fredag 12. september 2014

Bursdager og sånn.

VI  ER  BURSDAGSBARNA, VI !

DSC_3944

Theodor fylte 1 år idag den 11.september, mens jeg blei hele 49 igår Smilefjes

IMG_1138

Syns det er helt ok å bli voksen, jeg. Og i år hylte jeg faktisk frydfullt og høyt, og jeg følte en utrolig barnslig glede, da jeg åpna bursdagsgava fra Bjørn…

Vi har på en måte feira i to dager også. Jeg har hatt fri, og i går var det så fint vær, at jeg måtte til fjells. Bombe.

Men først satte jeg opp Theodors bursdagsgave, ett nytt utebur Smilefjes

IMG_1142

Da alle innebura var reingjorte, var Nalle og Tassen mer enn klare for en topptur.

DSC_3828

Førstemann på Jordesmyrnatten – det ble meg!

DSC_3831

Og det var ikke fordi de skulle være “snille” mot gamla, men fordi det var lemen overalt Smilefjes som rekker tunge

DSC_3840

Tassen lurer på om vi ikke burde tilkalle forsterkninger…

DSC_3847

Han derre førstekaster’n i Det Norske Lundelandslaget skulle vært her noen uker.

DSC_3836

Nalle og Tassen makter knapt å rekke over alt aleine.

DSC_3850

Det er ganske store områder det er snakk om…og nå flommer det over av de små hissigproppene. De har innvadert bygda, der de ender sine liv på tragisk vis i Hallingdalselva eller langs rv 7

DSC_3867

Doffen er jo nesten lommekjent her, og med den kondisen hans, så kunne de kanskje vært stoppet på fjellet. Med æren i behold.

DSC_3860

Jaja, Nalle stepper inn så godt han kan, iallefall.DSC_3870

LEMEN – LOS

DSC_3871Du får tenke på det, Doffen Smilefjes som blunker

Det er så fine farger i fjellet nå.

DSC_3873

Den rosa Flå-granitten blir bleik mot den blodrøde rypebær-lyngen.

DSC_3830

Blåbærlyngen er knallrød -

DSC_3894

-og tunga til Tassen er blå Smilefjes

DSC_3895

Sauene trekker ned mot bygda,

DSC_3904

og fisken vaker som aldri før i Rakketjern.

DSC_3884

Slik gikk den bursdagen for seg Smilefjes

DSC_3926

I dag henta jeg mamma på formiddagen, for vi skulle på tyttebær-tur!

DSC_3933

Tassen hoppa og spratt, og tok den ene lemen etter den andre…

DSC_3914

Nalle holdt seg klokelig inntil mommo, han…

DSC_3924

Det var varmt og godt i sola idag, sikkert 20 grader, så vi gikk ikke langt.

IMG_1148

DSC_3917

Vi fant ikke mange bær heller, men vi hadde en veldig koselig tur Smilefjes

DSC_3932

Og så feira vi altså bursdagen til Theodor, da vi kom heim Smilefjes

DSC_3941

Tilbake til bursdagsgava mi…

coop-okologiske-honer-stor

Tamhøns (Gallus gallus domesticus), også kalt høns, er domestiserte hønsefugler som eksisterer som ulike raser. Hannen kalles hane, hunnen høne og avkommet kylling.

Nå har ikke jeg fått ei eneste høne, men jeg fikk dette;

IMG_1147

Hipp hipp hurra Smilefjes

DSC_3946

Jeg tenker det blir hønehus i vedskjulet, med ett stort utebur på gavlveggen. 4-5, eller kanskje 5-6 høner… Men ikke før til våren, så jeg har virkelig noe å se fram til!

( Hønens intellekt - Det antas at høner kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Høner som får valget mellom en liten belønning straks, eller en større belønning om en viss tid, vil nemlig som regel velge å vente på den største belønningen. Fordi hønene har nok selvkontroll til å avvise en liten belønning i påvente av noe bedre, fastslås det også at de har selvkontroll.

Høner husker informasjon, og setter sammen opplysninger slik at de kan gjøre gode valg om hvor de skal lete etter mat, hva de bør unngå, og så videre.)  Wikipedia.

Skal si denne høna gleder seg!

mandag 8. september 2014

Jeg kjenner så vel at jeg lever -

jeg er så heldig – og har det så godt!

Dette blei akkurat en slik ferie som jeg ønska meg Smilefjes

Tirsdag kjørte jeg opp til Fekjan. Skulle ønske jeg fortsatt hadde bom-nøkkel… Denne gangen måte vi traske oppover vegen, oppover og oppover, men til slutt nådde vi Vestre Brynhildstølen, og da ble det endelig sti Smilefjes

DSC_3586

Det kryr av lemen…(krydde…)

DSC_3589

Tassen må ta seg tid til å begrave “overskuddet”. Nåde den, som rører byttet hans…

IMG_1077-ganske tydelig kropps-språk der på den vesle tassen Djevel

 

DSC_3600

Ganske stolt Nallemann også, da vi fant cachen ved Storevarden – en cache som ingen andre hadde finni før oss Smilefjes

IMG_1080

Vi såg ingen reinsbukk, så vi fortsatt ufortrødent opp til sjølve Storevarden…som ikke er den største varden vi har sett, men antagelig den skjeiveste!

