fredag 17. november 2017

Fullførte oppdrag :)


Jeg veit nesten ikke hvor jeg skal begynne.
Mange fine novemberdager har kommet og gått. Det er ei hel uke siden sist jeg skreiv noe her!

Sola står lavt på denne tida av året, vi har den bare noen timer om formiddagen. 
Snøen lar vente på seg, og jeg har funnet meg en "ny" sang...

COLD NOVEMBER RAIN


 Vi har hatt noen anderledes-dager på jobb. Butikken har fått en skikkelig makeover i Sjefas fravær. Vi har ommøblert, rydda og vaska. Thomas, arbeidskameraten min - han og kjerringa - har tilogmed jobba søndager og langt utover kveldene for å bli ferdig med forvandlingen. Jubelen sto i taket da Sjefa kom tilbake torsdagskvelden. Vi var kjempefornøyde med resultatet alle sammen.
 Jeg tok helg da klokka var 16 fredag for ei uke siden; da forta jeg meg heim og pakka sekken, og fylte opp bilen med proviant for noen dager i Vassfaret igjen. I stedet for å svinge rett ned til Strøen, fortsatte jeg ned til Hedalen der den kjente naturfotografen Ulf Myrvold holdt ett foredrag om Vassfaret. Ganske interessant. Moro å se gamle filmklipp av både Blomster-Hans (Hans Hamran), Edvard Elsrud og selvfølgelig av Mikkjel Fønhus.

Det var utrolig deilig å komme inn i Dølahytta den kvelden. Bjørn hadde vært vaktmester tidligere på dagen og fylt opp med både vann og ved. Hytta blei varm etter ett ilegg, for han hadde vært så omtenksom og fyra opp før vi dro til Hedalen. Det var mellom 5 og 10 kalde, stjerneklart og stille. Helt nydelig. Jeg tenkte jeg skulle ta meg en måneskinnstur, men etter en ørliten akevittskvett, sov jeg som stein til neste dag...

Klokka 11 presis, kom Hege og Maxen på besøk, og etter litt att og fram - vart vi enige om å gå nedover vegen. Det er sånn midtimellom-føre fremdeles, og hundepotene har lett for å bli såre i det tynne skarelaget. Dessuten er verken Hege eller jeg i topp-slag om dagen...


Men det var sol, og ett aldeles nydelig vær.


Siden det ikke var spor etter en eneste levende sjel, fikk de utfolde seg fritt alle tre. Lommene til Hege viste seg å være utømmelig, så de løp ikke fra oss selv om de hadde greid det.

Da vi kom til Gørrbu, fikk bikkjene ferten av noe spennende, som viste seg å være en hodelaus elg, rettere sagt ett kropplaust elghode. Hege hadde veldig lyst på geviret, men enda så hardt ho prøvde - så satt det bom fast.

 Så altså;
om noen har ett elg-gevir til overs - vil Hege mer enn gjerne ha det 😉

De tre musketerer i steinrøysa ved Gørrbu.

Sola går tidlig ned på Halling-sida, men vi gikk tilbake i våre gamle spor...


 - og vi snakka om alt mellom himmel og jord...
Vi la merke til både tusser og troll, og andre rare vesener man kan møte på høylys dag i Vassfaret!

Freden og roen senka seg over oss - og i oss, slik den alltid gjør her inne.
Beste sted på jord.


Da pølsene var spist og bålet hadde brent ut, dro vi tilbake til sivilisasjonen, til hus og heim. Vi hadde slikt å gjøre resten av helga.

Søndag fikk jeg gjort mye, og Stripa fulgte med.


Tassen dreiv med sitt nedpå Reitevollen, men jeg trilla trillebårlass på trillebårlass, med sagflis, fjær og hønsemøkk.

Det vart reint og fint i hønsehuset, og det lukter så godt av kutterspona! Jeg brukte en hel sekk, så det skulle bare mangle... Men da holder de lettere varmen, og de har litt å "bade" seg i.
De storkoser seg, skal jeg hilse og si!

Flokken har blitt mindre.
Jeg aventerte en hane og ett par høner i ei sånn kjøp-bytte-salg-gruppe på Facebook, og det tok ikke mange timene før noen meldte sin interesse. Dermed fikk den svarte hanen ta med seg to av sine gamle tanter på flyttelasset. Slik gikk det til at 3 islendere fra Bergheim fikk leve videre i fredsommelig harmoni med 8 italienere fra Ål. Tøft!
Og jeg slapp å ta det vanskelig valget om hvem av de to fine unghanene som skulle bli værende her. 
Det dukket opp ett nytt problem - hva skulle han hete?

