lørdag 27. august 2016

En ganske alminnelig dag

GOD MORGEN!


Jarra, det er liv i Bergheim-kroken :)

Kyllingene vokser i rekordfart, og jeg begynner å ane visse forskjeller i både lynne og fasong!


Her er det en som har utmerka seg de siste dagene...
Han har fått navnet Gunnar.
Jeg mistenker at disse tre er hanekyllinger

Sirkeline er etter all sannsynlighet en hane. Men ingenting er brennsikkert, før jeg hører henne gale!


Og denne spettete under her...
Jeg tror ganske sikkert ho blir en utrolig vakker hane!


Disse tre har større kam enn de andre, og halestjerten former seg på en litt annen måte. Litt mer svung over den, liksom.
Men jeg har tatt feil før - jeg var jo  sikker på at den skjønneste tante Grom var en hane!


Dagen starta med harde regnskurer, og det passa utmerket .


Det var Lille sin tur igjen.

Ulla var lang og fin, og uten ei eneste floke. 
Ikke en eneste liten pelsmidd, heller! Skal se det hjelper å bruke litt Stalosan F under sagflis og strø.

Tassen venta tålmodig.

Etterpå, dvs 1,5 time seinere, håper selvfølgelig Tassen på en liten bæsj som belønning for vaktholdet... 


Men denne gangen sendte ho jammen ei velplassert tissestråle rett på den innpåslitne bodyguarden :)
Skal si det var en som blei paff!


Det er da koselig med disse kaninene likevel, da :)


Theodor fulgte med - så godt han kunne...

Han skal ikke klippes før om en måneds tid, men jeg måtte forbarme meg over sveisen hans.


Det er rart med det - men noen har visst bare en eneste tanke i hodet.
Jeg veit ikke hva han hviska i Lilles øre, siden ho kjapt søkte dekning.


Tassen derimot, han lot seg sjarmere til en viss grad...

GUTTER :)


Sola kom fram utpå eftan. 
Nalle lå i skyggen, helt apatisk - men Tassen blei satt i bånd sånn for sikkerhetsskyld,
da jeg slapp ut Malkhyl og co


Malkhyl var litt i villrede ei stund der, han valgte heldigvis å ikke angripe meg. Jeg satt på huk, helt i ro - men det var på nære nippet...
Er ikke så lett å væra Malkhyl heller - når alle han skal passe på, flakser til hver sin kant!

Hele gjengen ute på vift!


Det er akkurat som om tante Grom prøver å berolige ham.


 Og så kommer ofte bortom til meg, bare for å si takk for sist, liksom.
Ho er virkelig spesiell.


Kyllinger, høner og hane i skjønn harmoni.
 

Jeg syns det er så innmari trivelig!


Her kommer frøken Svarte Petter og Gunnar ;-)

og så troooor jeg, at jeg har to hønekyllinger til ;-)

Vi gikk bare en liten tur idag, Nalle, Tassen, Stripa og jeg.
 En klesvask fikk jeg hengt ut til tørk, men gulvfilla blei liggende urørt. Plenen var for våt til å klippes, så jeg slapp det.
Men Nalle har fått børsta av seg mye pels.



 Det har vært en ganske alminnelig dag, ja.


 Den blei avslutta med litt yoga



 - og i skrivende stund vart den siste dråpen blei "vridd" ut av vindunken.

Imorgen skal vi på Kjerringtorget, mamma og jeg.
GOD HELG!

torsdag 25. august 2016

Litt fra dyreriket.

Søndag.
Det var deilig å slippe vekkerklokka igjen.


Jeg forstår ikke helt hva jeg rota med hele dagen, for det var langt på dag innen vi fikk rota oss til fjells.


Været var ikke så værst heller!


Fargene på Jordesmyrnatten var spennende

- det er høstfarger i fjellet!


Og det er altså ingen tvil - dette er det aller, aller beste stedet å være.


Kunne nok sitte her i timesvis og bare se meg omkring,
 men det blei til at vi gikk videre fra topp til topp.