DSC_3607

Storevarden ligger langt inne i fjellet midt i kommunens største høyfjellsområde. Toppen er en grensevarde mot Nore og Uvdal.

DSC_3613

Ikke en sjel å se.

DSC_3616

Brynhildstjern ligger midt i smørøyet.

DSC_3619

Vi deler matpakke, gjør vi ikke? Smilefjes som blunkerDSC_3618

Selvfølgelig deler vi maten, Nalle Rødt hjerte

Så rusler vi de siste kilometerene heimover, akkurat idet sola går ned.

DSC_3638

Dagen derpå begynner minst like bra som den forrige Smilefjes

Vi fylte opp sekken og bilen, og kjørte til fjells igjen.

Så parkerte vi ved Søbekksetre, og deretter fulgte vi stien innover.

DSC_3640

Surtind er målet!

IMG_1082

Og det er som navnet sier, skrekkelig surt på Surtind!

Nalle søkte ly, mens Tassen og jeg lette etter cachen – og denne gangen fant vi den.

DSC_3643

Nalle virka egentlig sliten og uopplagt,

DSC_3647

men så slapp jeg taket ei liten stund, og lot ham få frie tøyler…

DSC_3657

Skal hilse fra fjellet og si det var noen som koste seg!

DSC_3661

Endelig var det kvalitetstid og kveld, i Dølahytta ved Strøen  Smilefjes

IMG_1091

Det er jo som å våkne i en drøm…

DSC_3672

Vi blei sittende ute og nyte sola og kaffen og freden i timesvis denne formiddagen…

DSC_3673

Himmelen var så blå som jeg sjelden har sett den, da vi parkerte bilen ved Nevlingen, og rusla vegelangs - like inn til Amundheimen.

DSC_3683

Like inn i hjertet av Vassfaret, gikk vi.

Vassfarplassen

Denne plassen er opphavet til mang en spekulasjon og spøkelseshistorie.
Det er heller ikke rart – Vassfarplassen bærer en historie full av dramatikk og skjebner, utroskap og mistenkelige dødsfall.

DSC_3688

Gamle-Gudbrand var ikke gamle karen, da han satte opp det store stabburet på Vassfarplassen.

DSC_3690

Dørhåndtaket er velbrukt og slitt.

DSC_3689

I 1915 drukna Gudbrand Tolleivsen Bjerke i Nevlingen. Han var oldebarn av Gamle Gudbrand, og da gikk gården ut av slekta etter 133 år.

DSC_3692

Vassfarplassen var litt av en kongsgård. Tunet er “gjenreist”, og det ser vel omtrent ut som det gjorde for hundre år siden. Dengang det bodde folk og dyr her.

Graset var nyslått, og det lukta så godt her. Sauebjøller hørte vi også, og idyllen herska.

DSC_3693

Jeg hadde lest om Slakteskørra for mange år siden, og selvfølgelig var nysgjerrigheten stor. Den måtte være mulig å finne…

Jeg gikk opp i skogen bak gården, og såg etter tegn…

DSC_3694

“Oppunder et berg i skoglia ovenfor Vassfarplassen er det en slags hule som kalles Slakteskørra.
Der skal det ha vært gjemt sju tjuvslaktede fremmedsauer. Det var en kar fra Hedalen som var ute og lette etter hesten sin som fant sauekjøttet der oppe. Lensmannen i bygda fikk nyss i saken og tok affære. Det var kona Sigrid på Vassfarplassen som hadde drept sauene, men hennes 15-årige datter tok på seg skylda. Hun fikk et års tukthus, hjemme fra fikk hun 100 spesidaler fordi hun hadde tatt på seg skylden.
De hadde mange sauer på Vassfarplassen i den tida så det var en stygg forbrytelse å slakte alle disse fremmedsauene”

Sitatet er hentet fra Ole Martin Høgfoss særoppgave om stedsnavn i Vassfaret.

DSC_3699

Vi følte oss fram til stedet, rett og slett.

Her var det mørkt og dystert. Jeg småfraus. Jeg var sikker på at dette var stedet og ønska ikke bli her lenger enn høgst nødvendig, nei.

DSC_3695

Vi vendte snutene heimover, og jeg ba i mitt stille sinn om att han Gamle Gudbrand, fortsatt befant seg på plassen sin.

Vi, altså Nalle, Tassen og jeg, fulgte stien langs Nevlingen, og vi koste oss i deilig solskinn og svake, fredfylte bølgeskvulp.

DSC_3704

Og her var det ingen å se i mils omkrets på en slik fin dag!

