Sist i mai

Det har ikke vært mange arbeidsdager denne uka, men på tirsdag kunne jeg underskrive kontrakt på fast ansettelse i 50 % stilling. Jeg er godt fornøyd med jobben, kollegaene, lønna og all ting. Det blir alltids noen ekstra vakter også, og det sier jeg sjelden nei til.
Jeg setter veldig stor pris på fridager også, det skal jeg ikke nekte for. Bare synd man ikke får lønn for dem.
😂
Men penger er ikke alt her i verden!

På onsdag var det fint vær, og slike fridager er mye verdt.
Jeg klipte plenen "i full fart", og tok på meg ulltrøya før jeg pakka sekken og kjørte til Gulsvik.
Jeg har visst blitt temmelig enspora nå...

Denne gangen gikk jeg bare en liten del av Evjuvegen. Jeg var innom cachene ved Svartlitjern og Fellebekkvegen. Man kan nemlig gjøre en fin liten rundtur akkurat der. Og så hadde jeg veldig moro av at alle de 8 cachene som ble publisert på søndag, ble funnet på tirsdag!

Jeg kjørte altså opp og parkerte ved Svartlitjern denne gangen, og denne runden på to km, var passelig for Nalle. Jeg merker at han er litt motvillig til å gå turer nå, og det er vemodig. Men han kan jo ikke bare ligge heime på stabburstrammen heller! Han blir ikke i bedre form av det.

Jeg må bare være påpasselig med at han får nok kvile og nok å drikke - så holder han nok ut med meg ei stund til!

Etter den runden, kjørte jeg opp til Øvstevatn.
Nalle fikk ligge i bilen, mens Tassen og jeg forta oss nedover Evjuvegen fra den kanten...

Vegen begynner veldig fint.
Der er det tilogmed bruer over noen småbekker!

Men etter omtrent 500 m...

forsvinner alt som kan minne om veg 😡

Jeg vet ikke om det er vits i å prøve her flere ganger engang. 
Men det KAN hende jeg skulle fulgt vannkanten noe lengre...?

Vi skyndte oss tilbake til Nalle, og så fullførte vi ilag den aller siste stubben -
den som ender ved Øvstevass-setrene.

Er det rart jeg har blitt nesten som besatt på å finne igjen hele vegen?

Jeg har blitt fullstendig forelska i den lille angoraungen også, det var vel ikke til å unngå! Den er det søteste jeg noen gang har sett.
Lillemor er jo bare utrolig flink, ho som egentlig bare er en unge sjøl.


I natt ble jeg liggende omtrent søvnløs og bekymre meg, for da jeg var innom kaninene til kvelds - da hadde ungen hoppa ned på gulvet. Der er det altfor mange gjemmesteder, og altfor kaldt for en liten baby!
Jeg fikk lett tak i den, det var ikke det, men tenk om jeg ikke hadde finni den på gulvet??? Om jeg ikke hadde slengt på meg morgenkåpa og gått for å sjekke en gang til...da kunne den ha dødd!!!
Bildet under her er veldig uskarpt, men jeg tar det med bare for å vise hvor stor den har blitt. 2 uker + en dag eller to eller tre.
Den sovna i hånda mi 😍

I kveld har jeg snekra ei slags trapp, slik at om den skulle tulle seg ned, kommer den seg opp igjen også.
For den angorasenga som Lillemor har laga, er den mjukeste og varmeste senga den kan få, og jeg håper den forstår det...
💓

filma onsdag 29.5.

Er det noen som har navneforslag, forresten? Jeg tror det holder med jentenavn.
Om det skal vise seg at dette er en gutt, blir det nok en tur til veterinæren. Denne ungen skal få bo sammen med mamma'n sin og tante hele livet.

Ingen av hønene har lagt seg til å ruge, slik jeg hadde ett lite håp om. De har fått være ute i hagen om kveldene, og da har jeg lagt merke til litt knuffing, tuppene imellom. Alle vil sjefe littegrann.
I kveld fortalte jeg Yndlingen en hemmelighet 😉

Det skal nok bli adskillig mer liv og røre her de neste dagene!

GOD HELG !

Litt herfra og derfra...