Vi hadde jo ikke vært på fjelltur på mange dager...


Jordesmyrnatten fra "baksida" 


Vi måtte uttom alle tøppan  :-)

Nalle syns det var stas han å. Han kjenner disse stiene godt.
Opp og ned.


Og så Tassen, da.


 Som spretter opp på alle steiner, til ære for fotografen.


Jeg brukte bare mobilkamera denne gangen også -


- men det er ikke så værst til å fange stemningen.

Rakketjern
Se den trolske skogen :-)


Og når turen er slutt, har vi bare lyst til å gå opp igjen.


Men da Nalle sto i bekken for å slukke tørsten - da kom de første regndråpene. 


Det gjorde det lettere å vende heim.


 Jeg kjente ett snev av dårlig samvittighet fordi jeg hadde tatt denne ego-trippen, isteden for å reise til Flå og besøke mamma. 

Men Nalle var jo fornøyd. 


Dagen etter, mandag, skulle jeg til Hønefoss med Stripa. 
Ho hadde fått innkalling til sin årlige kontroll og vaksine.


Rart hvordan ting faller på plass av seg sjøl iblant. 
Det er jo egentlig litt tullete å reise like til Hønefoss bare for å vaksinere, når det kunne gjøres mye nærmere - men jeg lot det stå til denne gangen. Vi reiste tilogmed i god tid!
Og takk og pris for at jeg for en gangs skyld hadde god tid.
På Gulsvikskogen vimsa det en vettskremt saueflokk på riksvegen, mens trafikken suste forbi. Jeg parkerte bilen på en sideveg, og ilte til for å hjelpe den fortvilte sauebonden, som prøvde å føre sauene vekk fra vegen. Denne sauebonden er ei dame, (som på mange måter minner meg om Gry ) - ho gjør alt ho kan for dyra sine. Men dette var ei ganske håpløs oppgave å utføre aleine.
 Sauene har gått på fjellet og spist grønt gras i hele sommer, men da de fikk smaken av mjøl, blei de faktisk noenlunde samarbeidsvillige. Utrolig nok greide jeg å lokke dem med meg opp på lasteplanet, mens ho vokta alle smutthull - og stengte dem inne i akkurat rette øyeblikk.
Og jeg fikk årets beste klem :-)
 ***
 Vi kom fram til Hønefoss Dyrehospital akkurat i rett tid!
Stripa hadde vært rolig på hele turen, ho - men det er visst vanlig prosedyre å putte en bomullsdott med adaptil inn i katteburet, før de skal inn til "legen".


Stripa var så flink, atte. Den vesle katta mi veier bare 3,04 kg
 Veterinær Jessica sjekka tenner, lytta på hjertet, og klemte litt her og der - før vaksina blei satt. 
Alt gikk strålende.

Oppdrag utført, 
og vi satte kursen ut av by'n og oppover mot Hallingdal med en gang.


Jeg tok meg tid til ei bittelita pause i Krødsherad, hos mi gamle venninne som var på disse trakter akkurat nå.
Der gikk det geiter og sperra vegen - men dette var visst geiter med alle rettigheter...
Og se - høstfarger!


Nalle hadde venta heime, og han blei såååå glad for å se oss. Stripa var nok glad for å være heime igjen, ho også :)

 

Tassen er alltid med meg på jobb, Nalle er som regel heime.
Men noen ganger gir han tydelig uttrykk for at han vil være med, og det gjorde han i går. Det var helt greit, syns jeg - det var meldt om fint vær.
Etter 8 timers arbeidsdag, er det liksom litt begrensa hvor mye jeg orker å gå - men igår var det nesten uutholdelig i dalen pga varmen!


Vi gikk en liten runde i Gol,
men dagen endte med en fjelltur oppå Søråsen ett sted...


Her var det flott!
Vi skal nok reise hit oftere.

I kveld regna det. Og vi blei gående omkring i Gol sentrum, for å se etter ei hjemløs kattemor med unge.
Får håpe det blir mulig å lokke dem fram i morgen...