Ja, slik gikk det til da vi gikk Evjuvegen forrige fredag…
Vi var våte på beina allerede etter 100 m, men det var ikke så farlig siden det var en slik varm dag!
Det som var litt synd, var at jeg måtte innse at Evjuvegen er temmelig gjengrodd
og muligens håpløs å følge for andre enn vi som har gått der før.
Cachen ved stubben har hatt 5 besøk på like mange år, og det føltes ikke rett å lokke folk ut på ville veger lengre.
Da vi kom til Stusselig Gran, putta jeg den også i sekken - enda den fremdeles hang på den stusselige grana som sto oppreist mellom rotvelter
Da vi kom enda litt lengre, fant jeg noen fine rødrandkjuker som jeg også ville ha med meg hjem!
Vegen var veldig fin å følge framover mot Sørbøltjern. Der fikk jeg dessuten nyte synet av ei elgku med en rød liten kalv, idet de bevegde seg opp fra myra og innover skogen. Jeg ser dem på bildet 😉
Akkurat som mange ganger før, spratt de opp på den store steinen ved Sørbøltjern
Ett nydelig sted å sitte og nyte en kaffekopp eller ta en smak av nista,
det vet alle som har gått i følge med oss
Findus og Tølle ved Sørbøltjern den 12.juli 2024
Men vegen mot Kjerringdalen, den var i skikkelig stusselig forfatning…
Her som det var så fint engang!
Det var muligens litt bedre nå enn da vi gikk her for snart to år siden, men..
Dette var ikke bra😔
Håpet gror,
men det kommer til å ta laaaang tid før naturen greier å lege alle sår for egen maskin...
Da vi kom til Lomtjern hadde jeg fem cacher i sekken
Lomtjern er kanskje det aller fineste tjernet.
Hit kan man fint gå fra Svartlitjern eller fra den andre enden av Evjuvegen,
så det kan jo hende vi dukker opp igjen her engang.
Før vi kom fram til Svartlitjerna, fikk jeg en smak av sommerens første molter!
De gamle skilta henger der, det samme gjør cachen.
Siden denne plassen er lett tilgjengelig for de som kjører Buvatn-vegen og skal til Vidalen eller Strømsoddbygda
Her ved det idylliske tjernet har vi vel kvilt mange ganger!
Nesten komisk hvor godt Evjuvegen er merka noen steder 😅
Ved Evjuvegens ende.
Cachen fikk henge til glede for andre som vil sikre seg ett smilefjes, for hvem som helst kan jo finne på å rusle innover Fellebekkveien. Jeg må jo ha trua 😅
Så ble det altså til at vi forlot Evjuvegen og fortsatte å gå langs Fellebekkvegen, helt til vi kom på «stien» som fører fram til Trytetjernan. Det er ingen ordentlig sti, altså. Stort sett bare myrdrag…
Jeg gikk omtrent i samme spor, som
Lillian og jeg gikk i september for snart to år siden.
Det er fint her, med Sørbølnatten i det fjerne.
Bålplassen har ikke vært i bruk på lang tid. Det er kanskje ikke fisk her, men tenk for ett fantastisk sted det er å campe, da!
Vi gikk på motsatt side av det vesle tjernet denne gangen. Det var ingen sjakktrekk, men nå vet jeg det. Vi kom fram til demningen likevel.
Var det her han gikk, gutten som spilte seljefløyte?
Jeg fikk visse assosiasjoner til Skredsvigs-maleriet, men han var nok aldri ved Trytetjernan.
Det vokser rikelig med orkideer, starr og siv her også, men ikke selje, tror jeg 😅
Lurer på hvordan det så ut her i gamle dager. Da øksehogg hørtes i skogene og det var liv og røre i brøtningsanlegga. Fløtningen opphørte vel på 50-60 tallet, og steinmurer er snart det eneste spor igjen fra den tida. Jeg kom over ei fin historie da jeg googla om brøtning i Flå.
Anbefales å lese!
Slåttemyri sto grønn og fin. Og det var veldig, veldig vått å gå overalt 😅
Slåttemyrer er våtmarksområder som har blitt slått regelmessig i hundrevis av år. De er artsrike og er viktige levesteder for fugler, men er nå en sterkt trua naturtype, siden myrene ikke blir slått lengre.
Det var ett slit å gå i de våte myrene, og jeg merka det godt i beina. Det kunne vært interessant å se om det var mulig å finne spor etter gamle høyløer eller starrhus, men jeg slo det fort fra meg.
Vi satte oss ned på denne nydelige plassen, og tok ei lang og god pause.
Det var stor vannføring, og vannet kjentes behagelig ut. Men det ble ingen dukkert denne dagen heller.
Siste del av turen var mer enn våt nok 😅
Men vi fortsatte å gå, og hadde det helt all right 😊
Plukka enda flere blautmolter underveis, gjorde vi også.
Småfroskene spratt omkring. De var riktig så søte, men lot seg ikke fange.
Ingen som ville ha kyss av meg 😅
Etter godt og vel ei mil, nærma vi oss sivilisasjonen.
Det er vel tvilsomt om vi kommer til å gå Evjuveg/Trytetjern-runden flere ganger.
Vi har hatt mange fine turer i disse traktene, og minnene er godt bevart.
Alt har en ende, og det er greit slik.
Men hvis det skulle bli en knusktørr sommer...