Det har vært en trøttsom dag i dag.
Det har veksla mellom styrtregn og 7 plussgader - og sol på blå himmel på null komma niks!
Vi rakk ikke engang å gå halve runden, før vi måtte "spurte" tilbake 😅
Men jeg kan skryte av å ha gjort en god jobb i hønsehuset idag. All gammal sagflis og møkk er skifta ut, og det luker grønnsåpe lang veg.



Utegården er fiksa, så nå kan de bevege seg trygt og "fritt" på baksida av hønsehuset også. De brukte å like seg der på varme dager. De har det ikke vært mange av hittil denne våren.
Jeg hadde bestilt meg ChickenGuard fra Bole.no for flere uker siden, men pga surr med leveringen, fikk "vi" (Bjørn) montert døra først nå. Jeg har ønska meg ei slik dør siden jeg begynte med høner, og nå kunne jeg endelig ta meg råd til den. Det er utvilsomt veldig kjekt å ha ei dør som åpner og lukker seg automatisk!  Nå trenger ingen å plages med hanegal - om jeg skulle finne på å reise bort ei helg.
Men så skjedde det noe helt uforutsett...

Da jeg slapp ut hønsene lørdagsmorgen, var det merkelig stille.

Hallingen ville ikke stå opp!

Den vesle yndlingshøna, var helt forstyrra. 

Og inne i hønsehuset fant jeg Hallingen stein dau.

Nei og nei så rart. Han som hadde vært i kjempeslag dagen før.

Denne filmsnutten er derfor det siste vi får se og høre av ham.
Hvis nå ikke det kommer en liten arvtager etterhvert, da. Hønene vil legge befrukta egg i to-tre uker framover, så jeg har ett lite håp om at det en dag kommer en ny liten Halling ut av ett egg...
Jeg ble veldig optimistisk, for natta etter hans bortgang, lå Yndlingen i verpekassa. Men ho var nok bare lei seg, stakkar.

Jeg lar det ligge fem merka egg i kassa, sånn for sikkerhets skyld 😉



I går, søndag - dro vi opp til Orrebu en tur.
Der hadde det snødd om natta, og det hadde lagt seg noen cm - men den var borte da vi kom. Bjørka hadde små museører,
og vedstablen hadde vokst seg stor.

Bjørn har hogd ned de fleste edelgranene som sto på tomta. Edelgran hører ikke heime i en fjellskog, så de har blitt planta engang i tiden - og jammen hadde de spredd seg via rotskudd.
Bekken var stor, og myrene klissvåte. Utrivelig å gå i terrenget når det er slik.

Men vi gikk omkring på skogsvegene, og beundra vann i alle former.

Bildet under her er fra Vangen.
Der tror jeg det kan være fint å bade til sommeren!

Nalle fant seg en snøflekk...til å drømme seg vekk i.
Han blei helt salig!

Da vi kom tilbake til hytta, ville ikke Nalle reise derfra
 - for da hadde han endelig hadde oppfatta hvor inngangdøra var 😂

Bjørn har nemlig flytta døra.
Han har satt inn ett vindu der den sto -

- så nå kan vi sitte inne og se utover myra.
Han har begynt å gjøre ett eller anna med plattingen også...
Det blir nok bra til slutt!

Her er forresten reklamefilmen som ble spilt inn på Orrebu og i området omkring. Litt artig å tenke på at den stakkars skiløper'n egentlig labba omkring i laussnøen på myra, i tjue minus uten ski...

Over til noe helt annet.



Lappejentas Gadi Nalle fylte 13 år, lørdag den 25.mai!

Jeg prøvde å ta noen blinkskudd av jubilanten, før jeg dro på jobb 😂😂



Etter 13 år er han er dritlei fotografering!
Feiringen ble heller ikke det helt store, men han fikk ihvertfall en fiskepudding
😋
Takk for at du holder ut med meg, kjære , kjære Nalle!

Inne hos kaninene går det over all forventing.
Tuppen og Lillemor leiker mor og far, og ungen vokser og har det kjempebra!

Tante Tuppen ligger ofte og drar seg, mens Lillemor ordner og styrer på...
Ho fyller stadig opp reiret med nytt høy, og ho napper litt ryggull av Tuppen rett som det er.
Jeg måtte sette opp ei fjøl foran åpningen i buret, for den vesle rakkerungen har plutselig begynt å bli veldig oppegående, syns jeg!

Idag hadde den åpna øynene helt, og hellandussen så nydelig den er!
💓

Nå MÅ det bare gå bra!!!
Jeg er redd for å forstyrre for mye, og det ser heldigvis ut til at Lillemor har full kontroll.

