Nye inntrykk

Tenke seg til, lille Kaptein Findus har styrt skuta i ett år allerede!

Den vesle krabaten med det store flyttelasset som tok alles hjerter med storm. Det har ikke vært en kjedelig dag her siden han kom i hus! Jeg har aldri hatt en så oppfinnsom og aktiv valp noen gang, tror jeg. Tølle var en skikkelig humørspreder han også, og jeg har ikke verdens beste hukommelse - men jeg er sikker på han ikke fant på så mange rampestreker. 

Bamsen fikk ligge i trygt og godt og varmt i dag tidlig - i noen sekunder...

Dassruller må fremdeles gjemmes, likeså de fine matkoppene de har fått av Petter, han er stadig å finne oppå kjøkkenbordet sammen med Stripa, og søppeldunken må ha ei bøtte stående oppå - ellers er den endevendt i ett ubevokta øyeblikk. 

Men snill, det er han. Verdens snilleste, gladeste og elskeligste. Litt bråkete, kanskje - men han tilgis veldig fort - og han er ikke til salgs for 10 milliarder engang!

Vi er ingen morgenfugler, verken jeg eller de firbeinte. Det var ihvertfall ingen hastverk med å stå opp i dag, det var jo fridag med regn og sludd 😂

Dagen gikk med til strikking.

Det er en utrolig tilfredsstillelse når de siste maskene felles av, og denne gangen var forventningene ekstra store.

Jeg mistenkte at genseren ble for stor til meg, men hadde håp om at den ville passe til Bjørn.

I løpet av dagen ble alle trådene festa, og i skrivende stund ligger den i vaskemaskinen....

I kveld hadde Emma kurs med en gjeng i Nes, og vi skulle være med som "forstyrrelser" mens de bedrev passerings-trening. Utfordrende!

Det er mye spennende å se oppi "Nesbi'n"!

Tølle og Findus oppførte seg eksemplarisk - dvs de bjeffa ikke i møte med andre hunder! De dro i båndet og vi hadde ikke verdens beste kontakt, men jeg var veldig fornøyd likevel. Så da vi møtte på Tussi og Camaro, slo vi følge med dem - og gikk enda en runde. Det ble to timer med mange inntrykk!

Det var så og si den samme leksa i går, tirsdag. 

Det var det samma begredelige været, men turen ble lagt til Flå sammen med 5 andre hunder,

etter at jeg hadde strikka hele dagen...

Vi gikk en fin runde og gutta fikk masse nye inntrykk og nyttig lærdom, i løpet av en times tid.

Så om jeg ikke var heldig med været på disse fridagene, så fikk vi oss noen spennende turer likevel.

Sola skinte fra nesten skyfri himmel på mandag, og jeg skulle ikke på jobb før 15.

Snøen bar plutselig ikke lengre da vi prøvde oss oppover bakkan, men vi klarte å komme oss ut av veien og opp i trærne, holdt jeg på å si.

Deilig med fast grunn under verdens fineste poter!

Vi fulgte dyretråkk oppover.

Jeg trodde ett øyeblikk at vi måtte snu her, men det var jo altfor tidlig

Etter litt "klatring", kom vi oss opp på ett lite platå 

-  da kunne vi være fornøyde med oss sjøl og slå oss til ro en stakket stund.

Det var riktig så vårlig, den dagen 😎

Det er moro å gå i skogen på denne tida, det er spennende å se etter dyrespor, og det blir liksom en ny oppdagelsestur hver vår når man skal finne ut hvor langt det er mulig å komme...

Høgt oppi berga der, var vi 

- og det er nesten det eneste sted man kan gå på Bergheim akkurat nå.

Full klaff

Det ble den fineste lørdag i manns minne

😎

Vi kjørte opp til Orrebu for å slikke SOOOL

Det var vindstille og varmt - og så utrolig godt å være til 😌

Toppen av lykke for den minste lundehunden: MASSE SNØ!!!

Men akk, hvor lenge var Adam i Paradis?

Idyllen ble liksom brutt da den eldste guttungen kom fresende 😆

Det var det som skulle til for at vi greide å rive oss løs, og ta oss en etterlengta skitur!

Høgdefjell ligger fremdeles urørt, godt inntulla i småskumle snøfonner

Men skiløypene var perfekte! Nyoppkjørte og innbydende

Det var som sagt vindstille, men iskrystallene klirra i trærne, når de smelta og falt ned.

Tenk, det var så stille, at det var det eneste som hørtes!

Vi sikta oss inn mot en liten varde, 1000 moh - og gutta stilte seg villig opp

Vi så utrolig nok bare fire mennesker på Silkevassrunden denne dagen! 

Jeg tipper de fleste hadde tatt turen mot Surtind eller innover i det området, og jeg må innrømme at jeg håper vi får gått en tur til Slafjell og Sæterknatten i løpet av vinteren også. Det blir kanskje i lengste laget for Tassen, og Findus kommer til å gå lei, men nå som dagene begynner å bli skikkelig lange - skulle det ikke være noe problem, egentlig.

Forandring fryder.

Sjøl om vi gikk runden motsatt vei - tok den ikke mer enn ett par timer 😅

Da vi kom tilbake til Orrebu, var Bjørn ferdig med snørydding, og grillen var varm.