Facebook ga meg svar nok en gang:
Viking, Vikingur, Store Satan (etter gamlehanen til Kyrkjevergen på Ål), Gorm, Ove, Elvis, Ovekluklur, Skryl'n,Vekkerur, Hanniball, Gunvald, Arthur, Narvestad, Ragnar, Rollo, Floki, Njål,Valdemar, Loke, Eirik Blodøks, Coq en vie, Hugin, Hønegal,Harald Hønegal, Hans, Balder, Bjarne, Kyrre, Kvadur, Petter, Pål,Jussi,Hadding,Hanepane, Tor, Odin, Kykle, Ragnar, Arvaker("den som våkner tidlig"), Kurt, Kark, Rudolf, Mats, Rolvar, Gråbein, Erik Røde, Kong Hane den Hardbalne, Veslesjefen, Bråkar, Varg, Galatippen, Freddy ("fredelig hersker"), Eggsorsisten, Snorre, Odin, Nysgjerrigper, Kyrre...

Jeg tror jeg har funnet ut hva som passer best på denne karen. Han er litt spesiell, skjønner dere. Han virker veldig naiv, han galer ikke enda, og han springer som ei skremt høne når de andre kjefter på'n. Han er liksom ingen skikkelig hane, om dere forstår. Han er ingen sjølopptatt spradebasse, ihvertfall ikke enda.
Men når jeg kommer med mais, da glemmer han alle farer. Søte han...
Det måtte bli Kykle 💓

Tusen takk for alle gode forslag!

Om han mot formodning skulle legge inn protest når han blir litt eldre, skal jeg vise ham andre alternativ 😉

Mandag var også fridag, og været var fint! Jeg hadde ingen planer om å dra til fjells, men når vi bare går omkring på Bergheim - da skal alltid Stripa slå følge med oss. Og da kan jeg ikke gjøre annet enn å gå omkring på Bergheim...



Derfor tok jeg bilen, og kjørte avgårde likevel. 
Ut på nye eventyr, for å prøve å finne den gamle stien fra Finneset til Løken



Vi måtte følge hogstvegen til Mikkel i begynnelsen, det var ikke andre muligheter. Men etter litt, fant vi en fin og tydelig sti.
Problemet var at den gikk rett imot Nyhytta, og det var ikke helt etter planen.
Men det var veldig fint der, så bortkasta var det slettes ikke.
Veien er målet, er det jo noe som heter.


Da vi kom til bekken, var det like greit å snu. Det frista verken meg eller de firbeinte å gå på de glatte og isete steinene.


Ganske fint når skogen er slik i november!

Vi gikk tilbake til hogstvegen, og fulgte den til endes. Derfra kunne vi følge den rette stien. 

Det var ikke like enkelt alle steder, men vi fant tydelige tegn både her og der.


Vi kom helt opp til Raudmyre. Da gikk vi opp på åsen, for å få bedre utsikt mot Siggeset. Herfra gikk nok ned gamle stien omtrent der som vegen går idag, og vi kunne snu med god samvittighet.
Mission completed.


Mandagskveld...


Stripa var glad vi var heime. 




Ho er ikke den mest kosete katta akkurat, men ho liker seg sammen med flokken sin. Og Tassen syns det er helt greit at ho ligger i sofaen ved siden av ham.

Men Nalle kan bare våge å nærme seg...
Tassen er Sofa-sjef.



Tirsdag var det arbeidsdag igjen som vanlig
Men denne tirsdagen blei ganske spesiell, skal jeg si!
Takket være Facebook(igjen!!!) - oppdaga jeg at Ringerike Dyrebeskyttelse hadde en katteredningsaksjon på gang og de trengte hjelp til transport innen fredag - ellers ville kattene bli avliva.
Ingen visste vel akkurat hvor mange katter det var snakk om, men siden jeg skulle til Hønefoss dagen etter - sa jeg at jeg kunne ta med med.
Da jeg stengte butikken klokka 18, var det bare å komma seg ut og lempe kattebur over fra en bil og inn i min.
Det tok litt tid, så jeg sendte melding til Bjørn som satt heime og ante fred og ingen fare...
"Jeg kommer heim med 15 katter og to kaniner. Og Tassen"


😱😱😱 ...var svaret
 

Herregud, de var så nydelige!!!
Det viste seg å være seks morlause unger på ca 7-8 uker og to på 5.
Hvordan i all verden skulle jeg få plassert alle sammen? Min første tanke var å kjøre dem rett nedover, men det ville bli langt på natt før vi var heime igjen - og vi skulle jo avgårde tidlig neste morgen...
Igjen viste Bjørn seg som en handlingens mann. Han hjalp til med å legge opp strøm slik at jeg fikk satt opp en ekstra varmeovn inne i kaninrommet i låven - dermed kunne de voksne kattene stå der. Varmt og trygt. De fikk vann og litt mat.
Kattungene fikk være på rommet til Stripa.