Jeg brukte største delen av denne fridagen innadørs - med varmepumpa på.
Bikkjene blir værsjuke i slikt vær, og jeg begynte å strikke angorasokker.

DET ER KOS MED GRÅVÆRS-DAGER OGSÅ

De utroligste ting...

Fillip er overlegen, han.

Utrolig nok har det blitt garn av gutten!



Han ble født 4.juli - 18, og har blitt klippet tre ganger i sitt unge liv.
5mnd's klippen var "stålblågrå", og 8mnd's klippen en god del lysere.
Jeg spant en tråd av hver klipp, og tvinna trådene sammen...



Det ble ikke det fineste garnet, men det mjukeste
...og jeg skal ihvertfall strikke ett par mjuke, gode nattsokker av det.



Det har blitt litt hundegarn i det siste også. Dette er svensk lapphund

Jeg vet ikke hva jeg liker best å spinne,  hund eller angora - men jeg liker å variere litt, og jeg er ihvertfall utrolig godt fornøyd med rokken min!

Jeg har hatt noen fridager med go'vær, og da er det så trivelig å sitte ute og spinne. Spesielt når jeg ser at alle koser seg og slapper av...



Jeg fikk kjøpt ett nytt utebur hos Tina på Zoo1 her om dagen. Det var forresten veldig koselig å hilse på "de gamle" arbeidskollegaene  💓
- og på gamle kunder som dukka opp.
På Biltema kjøpte jeg flere kompostgrinder, slik at jeg kunne stripse sammen både tak og vegger.



Ingrid fikk innvie den nyeste uteplassen, og ho slo seg utvilsomt godt til ro der.



Hallingen har sprada verdensvant omkring med tuppene sine.
Den lille gråbrune er yndlingen hans



Det er ikke fritt for at han tar seg visse friheter i ubevokta øyeblikk...

Og det er det visst flere her i gården som har gjort 😆



Fillip og Ludde holdes i hver sin avdeling, men de sover gjerne sammen rygg mot rygg. Jeg tror de tok den "far til sønn"- samtalen litt for seint....

Jeg fikk bange anelser, da Tuppen (eller Lillemor) var så opptatt, da jeg skulle servere frokost en morgen. Det var visst den 7.mai.

En av dem hadde blitt nappa på ryggen, og så igrunn ganske merkelig ut.
Men det var ingenting som tyda på at Tuppen og Lillemor var uvenner!

De delte på godene -

og sov side om side.

Det var dagen etter at Tove og jeg hadde vært på tur, den 16. mai - at jeg skulle ta en rufs i kaninbura igjen.

Det var da jeg oppdaga disse to...


Å herreminhatt, så sjokkert jeg blei.
Jentene mine var bare unger sjøl - og nå hadde en av dem fått unger!
Nei og nei og nei.
Fillip hadde vært på en lynvisitt en måneds tid tidligere, men jeg hadde oppdaga det fort, og satt ham tilbake på plass. Og siden jentene da var bare tre måneder, tenkte jeg ikke noe særlig mer over det. Ja, jeg vet at kaniner blir tidlig kjønnsmodne, men at de får levende unger så tidlig - det er ikke så vanlig. Det hører faktisk med til sjeldenhetene, at en kaninmor på fire måneder forstår at ho skal bygge reir til ungene, at ho får melk i pattene og at ho skal die unger to-tre ganger i døgnet!
 Selvfølgelig var det Lillemor som hadde forstått dette 😉
Ungene var antagelig 2-3 dager da jeg oppdaga dem.
Hva i all verden skulle jeg gjøre.
For det første, så var det fullt av mygg inne i kaninburet - de måtte jeg bli kvitt, men hvordan?
Så hadde det seg slik, at jeg fikk besøk av ei dame fra Oslo som kjøper egg av meg så ofte som ho kan - ho kom akkurat denne dagen. Jeg måtte vise henne hønene først og fremst...og så viste jeg henne ungene. Og myggen... Ho tenkte seg om ett sekund, før ho forsvant inn i bilen sin og kom tilbake med en sitron.
Det var verdt ett forsøk! Jeg delte sitronen i to, skviste ut litt saft, og la sitronene innerst i buret. Det hjalp nok noe, men ikke helt. Så utpå kveld tente jeg en myggspiral, og lot den ose i rommet til myggen forsvant - og takket være sitronen - har de ikke vendt tilbake!

