søndag 26. juli 2015

Tilbake til Strøen

Hvordan var det mulig å holde seg unna så lenge??? Jeg skylder på katta.

DSC_1743

Jeg hadde ikke hatt hjerte til å reise fra henne tidligere.

Men på fredag, litt utpå dag – da pakka jeg sekken, fylte opp bilen og dro tilbake til Strøen.

DSC_1746

Jeg blei litt i villrede da jeg parkerte ved dammen. Parkeringsplassen var full av biler. Min store skrekk, det – å møte folk når jeg egentlig vil være aleine. Litt merkelig, kanskje – men slik er jeg altså. Da ett par med hund kom gående mot meg, snudde jeg fort og satte Nalle inn i bilen igjen – og lata som om jeg dreiv med noe viktig…

Men tenk, så var det Monica, ei dame jeg har “kjent” via FB i lang tid. Vi har aldri møttes før, men vi har mange felles interesser og vi har fabla om både turer og steder vi kunne ha glede av å oppleve. Nå er de turene så absolutt ett par steg nærmere! Veldig koselig å hilse på henne, sjøl om jeg kanskje ikke var i stand til å gi det inntrykket der og da. Tankene mine kretsa intenst om Dølahytta, Trytetjernåsen, Strøslifjell, vær og vind…

Smilefjes

Været var ganske usikkert, nemlig – og det var som sagt ganske langt utpå dag. Men jeg pakka ut i full fart, og så la vi i veg på en sti nordover langs Strøen. Det går ingen sti OVER åsen, men den må krysses, og av en eller annen grunn, havner jeg alltid på det samme stedet hver gang. Det har sikkert noe med terrenget å gjøre.

DSC_1763

Det er ganske kronglete, men bare man tar tida til hjelp, kan man nyte den ene perla etter den andre.

DSC_1757

Her er det liten sjanse for å møte på andre enn skogens dyr Smilefjes

DSC_1753

Da vi kom over til Trytetjern, begynte det selvfølgelig å regne Trist fjes

DSC_1771

Jeg tok på meg regnponcho’n . . . - og det hjalp Smilefjes som blunker

Som ved ett trylleslag trengte sola seg gjennom, og det blei ubeskrivelig vakkert!

DSC_1773

Nalle og Tassen holdt seg “tørrskodde” oppå en stein, men jeg sprang rundt og prøvde å fanga lyset

DSC_1781

 

DSC_1776

 

DSC_1784

 

Det klarna opp, og da føltes det greit å fortsette turen oppover Smilefjes

DSC_1790

Vi fulgte vegen forbi Venedokk, og vi gikk stien forbi Skaret…

DSC_1797

Da vi kom opp til Skardtjern, tok vi av stien og gikk oppover til venstre.

DSC_1802

Oppover og oppover. 

DSC_1805Der nede ligger Kvitingen – vi må gå utpå der engang også. Men ikke denne gangen..

Vi fortsatter sakte oppover.

DSC_1804

Jevnt og fint, lett å gå – like til himmels, om man vil!

DSC_1806

Utsikten blir bare finere og finere etterhvert som vi nærmer oss toppen Smilefjes

DSC_1807

Nyseternatten og Benkadn, Blåfjell og Jordesmyrnatten i det fjerne

DSC_1816

Bringen ses som en mørkegrønn liten bue, og langt bak stikker den kjennske Hestejuvnatten opp

DSC_1827

Det blåste skikkelig kaldt på toppen av Strøslifjell 1107 moh, men vi måtte ta oss tid til å se oss omkring.

DSC_1836

Fusentasten, den dumdristige lille fyren…DSC_1828

…som stadig utfordrer den sindige Nalle… Smilefjes som rekker tunge

DSC_1821

Selv om det er båndtvang, må det da være lov å vise litt skjønn her oppe!

DSC_1841

Turen nedatt gikk radig, vi kom ned omtrent der vi kom opp.

DSC_1843

Skyggene begynte å bli lange, idet vi passerte Skaret igjen.

DSC_1847

Og da vi kom ned til Trytetjern, merka vi godt at dagen var på hell.

DSC_1854

SOMMERKVELD

DSC_1855

Iogmed at det hadde blitt så seint, var det greiest å gå mot Gørbu, tenkte jeg.

DSC_1859

Som tenkt, så gjort.

Da vi kom frampå her – letta det ei ørn. Den seilte utover mot Vassfar-dalen, men jeg greide ikke å fange den med kamera. Men det er helt sant!

DSC_1873

Tenk å kunne hoppe fire hundre år tilbake i tiden, og sett hvorda det så ut her den gangen Gørbu lå her. Det sies at gården blei bygd av “Skotte-Morten”.

Han skal ha vært en av Sinclairs soldater som ble tatt til fange under «skotteslaget» ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612.  Han fant seg ei jente og bosatte seg på Mortensbrøta på Bergheim – før de kom hit til Vassfaret. Etter noen generasjoner sier sagnet at alle på gården døde av farsott.

