fredag 28. oktober 2016

På tur med Tonje

I natt blei jeg holdt våken av ei mus!
Det vrimler av mus inne hos kaninene, og Stripa gjør så godt ho kan for å holde bestanden nede. Ho er riktig så flink, og nå har ho begynt å dra med seg enkelte trofeer inn til oss.
Nalle syns det er kjempestas. 
Men neimen om det er mye artig å bli holdt våken av musejakt på soverommet ei hel natt.
Det endte tilslutt med 1-0 til Nalle, og da var det på tide å stå opp.

Bilen var ferdig på verksted, det var heldigvis ikke så altfor mye som måtte gjøres med den -
så da tanken var fylt opp, kunne vi kjøre videre oppover Vassfarvegen.

 

 Det hadde snødd en god del siden sist, men vegen var brøyta nedover mot Strøen.
Sola skinte, og jeg tipper det var en fem-seks varmegrader.
Snøen var kram, og aldeles nydelig.

 

Det gikk ikke lange tida, før vi hørte bilen til Tonje.
 

Gjensynsgleden var stor da de møtte Simba.
Nalle er jammen betatt av denne leikne unggutten, sjøl om han ikke vil innrømme det!

 

og  Tassen syns valdrissen er skikkelig spennende!

 

De har ikke møtt noen som han i hele Hallingdal, det er sikkert.

 

Tenke seg til at Nalle er så overbærende og grei mot den gærne ungdommen!
 

Simba er rett og slett den kuleste fyren de kjenner!

 

Tonje og jeg begynte å gå nedover mot Suluvatn.
Men vi kom ikke langt, før jeg ombestemte meg, og foreslo å gå i motsatt retning.

 

Tonje er like medgjørlig som Simba -

 

Og før vi visste ordet av det, hadde vi kravla oss oppover en av de bratteste kneikene i området...

 

Kviturdkollen i vinterdrakt!

 

Det bare blei sånn - og det var helt topp!

 

Nalle mente det var galskap å slå seg ned på det høgeste og mest forblåste punktet, 
og nekta plent å bli med på en fotoseanse der oppe.

 

Tonje har splitter ny speilrefleks, og fikk tatt mange flotte bilder likevel. 
Det er ho som har tatt de aller fleste bildene i dette innlegget, og jeg har fått tillatelse til å bruke dem 😉

 

Det blåste veldig friskt der oppe på Kviturdkollen, men det var innmari moro at vi greide å komme oss opp der på en slik dag. 

Og se på modige Tonje,da - ho besteg enda en topp og overvant sin største frykt.
Hvem skulle tro at denne jenta noengang har vært livende redd for maur??

 


Nalle var førstemann ned på landjorda igjen. 
Mens Simba og Tassen sprang opp og ned, satt han utålmodig og venta på oss nedpå vegen....

 

Full fart, spesielt på de to yngste. Att og fram.

 

 Vi gikk nedom de fine fiskebuene ved Sandvika, 
men det blåste så kvasst beint imot, at vi gikk derfra ganske fort.
 
 

 Vi slo oss ned ved Strøsdammen nok en gang.
Sola titta fram igjen. 

 

Vi fikk fyr på bålet, så lett som ingenting, vi!

 

Vi var svært fornøyde med egeninnsatsen - vi kunne ikke ha det bedre!

 

Jeg har forresten en egen pølsepinne, en ekstra fin en!

 

Tonje spikka seg en pølsepinne, og den overlevde vel en tre-fire pølser.
Jeg kunne brette sammen min, og dermed har jeg den klar til neste pølsefest.

 

Det frister jo til gjentakelse, det her!
Pølser smaker absolutt best ute, når de er passe brent på bål.
Simba og Nalle tok mer enn gjerne ei kald ei, de da.

 

De gjorde alle slags triks for å få en liten bit!

 

Da alle var mette og termosen tømt, pakka vi sammen og kjørte oppover. 
Det var lettere sagt enn gjort, men jeg greide det med nød og neppe...

Heldigvis! 
For kjettinger og spade lå selvfølgelig heime.

 


Nå ligger de i bilen.
Det kan jo alltids hende det blir en ny tur til Vassfaret i løpet av helga.

