvesus og fuglesang..
Når tida står stille.


Når man kommer til seg selv, etter ett minutt - eller en time??


 - da gikk Bertestien opp gjennom Styggedalen,  så lett - så lett.


Og oppe ved Veneli, kunne de siste små snøflekkene nytes med ekstra stort velbehag.

Bursdagen var ikke helt over.
Da vi kom heim, vanka det middagsmat.
Nalle er sulten støtt.


Og jubilanten lå ute til langt på kveld, og koste seg med desserten...



mandag 23. mai 2016

Diller og krokofanter

Ja, den katta, den katta.
Vi har mye å lære av dem. Ingen er vel så lynraske, sterke og smidige som kattedyra.
Yoga er en eldgammel tradisjon, som har som mål å skape energi, balanse, styrke og indre ro. Øvelsene har navn som f.eks Kattestrekken, Nedadgående Hund, Kamel, tilogmed fisken - er det en øvelse som heter. Yoga er en ypperlig måte å bli kvitt spenninger i kroppen, og hadde ikke jeg drivi litt med yoga - hadde jeg vel knapt kunne bevege meg i dag - etter gårsdagens tur opp på Dugurdsnatten.
Etter tre arbeidshelger på rappen, skulle jeg ha skikkelig helgefri. Fraogmed fredag tilogmed mandag. Fredagen gjorde vi knapt noe anna enn det som er omtalt tidligere, men på lørdag måtte jeg til Gol i forskjellige ærend - som jeg aldri får rota meg til å gjøre når jeg er på jobb. 
Været var ikke så værst igrunn, så da oppdraga var utført, la vi i vei opp mot Dugurdsnatten med friskt mot. Jeg hadde hørt det var bratt, men såååå bratt kunne det ikke være. Jeg hadde kikka opp på denne toppen mange ganger, og visste at jeg måtte opp der en dag. Og når det attpåtil lå en cache der oppe, var det bare å sette i gang.
Turen var 2,6 km en veg - og med en stigning på 700m.
Selvfølgelig var det bratt!

Turen var godt merka, og den begynte så fint i en gammel traktorveg. Men etter en snau km var det slutt på vegen - og deretter gikk faktisk stien RETT OPP!


Nalle blei helt salig, og fikk kvile seg litt i snøflekkene på veg mot toppen. Det fortjente han, snille gamle hund...som blir dratt med oppover på slike steder...


Vi er ikke de som gir oss, men sjøl Tassen satte pris på litt avkjøling da vi nærma oss toppen...


Det var sant. Utsikten var fantastisk.
Vi såg oppover dalen mot Torpo og Ål, rett inn i Hemsedal og den umiskjennelige Skogshorn, Gol midt i bildet med Lisbetnuten, som liksom såg så liten og unnselig ut, og videre nedover ut mot Hæra...


Cachen blei raskt funnet og signert, men nista fikk vente... Det begynte å komme noen regndrypp, og jeg må tilstå at jeg frykta nedturen.


Tassen fikk gå laus nedatt, mens Nalle gikk forsiktig bak meg hele vegen nedover, så omtenksom og hensynsfull som bare Nalle kan være.
Likevel var jeg sjeleglad da vi kom ned på traktorvegen igjen - med liv (og ledd) i behold. 
Det blei "bare" tre fall på gamla denne gangen!

Jeg glemte å slå på Endomondoen da vi begynte å gå ned, men det var utelukket å gå opp igjen for å få det riktig, altså. Sånn noenlunde riktig blei det jo alikevel, bare ett par hundre meter om å gjøre, antar jeg.

Tror IKKE jeg kommer til å ta denne turen en gang til...


Da vi kom heimatt, hadde Bjørn klipt plenen for første gang i år - og det lukta så godt! Etter at vi hadde fått i oss en matbit, flata bikkjene ut. Jeg har sjelden sett dem så slitne...
Nalle fikk en porsjon Metacam til kveldsmaten, men han har takla turen helt fint. Han var forresten innom vekta da vi var på Gol - og den viste 25 kg
Så Nalle har all grunn til å være fornøyd :-)

"Nedadgående hund"
Så var det meg, da...
Jeg har ikke gått ned mer enn to-tre kg siden "slankekuren" begynte ved nyttår. Jeg har vært flink likevel, syns jeg, og holdt meg unna sjokolade og potetgull, bare unnt meg litt i helgene...

"Fremad-nedadbøyning, stående"
  
Trøsten er at hvis jeg hadde fortsatt slik som før - hadde jeg garantert veid to-tre kilo mer - og DET hadde vært krise!

"Plogen"

Jeg har ikke gått mer på tur enn tidligere, men jeg går fortsatt på tur...

"Bekkenstrekning"

 Og i det siste, har jeg altså begynt med yoga igjen.

"Fremad-nedadbøyning, sittende"

 Det er deilig!
"Kamel"
 Kroppen blir avspent og smidig, og jeg føler virkelig energien flomme...
Sånn noenlunde...
At det går framover, håper jeg bildene vil vise etterhvert.

"Sammenkrøllet blad - barnets stilling"

ps. for å få tatt disse bildene, fløy jeg att og fram og stilte inn selvutløseren. DET var gymnastikken sin, det :P

Over til noe HELT ANNET.
I dag dro nemlig mamma og jeg til Bjørneparken i Flå.

 Det var regn i lufta, men vi hadde lykken på vår side...

Vi fikk være med inn i bjørnehiet!

Nora på 12, fikk sleike i seg honning - 

- det samme fikk sønnen Brutus på 1,5 :-)
 ALLE liker visst søtsaker...

-men vi gikk ikke innom gamle "Bertestugu", den er ikke som før. 
Den har blitt "Godteland", og akkurat det syns jeg er bare trist  :(

Det passer liksom ikke inn her!


Det kan vel diskuteres om det passer inn med krokodiller i en bjørnepark også, men jeg må innrømme at både mamma og jeg syns det var veldig spennende å se innom Krokodilleland!


Den kunstige regnskogen var flott tillaga, og vi var så heldige å få se når noen av krokodillene blei fôra.


 De så nesten ut som plastikkdyr!


Da klokka var 15.30 sto jeg som fjerdemann i køen for å få holde på en KongeBoa
Den var høyst levende, men ikke akkurat imponerende stor :-)


 Mamma ville ikke nær slangen, men bjørnene derimot :-)


Det blei en kjempekoselig dag i Bjørneparken, og jeg anbefaler alle å ta seg en tur innom der - uansett vær.

ps. det finns en cache der også ;-)