mandag 20. mai 2019

Evjuvegen igjen!

En sjelden gang klaffer det med felles fridag og fint vær - tilogmed midt i uka,
 og Tove ville gjerne bruke dagen på tur sammen med oss. Den eneste streken i regninga, var at Barfi ikke kunne bli med pga løpetid.
Vi møttes som avtalt på "Statoil'n" i Gulsvik, og jeg kunne plukke med meg cachen ved Krøderen, mens Tove holdt vakt.
Så kjørte vi opp i Sørbygda, og parkerte ved avkjøringen til Tranebråtan.
Evjuvegen neste...

Vi virra oss fram gjennom skogen. Det kan nesten virke umulig å følge den samme "stien" hver gang, men hvis man sikter seg inn mot første høydedrag, og holder seg litt mot venstre med utsikt mot Stormyrdammen - er man på rett spor. 
Denne dagen hadde jeg planlagt å legge ut geocacher, og å fullføre merkingen av den såkalte "Evjuvegen"...



Det er veldig moro når stien går sånn her, med knapt en eneste hindring i vegen.

Men det KAN ligge mange overraskelser på lur!

Tove var meget behjelpelig med å finne coordinatene og å henge opp cacher på lure steder


og ho hadde sin største moro av meg, som hengte opp nye merkebånd rett ved siden av de jeg hadde hengt opp to år tidligere...


Visse ting forandrer seg aldri - ihvertfall ikke jeg 😝
foto Tove Nordheim
Derfor var det veldig kjekt å se "vegen" med andres øyne. 
Er det flere som våger å bli med og teste Evjuvegen, så si ifra!



Vi tok dagens første pause ved Sørbøltjern.


Og ved Kjerringdalhytta gjemte vi en cache 😉



Så var det disse hogstfelta, da.
De er rydda for kvist og kvas - men alle merker og tegn etter vegen, er jo borte!
Nå henger merkebånda ganske tett, men man må holde tunga rett i munnen her.


Vi kom fram til Lomtjern omtrent på samme sted, som jeg gjorde tre dager tidligere.


Der er det så idyllisk - at ei pause er obligatorisk!



 - dessuten var Tove og bikkjene var skrubbsultne 😂



Tove fikk ha tekoppen sin i fred, det var jo snilt av dem...

Det er kort og grei "veg" mellom Lomtjern og Svartlitjern.
Her trengtes ingen merkebånd.



Eller???


Ett hvitkinngjess-par kom svømmende mot oss på Svartlitjern.


Det lå fortsatt snø på fjelltoppene, men jammen hadde det smelta mye på tre dager.

Ubeskrivelig vakkert er det uansett.

Etter enda ett utlegg, fortsatte ferden langs Evjuvegen.



OG etter ørlite forviklinger, fant vi ut at stien gikk rett fram. Og det er noe av det jeg har forstått var grunntanken med denne vegen. Den skulle gå raskeste vegen rett fram, mellom Lien/Tranebråtan og Øvstevatn


Disse fine skilta har grodd fast i treet sitt. 
 De ble satt opp for ca 20 år siden, tror jeg.


En eller annen må jo ta ansvar for dette her...! 
Som lurer meg ut på ville veier gang på gang!


Vi tok ei "betenkningspause" ved Fellebekkvegen.


Det hadde vært lurt med en geocache her, mente Tove.
Og takk og pris for at ho hadde sekken full av fine bokser!


Coordinatene ble tatt, og cachen hengt opp,
og så la vi i vei på retretten.
foto; Tove Nordheim
Ser man godt etter, så henger det ett merkebånd her også.
Som ett lite tegn på at man er på rett vei 😉


Hvitkinngjessene lå fremdeles i Svartlitjern


Så vi gikk tilbake til Lomtjern, før vi tok oss ei pause igjen...



Tove og Nalle satte seg ned ved tjernet, mens Tassen og jeg tok en liten rekogniseringsrunde for å se om det var mulig å finne en bedre "veg" videre.



Men vi fant ingen tydelige tegn nå heller!?!
Etter å ha gjemt enda en geocache, fortsatte vi rett fram over nærmeste topp


Da vi kom over toppen, bar det nedover - før neste topp.
Der satte Tove og Nalle seg atter ned, mens Tassen og jeg tok en ny "spor-runde"



Men nå har vi innsett det, at den eventuelle gamle vegen er ødelagt pga hogstfeltet, så vi hengte bare opp noen merker der vi mente "vegen" burde være.



- og Tove hengte opp en cache i ei lita "sprettert-gran", slik at det skal være enkelt for geocachere å stake ut kursen over hogstfeltet. Lurt!



Så bar det nedover den fine "Kjerringdalen"
og forbi Kjerringdalhytta igjen.



Endelig tilbake til det vesle Sørbøltjern.