GOD HELG!

torsdag 27. oktober 2016

Vinter og mørketid

Jeg våkna med ett vræl søndagsmorgen.
Jeg hadde visst glemt å stenge luka kvelden før.... Dritflaks for Malkhyl!
Kun iført morgenkåpe og gummistøvler, storma jeg ned i hønsegården for å stoppe vekkerklokka, før jeg fikk hele Bergheim-kroken på nakken. 
Stakkars mine aller nærmeste naboer som hadde overnattingsgjester å alt...
Skal si det var gøy på landet! 
Malkhyl ville slettes ikke inn. Tante Grom kom vaggende ut for å se hva som foregikk, og hadde "vi" fått tak i'n da, ville jeg ikke vært i hans fjær.
 Etter noen runder i hønsegården, dvs Malkhyl kaklende foran - med meg skrålende hakk i hæl, smatt han tilslutt inn i hønsehuset igjen. 
Takket være tante Grom <3

Da gikk jeg opp i huset og kledde på meg, før jeg satte hoggestabben på plass, og gikk resolutt inn for å plukke en hane.
 Det vart STOOOOR oppstandelse i hønsehuset.  Og jeg vart bleik om nebbet, og tusla oppatt til mitt.

Humøret steg etter en kaffekopp.
Jeg hadde hele dagen foran meg, kvit og ubrukt...

Så fikk vi endelig tatt oss en tur inn i Vassfaret igjen.

 

Det snødde.
 Bjørn var på hytta "si", og vi var hjertelig velkomne inn på inspeksjon.
 
 

Hytta ligger på sol-sida, like ved Strøen. Kan ikke klage på verken utsikt eller beliggenhet.
Men denne dagen skinte ikke sola her heller 😉

 

Nalle, Tassen og jeg,  vi har vår egen "smultronstelle",vi.
 
 

Og der blir vi!

 

Det var ett herlig ruskevær.

 

 Vi rusla litt omkring, kjente på vinteren. Fyra opp i Dølahytta. Sov en blund, gjorde vi også!

Jeg har to avrøyta bikkjer nå. Nalle får snart den fine vinterpelsen sin, men det henger fremdeles att noe sommerpels på bakparten, så han har en merkelig fasong.

 

Men han koste seg skikkelig i snøen, og siden det ikke var spor etter andre her, fikk han springe litt, han å.

 

Tassen sto ikke stille ett sekund, og det kan vel ha sin grunn...
 

Stakkaren har så lite pels på brystet nå, at han egentlig burde kledd seg bedre.
Antrekket skal vi få gjort noe med til neste gang.

Det snødde tett på Teinevassåsen, da vi kjørte heim til kvelds.

 

Heime regna det. 
Men kvelden gikk med til strikking og TV-titting, og jeg nyter slike mørke, stille høstkvelder!

Så kom mandagen. Grå, den også.
Mamma var i strålende humør da vi kom, og ho fulgte gladelig med ut på tur.

 

Vi måtte stoppe og beundre frilandsgrisene på Heie Gård...herlige dyr!

 

Vi telte ti griser.
Det spørs om det ikke blir noen færre fram mot jul, men det får så være. Disse har hatt ett godt griseliv!

 

Strikkepinnene går som sagt, jamnt og trutt om kvelden.
 Mønstrene er så artige å strikke, at jeg har ikke tid til å feste tråder..

 
Apekattsokker til en unge, og sokker til en elefant...
Men jeg tror de største vil passe meg - etter en omgang i vaskemaskin!

Og plutselig var skjerfet til Tassen ferdig også!!!

 
Ett sånt ett med REFLEKS burde alle ha 👍🏼
(...så løp og kjøp garn på Nille)

søndag 23. oktober 2016

Hverdager med sukker på

Grått vær! Men ikke fargeløst..

 
 
Med tre arbeidsdager på rappen, blei det ikke tid til så mange sprell.

Nå har jeg langhelg. Fri fredag, lørdag, søndag og mandag.
Da skal jeg gjøre mye, da!

 

 Men det blir ikke alltid slik man tror, og da må man bare gjøre det beste ut av det.
 Litt synd når været ikke spiller på lag, men jeg har hatt mange, mange fine dager i høst - så jeg skal ikke klage. 

 
Nesbyen Bil tok seg av EU-kontroll på berlingo'n på fredag. Takk og pris fant de ingen store feil og mangler, bare litt...
Det tar de seg av en annen dag.
Da jeg kom heim fra Nes, visste jeg ikke helt hva vi skulle finne på. Fjelltur var ikke så fristende likevel.

Heldigvis hadde jeg en plan B....
Jeg hadde tenkt på den lenge, naturstien på Liodden. Da jeg gikk der for 9 år siden, var den egentlig ikke så veldig innbydende - men da jeg googla Liodden kulturlandskap, kom det opp en ny omtale av kulturstien. Så jeg slo sammen to og to, og tenkte at den sikkert var bedre tilrettelagt nå...

