onsdag 15. januar 2020

Godt nytt


Jeg går rett på sak;
Det var funn av Cryptosporidium på avføringsprøva til Tassen.


Det er egentlig ikke noe å le av, men det kunne vært verre 😅
Det finns ingen behandling mot denne encella parasitten, men det vil gå over av seg selv etter 3-4 uker. Det vil komme noen fine dager, og noen dårligere, slik som idag. Da hadde Tassen blodig diare igjen. Det går langt bedre med Tølle, og på Nalle merkes ingenting unormalt.
Høyst trolig har de fått i seg smitta fra det tidligere omtalte elgslakt-avfallet som lå oppi krysset ved bekken...som vi attpåtil har drikkevannet vårt fra 😬 Veterinæren mente vi burde sende inn ei vannprøve til Mattilsynet, men nå er alle rester etter dyr borte og vannet har rent vekk, så..
Gutta digga den plassen, og Tassen gravde ned noen "skatter" under snøen i skogen. Jeg tipper at reven fant dem ganske fort. Så nå har vel han fått cryptosporidiose også.
 Cryptosporidium er langt vanligere enn giardia, og man anser at så mange som 20 % av norske hunder er bærere av Giardia i en eller annen variant. Skummelt!
Det er ikke mulig å beskytte seg mot alt her i verden, og slike små protozoer er omkring oss overalt og har alltid vært der. Hadde det ikke vært for at lundehund-magen er så vár for alt, hadde vi nok aldri visst om den enkeltcella parasitten cryptosporidium engang.



Etter praten med veterinæren idag, dro vi opp til Gol for å kjøpe mere go'saker til hundemagene...altså Canikur-tabletter og zoolac 😅



Samtidig fikk vi tid til sosialisering i trafikkert område!
Og det var ganske spennende for småtasser fra den fredelige Bergheimkroken.



Vi møtte snille hunder og mennesker som ville hilse.
Tølle stakkars, han trodde alle ville hilse, og ble så rar da noen bare gikk forbi!



I går var det vakkert vintervær.
Og sola skinte fremdeles oppi lysløypa i Børtnesøygardan.

SOOOOOL

Vi gikk begge rundene denne gangen.
Jeg tok med meg Tølle og Tassen oppi ova-rennet på hoppbakken for å se på utsikten...mens Tonje og Nalle blei stående i skogkanten.


Det er nok noen år siden det sto skihoppere her, men jeg syns Tølle og Tassen skal ha kred for at de vågde seg utpå avsatsen!



Vi slo oss ned på den samme plassen som forrige dag, og nå hadde jeg både niste og kaffe i sekken.


Nalle spiste opp nista si litt for fort,
og tenkte om kanskje Tonje ville dele litt...?


Tølle hadde mest lyst på den fine kaffekoppen hennes 😍


Begge sløyfene blei omtrent 5.5 km, og det var litt langt å gå.
Ihvertfall for en liten valp som gikk minst dobbelt så langt...!



Så Tølle fikk skyss de siste 500 m, enten han ville eller ei 😊


Etter at gutta kom inn i varmen igjen og hadde fått i seg kveldsmat,
var det ingen problem å dra fra dem med god samvittighet.

Foto; Nina Å
Det var spinnekveld i Noresund. Tenk å få være med på noe så koselig!


Silje hadde med seg en bitteliten batteridrevet rokk, men den funka!
De gamle rokkene er gjerne en større utfordring, for de kan være lunefulle. De trenger både godsnakk og ei kjærlig hånd, akkurat som oss kjerringer flest
😊


Tusen takk for en kjempekoselig kveld!



Tølle, snart fire måneder



Best å passe seg når dette villdyret våkner,
men nå blir det snart litt tryggere å ferdes i sokkelesten.
Jaja, tiden leger alle sår

mandag 13. januar 2020

En god søndag

Det er alltid Nalle som våkner først. Han må opp å gå, han er sikkert støl i kroppen sin etter noen timers søvn. Dermed må Tølle ut og tisse om han vil eller ei,
 men etterpå kryper vi som regel under dyna igjen. Ihvertfall på en søndag!
Idag lå vi og drunta, helt til sola titta inn gjennom glaset
- og rett på han som sto innerst i kroken og passa tida!



Etter søndagsfrokosten bestående av kokt torsk, gresskar og potet - var gutta klare for tur. Da hadde sola gått ned i hele Bergheimkroken, så det blei til at vi kjørte opp til Børtnesøygardan, og så la vi avgårde til fots i lysløypa til "øygardingan"!


Løypa var isete og steinhard, så vi frykta ikke å møte en eneste Mikkelplassing på heimebane 😉



Men vi støkte opp en tiur!
- og jeg merka at det satt noen luringer på lur både her og der


Da vi kom fram til en av de frykta nedoverbakkene,
gikk det som det måtte gå...



Jeg skjønner ikke helt hvordan det gikk for seg, men plutselig lå jeg på rygg og sklei nedover. Jeg oppfatta at Tølle kom imot meg i glade hopp, men jeg "kjørte" ham rett ned. Deretter svingte jeg rundt, og sklei videre nedover med hue først. Gud hjelpe seg - det var bare is! Men jeg slapp ikke taket i båndet til Nalle, eller snellene til småtassene - med det resultat at blodet rant av knokene 😅
Det må ha vært litt av ett syn.
Godt det ikke var andre enn Tassen på standplass!


Jeg humpa og gikk videre, og kjente at jeg utrolig nok var like hel.



Så fant vi oss en fin plass der vi kunne sitte i sola!
Da savna jeg kaffekoppen, da.


Da vi kom heim, gikk gutta og la seg.
Jeg tok med saks og briller, og gikk inn til kaninene.

Det var snille, gode Tulla som hadde frisørtime .

"Han" tok det hele med stor ro.
Det blei masse fin fiber i esken, men jeg la like mye tilbake i buret - slik at "han" skal ha litt å varme seg på om "han" vil. Det er varme-rør inne i det ene rommet, og mildværet er tilbake, så Tulla kommer til å storkose seg.


Det blei jo en vellykka søndag!

Helt til Tølle var aleine i stua ett øyeblikk 😂



Dagens dritt var derimot meget oppløftende!

En liten hilsen fra Tassen og Tølle


TAKK FOR I DAG