fredag 31. juli 2015

Apostlenes hester og andre rarieteter

 

MORGENSTEMNINGDSC_1911

Kruttsterk kaffe og en ekstremt kjælen lundehund…

DSC_1926

Friskt og iskaldt vatn i ansiktet…

DSC_1916

Hvis hver dag begynte slik

- skulle jeg gladelig springe opp til Slafjell hver morgen, trur eg.

Det var ihvertfall forfriskende å sitte her oppe en formiddag i juli, og se over mot Strøslifjell – der vi hadde vært tolv timer tidligere Smilefjes

DSC_1939 oversikt

Vi gikk raskt og lett opp til Slafjell, det var så befriende og godt Smilefjes

DSC_1946

Nalle var ikke full av fres akkurat – men han likte seg!

DSC_1961

Jeg forstår ikke helt dem som klager på en kald og våt sommer…DSC_1965

- det er jo egentlig det perfekte turvær!

DSC_1974

Sauene slapp seint ut på beite, men nå er det frodig og fint – og det kommer sikkert til å vare lenge…

DSC_1993

Da vi gikk fra Slafjellet og over til Slakollen, hørte vi folk – men vi så dem ikke.

DSC_1994

Vi blei sittende lenge oppå kollen, og beundre utsikten. Som så mange ganger før…

DSC_2008

Deretter gikk vi den blåmerka stien ned igjen også.

DSC_2013

Turen tok ikke mange timer, men Nalle gikk rett opppå bordet og la seg da vi kom tilbake.

DSC_2023

Tassen lå og gnagde på ett tre, mens jeg rydda meg ut av Dølahytta for denne gang.

Heime satt det ei lita frøken og venta Smilefjes

P1080495

Katter er rare. Ingen synlig gjensynsglede å spore der i gården, selv om ho hadde vært aleine 1,5 døgn. Men ho var iallefall glad for å komme ut!

P1080492

Nabokatta hadde nok passa på hus og mus mens vi var bortreist, men nå fikk ho beskjed om at sjefen var kommi heim, så ho fikk holde seg der ho hører til… Må’kke komme her og tru at ho er no til kar, nei!

DSC_2029

Søndag VAR det ett begredelig vær . . . da tok vi oss en skikkelig kviledag.

P1080384

Mandag var jeg klar for nye utfordringer igjen, og denne gangen var spenningen stor – da vi begynte ferden utover mot Høgdefjell.

Det var lagt ut en ny geo-cache, og den syns jeg at vi burde få æren av å logge først! Men noen hadde hatt det skikkelig travelt før oss…

P1080380

Jeg har aldri sett så mange folk på Høgdefjell før!

Da vi kom fram, satt det ei dame med tre bikkjer der – jeg var sikker på at ho var ute i samme ærend som meg. Men vi satte oss til å vente og beundre utsikten, som så mange ganger før. Nalle og Tassen var rastlause, for det var tydeligvis tre attraktive tisper.. Da de omsider gikk, dukka det opp det ene følget etter den andre, før jeg fikk fred til å leite etter cachen…

IMG_4222

O’YES – de andre hadde bare vært normale turister Smilefjes som rekker tunge

IMG_4218

SKATTEN VAR VÅR

(selv om skatten består i nettopp det å signere først, ingenting anna…. Og så jeg som ikke er konkurransemenneske i det hele tatt!)

Men det gir en sånn barnslig glede, det å signere som nr 1 i loggboka Smilefjes

P1080386

Du snakker om å være barnslig…

IMG_4270

Mona, Mina, Martin, Unni, Live, Mari og meg – vi møttes på Hallingdal Museum på onsdag! Der møtte det opp mange andre også, for på onsdager er det aktivitesdag på museumet. Da demonstreres ulike håndarbeidstradisjoner, og det er satt opp et lite spel; “Jenta i Staveloftet”

Det er ei gripende historie fra dengang Svartedauen herja i 1349. Hele 85 % av Hallingdals befolkning ble utrydda. Storbonden på Stave forsto at om jenta skulle overleve, måtte ho isoleres og stenges inne på det store loftet. Der hadde ho mat nok,  og ferskt drikke – men tenke seg til for ett mareritt å sitte der inne aleine, ho var antagelig bare 10-12 år, sitte der dag etter dag – mens alle lyder utenfor, opphørte…

Vi satt inne i stabburet i stummende mørke, og hørte jentas historie…

P1080387

Det regna litt den dagen, men det var det ingen som brydde seg om!

