Seint i kveld, akkurat da jeg hadde tenkt å sette meg til med bloggen
- hørte jeg forsiktig skraping på døra.
Jeg antok at det var Stripa, som hadde tenkt seg inn gjennom katteluka med dagens fangst. Ho kommer dragendes inn med den ene musa etter den andre, så nå er det like før jeg tar ut batteriet av katteluka. Men man skal jo liksom være ekstra snill mot husdyra i denne førjulstida, det har jeg alltid hørt.
Ellers skal en få med nissen å gjøre.
Og Stripa lå uskyldig i en liten krull på spinnestolen min, ho - jeg hadde ikke engang merka at ho var inne i kveld! Det var egentlig ikke særlig overraskende, for ute hadde det begynt å småregne - og regn er det værste katter, og nisser - veit.
Så fikk jeg øye på ham, akkurat da han var i ferd med å krype inn i hjørneskapet over rokken.
Han hadde mista både nisselue og sko, og var ganske betutta - derfor måtte jeg selvfølgelig begynne å leite, i stedet for å blogge 😳
Men det var ikke snakk om at jeg fant noen av delene og jeg har ingen anelse om hvor de kan ha blitt av.
Jeg håper Bjarne holder seg inni skapet til jeg får laga noe nytt. Dette var en strek i regningen, for jeg har egentlig mer enn nok å fylle fridagene mine med framover.
Men det er "lenge" til jul, så det skal nok bli ei råd...
I dag har jeg rydda!
Vi fikk kjøpt noen brukte frysere til en veldig god pris, og dermed kunne det gamle fryseskapet på 30 år kasseres. Det var endel mat også, som gikk samme veien. Nå har vi fått ordna det praktisk og oversiktelig, og skapene står lett tilgjengelig. Det er bare å innrømme at det var for tungvindt å gå ned i kjelleren for å hente frysevarer.
Ikke nok med det, jeg har rydda og sortert all angorafiberen min!
Jeg fikk kjøpt flere plastkasser, og har litt av ett ull-lager, men en vakker dag skal jeg stikke meg avgårde i min egen verden, og spinne og spinne og spinne...
Og så skal jeg farge garn i all verdens plantefarger.
Trur eg.
Jeg har strikka tre par pulsvarmere, det gjensto nesten bare å sy dem sammen.
Så det har jeg gjort i kveld. Akkurat det er ett kjedelig pirkearbeid, men sømmen blir nesten usynlig med maskesting, og så blir det tøyelig.
Gudene veit hvor mange slike par jeg har strikka av angoragarnet, men jeg blir ikke lei. De er raske å lage, og veldig varme og gode.
Når jeg tenker meg om, så har jeg ikke ett eneste par sjøl - men disse skal bli julegaver.
Oppskriften har jeg finni på Drops, og den er helt gratis
Vi har bare gått småturer i dag, desto mer triksetrening.
Og på kjøkkenet står en kjele med lever og potet og putrer, det skal bli hundemat.
Det lukter ikke akkurat jul, men så var dette bare den 2. desember...
