fredag 20. juli 2018

Over bekken etter vann

Regnet kom på onsdag!

Men da vi møtte Tove og Barfi på "Statoil'n" klokka ti søndagsmorgen, var vi kun forberedt på en lang og varm dag i fjellheimen. Jeg hadde ikke engang bestemt HVOR vi skulle gå 
- men etter å ha tenkt nøye over saken, tok vi en klok beslutning


Vi valgte ett sted hvor det var mye vann.
Bekkene er tørre overalt nå, men jeg visste at på Sørbølfjell, der var det gode muligheter for å finne drikkevann, og steder å avkjøle seg.
 Dessuten kan man kjøre opp i Damtjernhallin, og parkere bilen helt oppe på snaufjellet.


Etter noen pauser både her og der, nådde vi den aller høgeste toppen  i området, Skardsvarden (eller heter det Skarsnatten?)  som ligger1284 moh.


Da vi hadde spist litt, falt lappene til ro i skyggen bak varden, mens Tassen lå i solsteiken og speida utover mot Dyttholfjellet


Så deilig å ha hele dagen å ta av! 
Vi måtte gå bortom Harehopp når vi først var i nærheten, det var faktisk ganske akkurat fire år siden sist.

Den vesle hytta står åpen, og vi kunne gjerne losjert her ett par dager, vi -
men det kunne jo komme andre som virkelig trengte husly og sjelefred.


 To damer i sin beste alder, hadde slikt å gjøre på en solskinnsdag, så vi forlot hytta og tok en runde rundt det nærmeste tjernet 😎


Tove er ikke den som lar seg be to ganger!

Ho hoppa rett uti det, mens jeg sto der og prøvde å gradvis venne meg til det kalde fjellvatnet. 
Men det er rart med det, når en først har hæla - er det nesten umulig å slutte!
De firbeinte derimot, lot seg ikke friste.


Stakkar, de veit ikke sitt eget beste.

Ganske slukøret kom Barfi seg på land.

Nalle og Tassen var slettes ikke til bry 😅

...men jeg insisterte.
Ingenting er så forfriskende som ett fjellbad, Nallefar!

Tassen slapp unna ved en "forglemmelse"...
Vi blei liggende til tørk på ei stor, varm steinhelle, i unødvendig lang tid.
Denne dagen var til for å nytes!


 Det skya litt til, men det var varmt og godt da vi fortsatte på runden.

Stien går forbi det ene vatnet etter det andre. De heter Tolvtjernan, så her mangler det ikke på verken drikke eller bade-muligheter.


 Stien deler seg. Den ene går mot Pukla og videre mot Veneli,
 den andre går forbi dinosaurusene -


- og ned til Damtjernhallin.

Men vi var ikke klare for å avslutte fjellturen helt, så vi tok enda ei pause der oppe

 Varmen slo imot oss da vi kom ned på vegen, og vi ga opp cachejakten før den begynte.


 Det skal visstnok ligge en nedi bakken der ett sted...


Etter å ha lufta og avkjølt bilen så godt det lot seg gjøre, satte vi oss inn og starta på heimturen.


Men gurimalla det var varmt...!
Derfor blei det en bråstopp nedom Vaktartjern.


Endomondoen viste da 18,05 km 😅 og vi trengte så absolutt avkjøling.

Hoppe sa gåsa
danse sa reven - 
så hopper vi - så danser vi - så setter vi oss ned
EN TO TRE

Runden vi hadde gått, var bare 8 km, altså.
Men det var ikke lett å komme seg opp av vannet, det var nesten umulig...
Inntil Tassen varsla at det kom noen 😉

- da blei det brått slutt!

Men Tove og Barfi fulgte oss heim til Bergheim, for utrolig skulle vi få enda en dag sammen.
Du snakker om flaks!

Her er Toves blogginnlegg om denne fine sommerdagen

torsdag 12. juli 2018

Mens vi venter på regn...

Det skjer ikke stort i Bergheimkroken nå. 
Det som skjer er igrunn bare litt stusselig!
Det er bare begynnelsen av juli, men lauvskogen visner og minner mest om september. 


Bekken, der vi har vannet vårt fra - er faretruende tørr...
- og det meldes ikke om nedbør av betydning de neste ti dagene.


 Men jeg kan melde om en annen ting også, som både gleder og bekymrer


I toppen av telenor-masta er fiskeørna i gang med å bygge nytt reir!!!