Første stopp ble på utsiktsplatået over Todøla.

 

Det så igrunn veldig lovende ut!
Stien var merka, og den var tydelig brukt.
Vi var så heldige å ha med oss Tonje på turen, og ho blei imponert over informasjonstavla og den fine utsikten, tror jeg.

Her er to store flyttsteiner fra Garnås meteorittkrater inngjerda, og både benker og bord er satt opp.

 
Jeg gleda meg til å vise henne fortsettelsen....
-
- mange gamle fangstgraver "på rekke og rad"

 
Vi måtte selvfølgelig gå nedi en av dem,
 men til min store fortvilelse så fant jeg ikke den ene som jeg lette etter!!

Denne gropa som er avbilda under her, fant jeg i 2009. 
Den illustrerte så fint hvordan alle disse dyregravene er bygd opp...

 
Den må ha blitt fjerna?!

Uansett, stien var ikke så interessant som jeg hadde håpa heller. 
Jeg la ut en cache, men så ingen vits i å legge ut flere. Opp til utsikten er det 200 m, og såpass langt kan det vel hende jeg får lokka noen nysgjerrige skattejegere etterhvert.
Men nå legger vel snøen seg snart...

Da vi kom heim fra turen, slapp jeg ut hønene igjen. 
Jeg tør bare ha dem i hagen når jeg er heime, sjøl om Malkhyl passer på så godt han kan 

 
De tre hanekyllingene holder sammen.
De spiser sammen, og de deler samme vaglepinne.
Malkhyl er en flink hanefar, men nå lurer jeg fælt på om jeg skal la en av sønnene overta styringa. 
Bjørn satte fram hoggestabben før han dro til Vassfaret, men jeg har ikke greid å bestemme meg for hvem som skal under øksa....

Egentlig, vettu - så er det vakre tante Grom som er den ubestridte leder!

 
 
Og det kunne jo være kjekt, og lettvint - å slippe både luftangrep og hanegal!
 
Jeg utsatte den ubehagelige avgjørelsen nok en gang, og begynte å leike husmor istedet...

 

Man tager; 
en kilo epler, brunt og kvitt sukker, og div krydder
-og koker opp eplenebitene sammen med 100 g kvitt sukker.
 

Da det hadde kokt ca 20 min, blei det most med stavmikseren.

Og så tilsatte jeg det brune sukkeret (100g) og krydder (1 teskje kanel, 1/4 nellik, 1/4 allehånde)
og lot det småkoke uten lokk i nærmere to timer, til mosen fikk en smørbar konsistens.

 

Det dufta jul!
Det blei tilslutt tre små beger med EPLESMØR

 
"I dag er det vanlig å bruke eplesmøret til en hel del mer enn som pålegg.
 På grunn av sin gode smak brukes det som topping på bla pannekaker, vafler, havregrøt, kjeks og ost, yoghurt og svinekjøtt(!)"

Vel, jeg vet ikke helt... det ble nesten for mye smak for meg. 
Og det hadde neppe gjort stort utslag om jeg hadde huska å tilsette eplejuice i mosen..

Takke seg til godt, gammaldags eplemos-syltetøy!

 

Det vart verken fjelltur eller Vassfartur i dag heller.
Vinterdekka er på, men det frista ikke å reise noe sted likevel.
Jeg hadde tenkt å gå en tur oppover bakkan, men da kom Stripa mjauende og ville være med.  Kan liksom ikke dra med henne langt oppi skogen - da blir ho lei. Men en liten rundtur sammen med Nalle og Tassen, det syns ho tydeligvis er stor stas.
Ja ja. 
Stripa gjør forresten en stor innsats med å begrense musebestanden inne hos kaninene. 
Ho serverte ei til Nalle igår...

 

Jeg tok en sjau og pynta inne hos Ludde, Ingrid, Lille og Theodor idag. Ny flis/pellets hos alle fire.

Ludde fikk i tillegg ny sveis!
 
Han er søt som sukker! 
Jeg burde jo ta meg mye bedre tid til dem. De er noen herlige skapninger, alle fire.


.
Ludde satte tydelig pris på å komme inn til seg sjøl etter klippe-seansen, 
men jeg lovde meg sjøl enda en gang - at jeg skal stelle mere med dem.

Imorgo, imorgo....

Ha en fin søndag!