Øyeblikksbilde 4 (30.07.2015 01-36)

Jentene lagde seg vikingsmykker med runeskrift, de kjørte taubaune, og de bar vatn på gamlemåten.

P1080416

Og vi hadde det fryktelig moro med disse “kostymene”!

P1080394

Vi var inne i den gamle landhandelen og handla både sukkertøy og munnspill…

P1080403

..og inne i sjølve Tandbergbygget, der sto gamle Anna og lærte ungene å tove fine, fargerike ullballer.

P1080418

Og til sist, koste vi oss med kaffe og vafler i Kaffistova Smilefjes

P1080423

Timene gikk så altfor fort, og Mari og Mina hadde blitt bestevenninner for leeeenge siden!

P1080425

Nalle og Tassen hadde venta i bilen, men jeg veit ikke hvem som var mest fornøyd med å få seg en tur?

P1080431

De slo ihvertfall gladelig følge alle sammen, da jeg foreslo å leite etter cachen langs Gude-stien Smilefjes

P1080435

Jentene fant skatten!

P1080438

- mens damene fant blåbær!

Det var blått i blått av modne bær, men vi hadde nesten ingenting å plukke i - og dagens timer hadde egentlig bare flydd ifra oss…

Vi skiltes til slutt, og så får vi håpe vi kan få til en tur igjen om ikke så altfor lenge Smilefjes

P1080475

Den godeste Malkhyl, gol som en gammel hane, da vi kom heim. Jeg måtte inn og spørre hva som egentlig foregikk, da jeg så det mangla tre høner!

Jeg fant dem inne på vaglen.

P1080462

Jeg har lagt merke til at han har begynt å bli både innbildsk og innpåsliten, men om hønene var jaga inn, eller om de hadde gjemt seg og satt der og furta – det vites ikke.

Vi får passe på så godt vi kan, og Malkhyl burde huske på at de er 9 mot 1…Smilefjes som blunker

Han er ganske flott, da  - hanen vår Rødt hjerte

P1080488

søndag 26. juli 2015

Tilbake til Strøen

Hvordan var det mulig å holde seg unna så lenge??? Jeg skylder på katta.

DSC_1743

Jeg hadde ikke hatt hjerte til å reise fra henne tidligere.

Men på fredag, litt utpå dag – da pakka jeg sekken, fylte opp bilen og dro tilbake til Strøen.

DSC_1746

Jeg blei litt i villrede da jeg parkerte ved dammen. Parkeringsplassen var full av biler. Min store skrekk, det – å møte folk når jeg egentlig vil være aleine. Litt merkelig, kanskje – men slik er jeg altså. Da ett par med hund kom gående mot meg, snudde jeg fort og satte Nalle inn i bilen igjen – og lata som om jeg dreiv med noe viktig…

Men tenk, så var det Monica, ei dame jeg har “kjent” via FB i lang tid. Vi har aldri møttes før, men vi har mange felles interesser og vi har fabla om både turer og steder vi kunne ha glede av å oppleve. Nå er de turene så absolutt ett par steg nærmere! Veldig koselig å hilse på henne, sjøl om jeg kanskje ikke var i stand til å gi det inntrykket der og da. Tankene mine kretsa intenst om Dølahytta, Trytetjernåsen, Strøslifjell, vær og vind…

Smilefjes

Været var ganske usikkert, nemlig – og det var som sagt ganske langt utpå dag. Men jeg pakka ut i full fart, og så la vi i veg på en sti nordover langs Strøen. Det går ingen sti OVER åsen, men den må krysses, og av en eller annen grunn, havner jeg alltid på det samme stedet hver gang. Det har sikkert noe med terrenget å gjøre.