 De var skrubbsultne og sloss som villdyr da de fikk servert oppbløtt tørrfôr, jeg ble helt skremt av oppførselen, det var så uventa - jeg er ikke vant til slikt! De små nøstene snerra og satte ut alle de sylskarpe klørne, og angrep hverandre for den minste smule. Stakkars, stakkars små.
De fikk bare servert småporsjoner, de små magene må nok fôres opp veldig forsiktig. Lite og ofte.


Når skåla var tom, ble jeg angrepet av kjærlige, innpåslitne små rundbrennere. Som lukta fryktelig vondt...
Dette er en opplevelse jeg seint vil glemme.


Kaninene satt i buret sitt hele natta. To snille, søte gutter som antagelig har tilbrakt det meste av livet sitt i det vesle buret. De hadde ikke muskler i låra, og må nok gjennom en lang opptreningsperiode før de kan omplasseres og leve ett fullverdig kanin-liv.
Det er så forbanna tragisk!


Da klokka var ni onsdagsmorgen, var vi klare for avgang...

Alle sammen ble levert hos Dyrebeskyttelsen Ringerike en time seinere, alle unntatt Tassen 😀

Der blir de vaska og stelt, de blir tatt med til veterinær og gitt markekur, sterilisert og chippa, de får mat og omsorg.
Det er alltid ett skrikende behov for fosterhjem.
Jeg skulle så ønske jeg kunne tilby husrom, men for Nalles skyld lar jeg det være. Det er en stor påkjenning for en gammel kattehater å ha katter i nærheten, så det skal han få slippe nå.

Men så var det Tassen da. Han som hadde time på Hønefoss Dyrehospital for å sjekke de pelsløse flekkene sine. Han vil helst ikke gå inn der, men vi tar oss god tid - og på venterommet er det så mye spennende som skjer at han NESTEN glemmer at han skal til dyrlegen.
Det var ekstra stas å prate litt med buhunden Mikkel, han er gutten til dyrlegene, han - og han er trygg og god og rund.

Tassen ble lagt i narkose, det ble tatt blodprøver og hud biopsi fra tre plasser på kroppen. Så nå kan Tassen "skryte" av noen sting her og der!

Prøvene blir sendt til analyse i Tyskland, og vi må vente på svaret i to uker. Vi mistenker at det er pseudopelade, en ufarlig hudlidelse som det faktisk går an å gjøre noe med. Men i enkelte tilfeller går det over av seg selv. Vi får avvente svaret før vi vet hva vi eventuellt kan
 gjøre..


Vi har fått bittelitt snø etter at disse bildene blei tatt, og på fjellet er det visst oppkjørte skiløyper. Det spørs om jeg ikke må prøve å få meg en tur i helga. Jeg skal bare jobbe en dag til...

Og husk, hvis noen kan være fosterhjem for en katt eller to, blir de kjempeglade både Ringerike Dyrebeskyttelse og Nesbyens Katter. De trenger det så sårt!

GOD HELG!

tirsdag 7. november 2017

Tassens 5 årsdag :)



Den 6.november 2012 ble Tassen født i en søskenflokk på tre, men han syns det er mer enn nok med en bror - nå som han er voksen...

De er som søsken flest, 
de er venner i det ene øyeblikket og "fiender" i det neste.

Bare Tassen er Tassen, og han er seg sjøl lik

Sorgfri og glad, men også sur og svartsjuk 😆


Han er alltid lett på foten, og han er faktisk ganske lydig.
Det skal han ha, den godeste Fusentast 💓


De har ønska seg snø lenge nå. 

I november i fjor, hadde vi vel en halvmeter av den! Det vesle som kom her i helga, det forsvant veldig fort - så vi måtte ganske høyt for å finne snø på bursdagen til Tassen i år.


Nalle 11,5 har ikke den barnslige gløden som han hadde tidligere, men snø er nå engang det beste en lapphund veit.
Nam nam nam


Mamma er vel omtrent på Nalles alder, og ho ville gjerne være med å feire dagen, ho også.


Det var noen få kuldegrader, og helt nydelig i sola.
Nede i dalen lå visst tåka tjukk...


Nede på Rime var det ikke ei snøfille å se, men mamma hadde visst andre spiselige saker i sekken sin - det vet Nalle...

Han ga Tassen en liten bamse i bursdagspresang, og dermed fikk han ha mommo'n sin ifred, den luringen.

Tassen, bamsen og jeg leika, mens de to tømte nistepakka
😄

Jeg kasta, Tassen henta, og bamsen peip...

omatt og omatt

...helt til jeg dro opp enda en overraskelse fra sekken...

Det var en veldig koselig bursdagsfeiring i solveggen på Rime.

Tilslutt gikk vi en liten runde i tunet akkurat slik som vi har gjort før, mens mamma fortalte det samme som ho alltid gjør.


Takk for en fin dag i dag også.