Det skulle ikke være mulig etter at telenor-folka reiv det gamle reiret og fjerna plattingen på toppen, men vi hører og ser ørnene stadig vekk.
Og reiret vokser og vokser!


Det er en fantastisk fin utsikt fra berget der masta står, så man kan forstå at de vender tilbake.
Vel, det er neppe det gamle paret, de har nytt reir med unger ett annet sted -
men kanskje dette er en av ungene fra i fjor eller året før der - som vender tilbake? 
Det som er trist, er jo at reiret kommer til å bli fjerna igjen.
Telenor bygger neppe ny mobilmast. Det har de sikkert ikke råd til...


En annen gla'nyhet som er litt trist, er at fjordingen fikk føllet sitt i går kveld, men at de i dag blei kjørt til ett anna beite.


Så detta blei det siste bildet jeg fikk av henne, da ho fulgte oss langsmed gjerdet på kveldstur'n, og ho fikk litt grønt grass.
Håper de kommer tilbake snart!
🐴🐎

I går var min vanlige arbeidsdag litt kortere enn normalt...fordi vi er to på jobb når andre har ferie.
Flaks for meg at det var bittelitt kjøligere, og Nalle kunne følge med oss til Gol - for etter arbeid kjørte vi rett opp til Hemsedal.
Det sto mange biler på parkeringsplassen, men nesten alle folka var på vei ned da vi gikk opp...
så da vi kom opp - var det ingen andre å se!


NYYYYDELIG!


Vi gikk i ett bedagelig tempo, og temperaturen var akkurat passe - så Nalle hadde ingenting imot å fortsette rundt Hødntjednet, (forbi hula til Gry 😅)-  og opp mot Veslehødn.

Veien er målet


men det er kjekt å komme seg opp og fram her i verden, da!

Det hadde vært mange før oss tidligere på dagen!

Tassen lurte på hvor de var blitt av...

Det var vindstille 1300 moh, og på tide med ei god kvil

En kan jo sitte her i timesvis og bare nyte utsikten.
Såta ser liten og unnselig ut herfra, men det hadde vært en kjempefin tur, det også. Som jeg ganske sikkert kommer til å ta igjen. 
Fjella i bakgrunn er imponerende, men veldig steinete... -de er faktisk ikke sååå fristende!
Dessuten må jeg ta visse hensyn til Nalle-far. Han skal selvfølgelig ha glede av turene, han med.

Matpausa var lang og god, men vi måtte spare litt.
Først måtte vi ned fra VesleHødn.
 Tassen foran, og Nalle bak - det går så fint, atte.


Det er fangstgraver her også, på begge sidene av tjernet - tror jeg. Og ved foten av StoreHødn er det enda flere. Det har nok vært liv og røre i dette område i tusenvis av år.

Geiterams og blåklokke 

Da Nalle tok kursen opp mot Kjerringkjeften, sa jeg stopp.

Jeg ville sitte og nyte fred og ro i vannkanten. 
Sauene beita på den andre sida, det ringla godmodig i bjellene. Er ravne-par med unger leika rundt StoreHødn, de ropte og skreik på alle slags språk. Artige fugler. Det var varmt og godt, og livet var bare herlig.


Tassen sjekka litt rundt omkring på egenhånd, mens Nalle og jeg sløva i sola...

Det kommer noen!

Da tok jeg på meg skoa, og pakka sammen sakene våre - tok ett siste overblikk og mumla TAKK

- så gikk vi over den nesten tørre bekken, og opp den velbrukte stien..

Laaaangt der nede sto bilen, helt aleine.
Med Tassen foran og Nalle bak - kom vi oss sakte men sikkert velberga ned igjen. De er riktig så hensynsfulle og forsiktige, gutta mine :)

Sola hadde gått ned bak fjella da vi kjørte heim 
etter en lang og fin sommerdag



Bjørn kom heim omtrent samtidig med oss. 
Han hadde hatt noen fine dager inne ved Kongshelleren...

- men han hadde slikt å gjøre før han kunne ta kvelden!


Jeg har forresten tatt en utfordring på facebook...
Jeg hadde vel aldri i mitt liv tatt "planken" før, jeg syntes det så helt håpløst ut!, men nå har vi kommet til den 11...
og jeg har hengt med hver dag.
Nå er vi altså oppe i 1 minutt - og det er ganske hardt! 
- men imorgen skal jeg greie 90 sekunder 
💪💪💪
Inger Synøve Natten sitt bilde.

Gudene veit hvorfor, men det er moro å prøve...