Spenningen var fremdeles ikke over, og jeg turde nesten ikke håpe på at dette skulle gå bra. Jeg tok kontakt med Vigdis, ei ekte "kanindame" og klok kone, og spurte henne til råds. Ho anbefalte meg å skille jentene. Utifra hennes erfaring ville en av dem komme til å miste tålmodighet og godvilje, og høyst trolig drepe ungene. Ho var full av beundring over Lillemor som hadde vært sitt ansvar bevisst på tross av den unge alderen, men jentene var veldig, veldig unge...
Så prøvde jeg å skille dem.
Men da ble Lillemor stressa, da. Tuppen og Lillemor ville være sammen.
Så da bestemte jeg meg for, at det fikk briste eller bære. Vennskapet deres var tross alt viktigst. Det fikk gå som det ville gå.
Burdøra ble stående åpen, og de fikk bruke hele kaninrommet, begge to.



Men at det skulle gå slik - hadde jeg heller ikke trudd.
Mandagsmorgen var den ene ungen forsvunnet!!!
Jeg endevendte buret og rommet, men fant ingen spor etter den. Ikke en blodråpe eller noe var å se. Uff, hadde jentene gått lei ungemas?
Eller kunne kaninungen ha blitt kidnappa?
Bjørn hadde sett ei skjære komme ut derfra, da den andre som satt på taket, hadde varsla at han kom gående. Kunne skjæra være så freidig, at den gikk innerst inn i kaninburet og nappa ut en unge???
Det var dessverre mulig. Det var ikke bevist, men fullt mulig.
Skjærene gjør slik, de.
Jeg satte opp mere stengsler foran inngangen til kaninrommet.
Neste morgen ble jeg vekket av skjære-leven, men siden har jeg ikke sett dem



Jeg har prøvd å ikke ha for store forventninger. Jeg minnes fremdeles med sorg Ingrids unge som døde sommeren for to år siden. En blir så betatt av disse små!
Jeg gikk inn til kaninene med klump i magen dagen etter. Og da jeg oppdaga at reiret var rota til, sa jeg til meg selv, at jaja - dette var naturens gang.
Stakkars Lillemor skal få nye unger når ho blir voksen nok.



Jeg har tillat meg selv å sjekke reiret morgen og kveld, ganske håpefull,
og jeg kjøpte vikingmelk,
 sånn i tilfelle rottefelle...
Men da jeg kom inn til kaninene i går kveld, langt over midnatt
- siden jeg ikke var heime fra jobb før 23.45
 -
da fikk jeg enda ett sjokk

- da hadde de gravd seg ut gjennom gulvet - det skulle ikke være mulig!!!
- men Tuppen og Lillemor greier visst de utroligste ting!
Lillemor lå riktignok i buret, men Tuppen hadde forsvunnet i tunnelen.
Jeg ble sittende i stummende mørke, og vente på henne, men kom tilslutt til enighet med meg sjøl, om at Tuppen hadde det bra - og helt sikkert ville komme fram igjen når ho ble sulten.
 Og Lillemor ville ikke forlate forlate ungen sin for alt i verden 💖 

Ja, ungen lever i beste velgående. Den er tjukk og rund, og får visst alt den trenger. Den vokser for hver dag, og nå er det like før den åpner øynene! Det gjør den når den er omkring ti dager gammel.
Jeg har kjent den i ei uke. 
Og jeg må da kunne tillate meg sjøl å være optimist nå?

Sist fredag var det 17.mai, og nasjonaldagen ble feira med pomp og prakt.

Mamma var så og si ferdig påkledd da jeg kom for å ta henne med ut.
Vi måtte bare hjelpe hverandre med å få bunadsølvet på rett plass.

Det første vi gjorde, var å kjøpe oss en is. Det var jo det perfekte 17.mai-vær!

Vi blei sittende og se på 17.mai toget som marsjerte forbi.



Mamma på 90 og Emmely på 2, tok en liten dans i takt med hornmusikken.

Vi spiste småmat og lefsekling i Thonhallen,
og etterpå prøvde vi å ta ett slags familie-bilde.
Jeg er bare sånn gammeltante, jeg da.

Jeg var godt fornøyd med dagen, og det tror jeg mamma også var.
Vi skiltes ihvertfall som venner!