Klokka nærma seg 19.30, og kveldsola var varm og god



Nalle og Tassen slo seg helt til ro, da nista var oppspist.
og vi fabla litt om, at neste gang vi skal på tur - så kunne vi kanskje overnatte ute?



Nalle var dagens helt. Turen blei lengst og varmest for ham.
Men aldri om han klagde 💓


Vi hadde ikke lyst til å bryte opp, men vi måtte jo gå til slutt...
Hundene fulgte nesten motvillig med.



Men de kom på bedre tanker 😊


Tove hengte opp de siste merkebånda, der ho syns det mangla merke..


Det er kanskje litt for lett å ta retningen som ei selvfølge, for oss,
 som har gått der mange ganger før.


Det blei helt sikkert ikke den siste gangen heller!




Heggen hadde slått ut i blomst, og månen lyste kvitt da vi kom heim.
Den 15. mai var en fin dag.

Tusen takk for all hjelp, og godt selskap, Tove!
Ps.  HER har Tove beskrevet dagen med ord og bilder 😉

Så skal jeg skrive litt om 17.mai og andre store begivenheter. Snart...

onsdag 15. mai 2019

Rett til skogs.


Bergheim-skogen

Den er så spennende!


Her trives Tassen :)



- og reven. Og grevlingen.


Og gaupe og hjort



- noen rådyr, og noen elger


- og veldig mange insekt og fugler!


Den korte Mastestien er bare knapt tre km


- men med åpne sanser, kan man se og oppleve litt av hvert her.


Vårbekk på tur i stien...ikke rart Tassen var litt betenkt.



Nalle ville ikke være med på Masterunden den kvelden,
men dagen etter var han mer enn klar for tur.


Trekkfuglene fra Hemsedal var også tilbake igjen!
De var ikke vonde å be, da jeg ymta frampå om en tur langs Evjuvegen.
Det var ganske nøyaktig to år siden sist jeg gikk der og merka deler av stien,


men de ble advart, denne vegen er vanskelig å finne 
- så vi hadde med mat nok til å overleve ute i flere dager.


Og vi hadde ikke gått langt før jeg merka at vi var litt på villspor
...men ingen - INGEN - tenkte tanken på å gi opp!




Det første tjernet vi passerte, heter Nevertjern


- men så nære Nevertjern, skulle vi egentlig ikke vært 😅


Det var ett vakkert tjern, det var ikke det -



- men vi skulle jo til Sørbøltjern!



Vi var på rett spor igjen, ingen tvil.



Gummiskoen lå fremdeles ved Kjerringdalhytta, og stien derfra er veldig fin...



Så kommer ett litt trøblete parti gjennom ett hogstfelt, og da kom vi litt skjeivt ut igjen.


Vi kom fram til Lomtjern på feil side,


men ingen sure miner hos verken Hege eller Kristin av den grunn!



Vi begynte å se etter en plass med ly og utsikt.

Det var varmt og fint i sola, men vårvinden var iskald.



Men Maxen, han var brennende varm langt inni hjerterota
 - han visste knapt sin arme råd.



Jeg tror nesten han kunne ofra brødskiva si...



Etter ei lang og god pause, gikk vi videre.



 Skiltet henger høgt oppe på bjørkeleggen.
Herfra er det kort, og ganske grei veg til Svartlitjern.



Det lå nysnø på Sørbølfjell, Nautskardfjell og Bukollen.



Ingen tvil om at vi var på rett sted.



Vi blei enige om å snu her.

Det surkla godt i skoa, men ingen trår frivillig uti bekken for det 😂

Så var vi tilbake til Lomtjern...


Vi holdt på å miste Kristin da vi kryssa hogstfeltet igjen.

Å nei, da  - Fryd slapp ikke mammsen sin av syne ;)


Vi gikk i flokk og følge forbi tusser og troll i "Kjerringdalen", og kom heldigvis fram til Sørbøltjern mens det fremdeles var dagslys...



Vi hadde fabla lenge om matpause ved Sørbøltjern 😋



Der vanka det godbiter til liten og stor



- men så blussa den altoppslukende forelskelsen opp igjen.
Foto og tekst; Kristin Devor
Å Tassen, jeg vet det er vi som passer best sammen. Jeg må bare på en høflig måte få Mr Max til å forstå at han er litt for stor for meg!

Foto og tekst; Kristin Devor.
Kan vi ikke bare være gode venner? Det blir så komplisert å innlede noe seriøst!
💕




Tusen takk for en fantastisk fin søndagstur til pikene på broen.
Ja, vi brukte bare én dag,  dvs ca 5,5 time, og vi gikk ca 8 km.


Vi kan ikke si å ha kartlagt hele Evju-vegen, men store deler av områdene omkring.
Men, i morgon - i morgon...