Den siste helga i oktober blei fin, den.
Lørdagen begynte veldig rolig. Bjørn var på Orrebu, så jeg fikk ikke servert kaffe på senga
- men jeg sto opp og la i ovnen og etter at hundene hadde spist, koste jeg meg med kaffe og frokost ved kjøkkenbordet.
Det ble fort varmt i huset, så jeg tok meg tid til å strikke litt 0gså, før vi gikk en liten tur.
Tassen syns det holdt i massevis å gå veslerunden. Runden tar vanligvis toppen ett kvarter, men i det siste har vi brukt nesten dobbelt så lang tid. Tassen vil helst være hjemme, men han trenger å bevege seg litt - så den turen må han surmulende henge med på. Etterpå fikk han resten av frokosten sin servert, mens vi la ut på ny tur, Findus, Tølle og jeg.
Det ble en tur på gamle trakter.
Noen hadde faktisk rydda opp i trærne som lå hulter i bulter etter stormen for to år siden!
Det var ihvertfall mulig å ta seg fram på ett vis😅
...og den siste kneika opp til Nallenatten, var nesten akkurat som før!
Det var utrolig kjekt å stå der igjen!
Rart det der, hvordan hundene går helt ytterst utpå natten for å se på utsikten - eller vise seg fram.
Jeg hadde nesten gitt opp å komme hit igjen, så jeg var veldig fornøyd med å sitte der.
Jeg veit at det fremdeles er bortimot uframkommelig i den andre enden, derfor valgte jeg å prøve en ny vri for å komme videre denne gangen.
Vi gikk rett oppover berget, med kurs mot Tøllekøllen. Det lå noen trær der også, og vi måtte over og under rotvelter, balansere på fjellhyller og ned på alle fire både her og der - men -
VI KOM OPP PÅ TØLLEKØLLEN, VI!
Det ble tidenes rundtur; Nallenatten - Tøllekøllen - Plassen til Tassen 👍
Da vi kom hjem, var Tassen svært så hemlighetsfull.
Det kom for dagen etterhvert, at han hadde hatt besøk av sjølvaste Gry mens han var aleine heime!
Jeg trodde nesten han hadde drømt, men det var jo typisk det, at ho skulle komme på besøk mens vi var ute på en liten tur.
Søndagsturen begynte ved Pålsbudammen
Det var 5-6 kuldegrader, men vi holdt varmen oppover lia.
Bjørn og Tassen danna baktropp, som vanlig 😅
Ingen sak for meg som har to trekkhunder.
Det var ganske tett skog hele veien, lite utsikt underveis,
men trærne hadde pynta seg og stien var brei og fin
Brått var vi ute av skogen.
Da gjaldt det å finne ei bjørk med ett pet-rør, før det var for seint 😅
Når sant skal sies, så var det Bjørn som fikk øye på cachen ved Turrhaugseter først,
men han venta høflig med hundene mens jeg signerte loggen - som førstemann!
Her var det virkelig fint!
Yr hadde meldt knallvær og sol denne dagen...
Vi tenkte vi skulle slå oss ned oppe ved setra med en kopp varm kakao.
Vi rakk såvidt å nyte den fantastiske utsikten.
og synet av iskald rimfrost
Tassen stakkar, han syns ikke noe om denne turen.
Han sto stiv som en pinne og ville verken att eller fram.
Vi vart fort enige om å spare kakaoen til vi kom tilbake i bilen, og ikke bruke mer tid enn nødvendig her oppe. Jeg skulle gjerne tatt flere bilder, men det får bli en annen gang...
Kanskje en dag når sola skinner på ordentlig 😆
Jeg er ikke helt sikker på om Tassen stivna i kroppen pga kulde, eller om det var pga av to lag med klær
- men han fant seg ihvertfall i å bli bært store deler av veien ned.
Uffameg, jeg får så vondt av den vesle kroppen 💓
Vi tok en stopp innom den høyteknologiske Joker Tunhovd, bare fordi vi var nysgjerrige på hvordan den døgnåpne dagligvarebutikken fungerte. Utrolig morsomt at det går an! Vi handla noen småtterier, men tok sjølve handelen på Kiwi i Nesbyen.
Vegen gjennom Rukkedalen var forresten ett sørgelig syn etter at Hans herja vilt i dalføret for snart tre måneder siden. Der gjenstår utrolig MYE arbeid før den vegen har to kjørebaner.
Det gjensto derimot ikke mange Stolper i Nesbyen, så jeg tok de aller siste som lå langsmed vegen, før vi kjørte heim til Bergheim. Så alt i alt må jeg si meg veldig godt fornøyd med søndagens fangst,
- både FTF og full pakke på Stolpejakt!
Ikveld, på den siste dagen i oktober, skal jeg på spinnetreff i Krødsherad.
Det blir koselig!
🦇⛄️🦇⛄️🦇
NETTENE I OKTOBER
"Nettene blir logne og ly slik seint i oktober
når lauvrivarn'n har herjet fra seg inni liene,
bjørkegreinene står svarte risset i det høge blå
lik brister i gammelt porselen.
Og stjernene på himmelen blikrer ikke lenger og skjelver redd,
de brenner klare og rolige,
de svaier som flammen på talglyset
der han bestefar satt
innpå kårkammerset sitt
og vendte varsomt blar i Bibelen i kvelder for lenge sia."
Hans Børli