DSC_1875

Noen steinrøyser er snart det eneste som er att.

DSC_1868

Ikke langt fra Gørrbu, ligger grusvegen. Det blir fort mørkt inne i skogen, så den var grei å følge tilbake.

DSC_1890

Etter omtrent enda en time, var vi tilbake ved Strøen. Da var klokka nesten 22.

DSC_1894

God timing!

DSC_1898

- Og så veldig godt å få av seg skoa, da du Smilefjes

Bikkjene fikk bikkjematen sin, mens jeg såvidt rakk å innta ett herremåltid bestående av lapskaus og akevitt, før jeg velta rundt, og drømte om ørn og bjørn og flere turer…

DSC_1888

fredag 24. juli 2015

Tur i vei…

Rødt – kvitt - og blått Smilefjes  Petter og Doffen er på Bergheim!

P1080123

Det var forrige onsdag de kom brummende opp den humpete grusvegen, og den lange kjøreturen var over. Stripa kjente igjen Doffen med en gang, det er jeg nesten sikker på. Nalle og Tassen takka for sist, de er venner og vel forlikte, de nå.

DSC_1221

Doffen hadde med gave til Tassen, og det er neimen ikke godt å si hvem som var mest fornøyd. Tassen fikk akkurat samme matkopp som den Doffen har – og som ingen, ingen andre har – for slike matkopper er det nemlig bare Petter som kan lage.

DSC_1218

Det sto tilogmed navnet på den. Tassen, står det. Og ett fint poteavtrykk som tydelig viser at dette er en Lundehund-matkopp av ypperste merke. Kun for de som er ‘very important’

IMG_4124

Det rare er, at etter at han begynte å bruke denne, går maten ned på høykant! Med en eneste gang!!! Det er en helt merkelig forandring i spisevanen, men jeg har jo hørt om det før, at det er viktig å ha den rette matkoppen. Vannskål også, for den saks skyld. Og de må stå på rett plass! Nalle er ikke så sær på det, men han vil heller drikke ute enn inne. Selv om vannet er like ferskt og kaldt, og skåla er den samme. Jeg foretrekker også å drikke kaffe i spesielle kopper, og akevitt i mjølkeglass … Legg det på minnet!

Østlendingene hadde kjørt langt, så vi måtte ut å strekke på beina. Det var varmt. Likevel traska vi tappert oppover bakkan. Nalle syns ikke helt om å gå tur OPPOVER i denna varmen, og måtte nesten dras med – mens de tre andre hoppa og spratt som vanlig Smilefjes som blunker

P1080029

Nalle var førstemann oppå benken, for der venta det vel en godbit eller to…

P1080032

…og han var førstemann fram til Siggeset.

P1080040

Smilefjes MATPAUSE  Smilefjes

P1080051

Lundisene bryr seg ikke om blomster, men en pinne tar de gladelig.P1080065

Nedatt gikk det fort og greit, Nalle liker nedoverbakker mye bedre enn oppoverbakker.

Og ei mil oppover vil si ei mil  nedover Smilefjes

Ei lita pause på Utsikten er obligatorisk begge retninger.P1080100

“Onsdagen ble brukt i løypa til "Bergheim-opp" som er et motbakkeløp på ca 5 km. Nå hadde nok ikke vi vinni det løpet da, for Pappse'n bruker sånn omtrent den distansen på å få opp dampen. Etter å ha kjempet oss de 5km, rett opp fjellveggen så syntes vi det var trist å snu, så vi fortsatte 5km til opp fjellveggen, men DA var det fa....imeg på tide å snu! for det var tomt for oppoverbakke, og tomt for melkesyre å :) Sånne typer av "turløype", på 2 mil fjellvegg må ha minst...... 2 "gulrøtter", 1. det er en sabla bratt nedoverbakke heeelt hjem, 2. det står en duggfrisk og iskald sak i kjøleskapet å venter på deg når du til slutt sleper deg over dørstokken :) Ble noe timer på ryggen etter de mila, så Doffen fikk riklig med tid til å mobbe en sliten motbakkeløper. Han har fastslått at de dærre glupe "Hva er ditt indianske navn" testen bør jeg ikke ta!, "Ditt indianernavn er definnitivt Høvding Snubblefot, det Fatter'n", også tilhører jeg den fryktede Apasjestammen da sier jeg litt bråkjekt :) Han ser lenge på meg, med ett blikk som bare kan beskrives som medlidende før han mumler, " Du tilhører nok Trestammen du Fatter'n!". Vi sovna etter den praten, og jeg sovna sist”

P1080197

Jeg jobba på torsdag, men Petter og Doffen greier seg sjøl de. Så slik fortsatte deres historie;