DSC_1763

Det er ganske kronglete, men bare man tar tida til hjelp, kan man nyte den ene perla etter den andre.

DSC_1757

Her er det liten sjanse for å møte på andre enn skogens dyr Smilefjes

DSC_1753

Da vi kom over til Trytetjern, begynte det selvfølgelig å regne Trist fjes

DSC_1771

Jeg tok på meg regnponcho’n . . . - og det hjalp Smilefjes som blunker

Som ved ett trylleslag trengte sola seg gjennom, og det blei ubeskrivelig vakkert!

DSC_1773

Nalle og Tassen holdt seg “tørrskodde” oppå en stein, men jeg sprang rundt og prøvde å fanga lyset

DSC_1781

 

DSC_1776

 

DSC_1784

 

Det klarna opp, og da føltes det greit å fortsette turen oppover Smilefjes

DSC_1790

Vi fulgte vegen forbi Venedokk, og vi gikk stien forbi Skaret…

DSC_1797

Da vi kom opp til Skardtjern, tok vi av stien og gikk oppover til venstre.

DSC_1802

Oppover og oppover. 

DSC_1805Der nede ligger Kvitingen – vi må gå utpå der engang også. Men ikke denne gangen..

Vi fortsatter sakte oppover.

DSC_1804

Jevnt og fint, lett å gå – like til himmels, om man vil!

DSC_1806

Utsikten blir bare finere og finere etterhvert som vi nærmer oss toppen Smilefjes

DSC_1807

Nyseternatten og Benkadn, Blåfjell og Jordesmyrnatten i det fjerne

DSC_1816

Bringen ses som en mørkegrønn liten bue, og langt bak stikker den kjennske Hestejuvnatten opp

DSC_1827

Det blåste skikkelig kaldt på toppen av Strøslifjell 1107 moh, men vi måtte ta oss tid til å se oss omkring.

DSC_1836

Fusentasten, den dumdristige lille fyren…DSC_1828

…som stadig utfordrer den sindige Nalle… Smilefjes som rekker tunge

DSC_1821

Selv om det er båndtvang, må det da være lov å vise litt skjønn her oppe!

DSC_1841

Turen nedatt gikk radig, vi kom ned omtrent der vi kom opp.

DSC_1843

Skyggene begynte å bli lange, idet vi passerte Skaret igjen.

DSC_1847

Og da vi kom ned til Trytetjern, merka vi godt at dagen var på hell.

DSC_1854

SOMMERKVELD

DSC_1855

Iogmed at det hadde blitt så seint, var det greiest å gå mot Gørbu, tenkte jeg.

DSC_1859

Som tenkt, så gjort.

Da vi kom frampå her – letta det ei ørn. Den seilte utover mot Vassfar-dalen, men jeg greide ikke å fange den med kamera. Men det er helt sant!

DSC_1873

Tenk å kunne hoppe fire hundre år tilbake i tiden, og sett hvorda det så ut her den gangen Gørbu lå her. Det sies at gården blei bygd av “Skotte-Morten”.

Han skal ha vært en av Sinclairs soldater som ble tatt til fange under «skotteslaget» ved Kringen i Gudbrandsdalen i 1612.  Han fant seg ei jente og bosatte seg på Mortensbrøta på Bergheim – før de kom hit til Vassfaret. Etter noen generasjoner sier sagnet at alle på gården døde av farsott.

DSC_1875

Noen steinrøyser er snart det eneste som er att.

DSC_1868

Ikke langt fra Gørrbu, ligger grusvegen. Det blir fort mørkt inne i skogen, så den var grei å følge tilbake.

DSC_1890

Etter omtrent enda en time, var vi tilbake ved Strøen. Da var klokka nesten 22.

DSC_1894

God timing!

DSC_1898

- Og så veldig godt å få av seg skoa, da du Smilefjes

Bikkjene fikk bikkjematen sin, mens jeg såvidt rakk å innta ett herremåltid bestående av lapskaus og akevitt, før jeg velta rundt, og drømte om ørn og bjørn og flere turer…

DSC_1888