DSC_3706

Ved Nevlingdammen ligger det mange båter og gamle båthus.

DSC_3713

Det er mulig å gå over dammen, men vi hadde parkert bilen her, så vi var ved veis ende…

DSC_3715

Nesten like vakkert her som ved Strøen…

DSC_3717

Her bodde Vassfar-Kåre noen år.

DSC_3719

Jeg møtte på ham engang, og fikk en ekte heimelaga Vassfar-stav av ham Smilefjes

IMG_1134

Det var slikt han solgte til turister, ellers levde han av fiske, antar jeg. Jeg veit ikke stort mer om ham, men han var nok ikke en mann som krevde stort.

DSC_3721

Vi tar en liten stopp ved Aurdals-dammen også. Må nok studere nærmere disse dam-anleggene en vakker dag. Det er imponerende byggverk, som er mange hundre år gamle.

DSC_3725

Til sist tok vi en liten avstikker opp til bjørnehiet ved Bjørke… Tassen undersøkte hiet, men jeg fant geocahen i ei helt anna “hule”. Må innrømme at det var ikke noe spesielt morsomt å stikke hånda inni høl under steiner og røtter, nå når det kryr av hissige lemen. Men, jeg overlevde, og cache nr 51 blei logga ;)

IMG_1099

Jeg hadde slettes ikke lyst til å forlate Vassfaret enda, så jeg unnte meg ei natt til i Dølahytta. Bjørn var heime, og han så etter kaninene så godt han kunne. Jeg stolte på det.

Fredagen våkna vi opp til enda en vakker dag.

Denne dagen fulgte vi skogsvegen til Berg så langt vi kom, før vi fortsatte på enn “sti” like innunder Bringen.

DSC_3727

SKIKKELIG URSKOG!

DSC_3729

Nesten uframkommelig.

DSC_3730

Bjørn og jeg gikk her en gang før for mange år siden. Den gangen fant vi rester etter Arnebu, men nå fant jeg bare noen steinurer. Vi var nok i nærheten, men her er det så tett og uframkommelig, at man skal ha flaks for å finne noe som helst. Uten gps.

DSC_3733

Den døde sauen fant vi heller ikke, og ikke hørte vi bamsefar heller. Og om jeg hadde hørt ham, så hadde jeg ikke fortalt det Smilefjes som blunker

DSC_3734

Men vi hørte lyden av Buvasselvi, lenge før vi kom fram i lyset.

DSC_3735

Så fulgte vi stien oppover langs elva, så lyst og lett som bare det.

DSC_3740

Lenger opp blir stien borte, og skogen tetner til igjen. Myrene er tunge å gå i, men det er tyngre å gå i en skog der øksa ikke har vært i bruk på nesten 100 år.

DSC_3743

Buvassdalen er det mest avsideliggende og uberørte strøket i hele Vassfaret. Majestetiske Bringen på den ene sida, og Benkadn på den andre.

DSC_3744

Jeg må innrømme at det er litt godt å komme opp. Jeg går med ei bikkje i hver hånd, rumpetaske bak og kameraveske foran, og det er ikke alltid like enkelt å bevege seg over og under busk og kratt…

DSC_3745

Men gud, så vakkert det er!

DSC_3746

Tenk å få oppleve dette, jeg er heldig.

DSC_3748

Vi finner igjen stien etterhvert, men turen opp Buvassdalen, har tatt minst ett par timer i mitt tempo.

DSC_3752

Det føles ganske all right komme fram til Strøli-setrene Smilefjes

DSC_3753

Skulle gjerne vært her en dag eller to!

DSC_3755

Ikke en mygg, ikke ett eneste forstyrrende element.

DSC_3757

Dette er den fineste årstida.

DSC_3756

Etter ei liten matpause, fortsetter turen over til Skardtjern. Jeg blir enig med meg sjøl, om å gå oppom Strøslifjell også.

DSC_3761

Men, når jeg snur meg og ser de mørke skyene som kommer veltende, ombestemmer jeg meg fort og greit. Tar det som ett tegn, på at nok er nok.

DSC_3765

Innen vi er framme ved Trytetjern, er skyene “snille” igjen, men sola har gått ned.

DSC_3766

Jeg gikk beinste over en tømmerstokk som lå så laglig til i vannet. Tassen plumpa og fikk seg sin første svømmetur, men Nalle balanserte trygt og rolig over. Vi kom oss over Trytetjernåsen og fram til Dølahytta, like før det blei mørkt.

Dette har vært noen fantastiske dager. Jeg har tatt mange hundre bilder, og jeg ser nå at jeg har ett par dager “til gode”. Men blogging tar tid, og i morgen tidlig er det arbeidsdag igjen, trøste og bære.

Så nå tømmer jeg mitt vinglass, og kryper til køys.

Takk, to whom it may concern, for denne fine, fine ferien min. Jeg har satt stor pris på den.