“ torsdagen starta med nye blanke ark, og retningen vår denne gangen var Fetjafjell, Storevarden, og Brynhildtjern. Litt slakkere tempo, og "bare" 18km, for vi har planer om Reinsjøen til Hallingnatten, Hardangerviddaøst, og dalstrøka nedafor, på freddan ;) men DET blir forhåpentlig en heeelt annen historie!, for nå er vi i ferd med å avslutte noen harde diskusjoner her, om hvem som skal være den første til å motta "Tøffingpokalen". Komiteen har omsider kommet til full enighet, etter hard jobbing, lange diskusjoner, usedvanlig krevende analyser, og ikke minst stor mengder med fransk Cognac!!!. Prisen deles ut under middagen på lørdag, og den første som får æren av å kalle seg "Norges Tøffeste Lundehund", er..! Katinkas Ranco :D :D Styret i hovedkomiteen for prisutdelingen gratulerer Tøffingen, som til daglig er "assisterende gruppefører" for en av Norges aller største Grønnlandshund flokker :)."

FREDAG 17.7. DSC_1225

Blå himmel og akkurat passe mange plussgrader oppover Buvassli.

Det var nesten for godt til å være sant Smilefjes

Turen gikk “slakt” oppover og så flata det ut forbi Gislerudhytta.

DSC_1228

Doffen og Tassen er nok litt skuffa over årets jakt-statiskk, for det ser ut til at nesten hele lemen-bestanden i Hallingdal ble utrydda i løpet av noen hektiske dager i fjor.

DSC_1250

For seint å angre. De må bare ta til takke med det de finner…

DSC_1247

Men det finns da andre gleder her i livet -

som når jeg en sjelden gang, lykkes i å ta bilde på rett tidspunkt Smilefjes

DSC_1258

Men DETTE bildet var det Petter som tok.11709939_10153676590937985_2139949556834118686_o

Fotografen sjøl…DSC_1274

Vi blei sittende å beundre de to reinsdyra lenge, og på fjelltoppen over oss, sto ett anna skuelystent par og gjorde det sammme. Det er noe urnorskt og ekte over rein.

DSC_1278

Reinene holdt seg i snøfonna si, mens vi fortsatte turen forbi dem og rundt…

DSC_1304

Det var nesten vindstille, og helt fantastisk deilig. Verken mygg eller klegg kunne ødelegge dagen.

DSC_1321

Vi gikk på den ene toppen etter den andre, og fra Skurvenatten staka vi ut kursen videre.

DSC_1331

I nordenden(?) av Reinsjøen, åt vi opp baguettene Smilefjes

DSC_1344

Her er det så fint. Det var forresten her Gry oppdaga den sjeldne Reinsjø-lemuren en ifjor Smilefjes som blunker

DSC_1353

Nå var det “bare” rein å se. De sto på nesten hver eneste fjelltopp.

DSC_1359

Vi fulgte stien opp mot Korpenatten, og deretter gikk vi toppelangs. Disse steinblokkene er kjenske.

DSC_1360

Litt av ei utsikt over Reinsjøen her oppe fra. Reineste korpe-perspektivet.

DSC_1372

Men synet av to rein mot Hallingskarvet, og med sjølvaste Doffen i front –

DSC_1387

det blei dagens blinkskudd Sol

Vi gikk bortom noen snøflekker og lot gutta spise den med stort velbehag,

DSC_1396

mens Petter og jeg blei enige om å spare Hallingnatten til neste gang.

DSC_1410

Vi hadde ikke sett mange mennesker, men reinen dukka opp både her og der, som troll av eske.

DSC_1406

Det begynte å li på dag, og vær-endring var på gang

DSC_1423

Men det var flere topper å bestige – og man kan vel si at noen har langt større konkurranse-innstinkt enn andre Smilefjes som rekker tunge

DSC_1429

Vafler er til for å spises, og vaflene fra Bromma smaker ekstra godt. De har blitt uunnværlige på tur…

DSC_1434

ALLE fikk smake…

-og da var det rett før Nalle nekta å gå lengre. Han syns det er så trivelig med matpause, og spesielt med vaffel-pause.

DSC_1446

Småprinsene veit det vanker flere godbiter, hvis de oppfører seg ‘som følk’ – så de traver lystig videre.

DSC_1447

Doffen imponerte stort når det kom til kryssing av fossestryk

DSC_1454

-  det kan man ikke si om Petter. Selv om han gjør så godt han kan.

DSC_1458

Øyvatn er for stort til å gå rundt, men alle kom seg heldigvis over her til slutt.

DSC_1459

Plutselig sto lundisene der igjen… Jeg kan ikke legge fra meg kamera ett sekund når de er med!DSC_1461

Det er riktignok andre vakre motiver her i fjellheimen også, slike som aldri forsvinner.

DSC_1465

Å fange øyeblikk er umulig.

Men gode minner skapes og gjemmes.

DSC_1467

Takk for trivelig lag  Smilefjes

DSC_1491