Det smakte kjempegodt med svarte pølser og en kopp kakao

😋

Han hadde nok ikke kjeda seg mens vi var borte 

- og Findus syns det var spennende med snøhuler, han også 😉

Jeg kjørte heim til kvelds, hadde slikt å gjøre...

Jeg kan godt tenke meg mange slike dager 

😇

TA VARE

Fredag, og straks helg - langfrihelg! Det er utrolig hvor fort tida går, jeg makter knapt å følge med.

De dagene jeg jobber, fylles fritida med hund og i beste fall har jeg igjen overskudd til litt håndarbeid. Men slettes ikke hver dag. Det blir som regel til at en glor på en eller annen skjerm, det blir Ihvertfall ikke tid blogging eller andre ting jeg tenker jeg skulle gjort.

Jeg syns værgudene har vært urimelige i det siste. Strålende sol de dagene jeg jobber. Jeg hadde f.eks fri på mandag - da dalte snøen og det var nærmeste julestemning. 

Det var bra på en måte - jeg fikk ihvertfall klipt kaninene og gjort det koselig for dem 🥰

Forrige mandag tok jeg vakta for en arbeidskollega, og da arbeidsdagen var over - tok jeg med meg en langveisfarende hjem...

Tirsdag gikk vi på tur oppover bakkan alle sammen, like opp til Triggerpunktet faktisk!

 Det var veldig koselig - sjøl om vi hadde glemt både appelsin og kvikklunsj.

Jaja, trivelig var det lell.

Da kvelden kom, dro jeg til Gol for å delta på stiftelsesmøte til ett lokallag i Hallingdal Naturvernforbund.  

Oppmøtet var ifølge lederen i Buskerud Naturvernforbund overraskende bra, men jeg er ganske sikker på at medlemstallet vil stige fort nå som det blir ett lokallag for oss i dalen.

Onsdag var det Tassen som måtte til pers. 

Blodprøveresultatene hans var helt innafor, og etter at vi tillegg fikk tatt ei urinprøve - var det ingen grunn til bekymring. 

Da gjensto det bare en skikkelig tannrens...

Tassen blir litt stressa hos dyrlegen, men assistenten fikk ham til å slappe av.

Det ble narkose og fjerning av tannstein og plakk

- og trekking av fire fortenner ! 

Det tok sin tid - røttene på små fortenner er nemlig overraskende store!!!

Heldigvis hadde jeg tatt med strikketøy, og assistenten så til at jeg hadde det bra 💓

Tassen sov godt hele kvelden, og jeg kunne trygt ta med meg Tølle og Findus for å bli med på felles-trening med Hund i Flå.

Tassen fikk smertestillende i fire dager, og alt gikk fint. Koselig at veterinæren sender sms og spør hvordan det går, forresten!

Magen var som forventa vrang dagen derpå, men ble kjapt kurert med zoolac og canikur og Biola.

Det gjenstår å se om han får tilbake sitt usedvanlige gode humør - men vi lever i håpet 😉

Torsdag, fredag, lørdag og søndag var arbeidsdager med strålende vær...

Heldigvis rakk vi noen turer opp til Utsikten  før jobb.

Vi fikk oss tilogmed en skogstur opp til mastene, og det var helt fantastisk å gå på mose og lyng igjen!

Det var bare på fjellgrunn at det var så snøfritt, altså - snøen ligger fortsatt djup i skog og dal,

 men det gikk fint å gå oppå skaren der det trengtes for å nå målet.

Vi tok snarveien heimatt en dag vi hadde vært på Utsikten. Det gikk fint helt ned til Plassen til Tassen, men derfra var det snø til godt over knea...

Vegen over skaret mot Geitsund er gått opp, så der går det egentlig fint an å gå en runde

...men vi har ikke gått lengre enn til Herbrands plass

Gåsungene på selja ligge på lur, men det er fremdeles bra med snø i Bergheimkroken

Vi har ikke vært til fjells siden 28. februar

Den dagen Tove reiste, rakk vi en runde på godt over mila - før jeg skulle på jobb.

Jeg hadde ikke helt huska at det var så langt, så jeg var litt stressa for ikke å rekke heim tidsnok, men det var ett helt fantastisk flott vær og føre

Vi har ikke vært på hytta siden i februar heller, og det ble bare tid til en kakaokopp på terrassen den dagen

Men vi gikk Silkevassrunden, alle fire

Jeg har ett lite håp om en ny tur i morgen 😍

Hvis løypemaskinene rekker å kjøre opp løypene etter nattas uvær...

Slik går nå livet sin vante gang. Takk og pris.

Det har nemlig skjedd noe veldig trist også.

Den 11.mars fikk Doffen sovne inn på fanget til Pappsen for siste gang. 

Petters minneord om Doffens fantastiske hundeliv sier det meste

Det gjør meg usigelig vondt å tenke på Petter og Mammsen som sitter alene igjen.

Kvil i fred, Doffen.

Vi kommer alltid til å savne turene sammen med deg. 

Det skjedde alltid noe uforglemmelig når du var med.

Takk for alle gode minner, og ikke minst for alt du lærte oss.

💓

"Av og til er jeg nødt om

å ta livet mitt med på

en aldri så liten luftetur" ...skrev Hans Børli.

Jeg tror jeg må ta ham på ordet akkurat nå, gitt....