lørdag 28. juni 2014

Som en drøm…

Jeg kom heim fra Vassfaret seint onsdagskveld, etter noen fantastiske dager i ødemarken. Det blei væromslag, og både bikkjene og jeg trengte faktisk ei pause fra turer i skog og fjell…

I kveld rigga jeg meg skikkelig til, og skulle prøve å skrive litt om turene våre.

10420350_10152508313352229_6873271466988125883_n

Skriving blir det så som så med, etter både vin og akevitt – men bildene sier vel nok.

Dette er hva vi våkna til på tirsdagmorgen.

DSC_2356

Mål for dagen; BRINGEN.

DSC_2364

Vi traska ivei langs en øde grusveg, med Gørbuflaga beint imot.

DSC_2368

Etter to-tre km tar vi av, og går rett oppover i lia –  Feselskaret, den eneste “vegen” opp.

DSC_2372

Her er det ingen sti å følge, bare prøve å følge den praktiske sans…og tro det eller ei – vi kom opp på nøyaktig samme sted som for 1,5 år siden! Det grantreet i bakgrunnen er ikke til å ta feil av – for der har tretåspetten satt sine spor for lenge siden – og den forrige turen kan den som vil, se bilder fra her.

http://nallenatten.blogspot.no/2012/08/med-hjertet-i-vassfaret.htmlDSC_2374

Men denne gangen tok vi til venstre da vi kom opp til myra.

Det var fortsatt tett skog, men langt ifra så bratt – og etter ei lita stund åpna landskapet seg.

DSC_2376

Gutta fikk det nesten travelt, da de skjønte vi nærma oss toppen!

DSC_2382

Tassen er ihvertfall nysgjerrig. Nalle stakkars, er klok av skade, og vet det blir ei etterlengta pause når vi er ved en varde…

DSC_2386

Vi måtte gå litt nedover, og litt lengre fram, for å få skikkelig utsikt.

DSC_2394

Så sitter jeg der, og ser og ser – og, hva er det jeg ser???

DSC_2395

Fra toppen av sjølveste Bringen, ser jeg kongeørna komme seiliende!

Det var ubeskrivelig sterkt, det nærmeste jeg noensinne vil komme en religiøs opplevelse.

DSC_2401

Skulle ønske jeg hadde ei bedre linse, men jeg vet så vel hva jeg så, og jeg takka de høye makter for den magiske stunden.

DSC_2403

Vi gikk tvers over Bringen, for å se på utsikten fra den andre siden, men det var for mye skog til å se noe særlig derfra. Men jeg kunne se Suluvatn, og en masse veger på Hedalsida, jeg visste ikke at det var så og si sammenhengende veg der :/

DSC_2405

Vi vendte fort tilbake til varden, og gjorde ett forsøk med selvutløser’n. Det er liksom for godt til å være sant, at jeg har vært der, på det helligste fjell i hele Vassfaret, men jeg har bevis Smilefjes som blunker

DSC_2409

Det er knusktørt overalt, men vi fant litt vann der oppe -

DSC_2406

- før vi gikk tilbake til Feselskaret…

Så endte vi opp i Mortenshøla igjen.

DSC_2415

Det er temmelig nedgrodd omkring her, det ser ikke ut til at det har vært så mange sjeler innom her siden sist vi var her. Oppnøringspinnene er ivertfall ikke rørt…

DSC_2412

Tassen var egentlig veldig sliten, men det var ikke bare bare å slappe av her…

DSC_2423

og Nalle fulgte nøye med på at frosken holdt seg oppi fjellveggen – i tilfelle den var forheksa…

DSC_2429

Man vet jo aldri Smilefjes som blunker

 

Fra Bringenhula er det noenlunde sammenhengende sti, ned til Strøslielva.

DSC_2431

Ett mer avsidesliggende sted enn Strøsli, skal man leite lenge etter.

DSC_2447

Her slo vi oss ned Smilefjes

DSC_2456

Sola titta fram, så jeg fikk det “lille ekstra” jeg ønska meg, i korte øyeblikk.

DSC_2444

STRØSLI

DSC_2445

“Det lille ekstra” fikk jeg forresten rikelig av denne dagen. Jeg fikk solskinn på Bringen, og regndrypp da vi var i hula – det var skyggefullt oppover Feselskaret, og det var akkurat passe med vind til å holde knotten unna, når vi satte oss ned for Å NYTE.

Dette lå an til å bli en fin rundtur, så vi fortsatte forbi Skardtjern.

DSC_2463

Bestemte meg for å ikke gå oppom Strøslifjell denne gang. Ingenting kunne, eller skulle, måle seg med høydepunktet på Bringen idag.

DSC_2465

Dagen var så idyllisk og perfekt, atte fy. Sauebjeller hører med på ett sted som dette. Men jeg blei litt betenkt, hvor var lamma deres hen??

DSC_2467

Blomstereng i Skaret.DSC_2471

Så og si identisk bilde som for 1.5 år siden…DSC_2476

Vi gikk oppom Venedokk denne gangen også. Ser like vemodig ut som sist. Dette må ha vært ett fint sted en gang, der det ligger så høgt og fritt oppi skaret ovenfor Trytetjern.

DSC_2480

Jaja. Så gjensto det å komme seg gjennom Trytetjernåsen.

DSC_2484

Vi greide det, viSmilefjes som blunker

DSC_2485

Og har du i Vassfaret hjemmet, og vet hvor skogstien går

Da vil de en tone fornemme, som byens larm ikke når.

Det er som ett hjerte der inne, av fedrenes saga og din,

og aldri den går dig av minne, når først du har fanget den inn.

Ja hør på tonen fra li og fjell,

og merk hvordan du blir dig selv.

A.Gabrielsen

DSC_2487

Hilsen Nøve, Nalle og Tassen.

søndag 22. juni 2014

Langs oppmerka sti

Det vart seint på kveld innen vi fikk rota oss avgårde. Jeg har ferie og god tid, må vite!

IMG_0108

Jeg låste meg inn i hytta, ga bikkjene mat mens jeg sjøl tok en akevitt – og så krøyp jeg til køys. Jeg aner ikke når jeg våkna, men når man våkner til hundekyss, solskinn og fuglesang, så starter iallefall dagen bra!

DSC_2179

Tok en kjapp tur nedi Strøen og fikk litt vatn i ansiktet, mens kaffen kokte. Lagde litt niste og så var vi klare for tur!

DSC_2181

Vi fulgte den nyoppmerka stien til Slasetra. Det gikk noenlunde greit, og tok sånn ca tre kvarter.

DSC_2182

Her oppe er det fantastisk fritt og flott!

DSC_2188

Hm… Jeg øyna noen små snøfonner i det fjerne…

DSC_2187

Vi fulgte stien videre mot Slafjellet, og så slapp jeg løs hundene…

DSC_2196

Det gikk som det måtte gå - - - rett oppi den første snøfonna Smilefjes

DSC_2197

Nalle tok seg tid til å nyte utsikten ned til Strøen. Han liker det, han – å sitte stille og bare se. Slasetra skimtes som en snauflekk øverst i høgre hjørne.

Men vi gikk videre Smilefjes

DSC_2200

Her var det flatt og fint, og lett å gå!

DSC_2203

Jeg slo på mobilen her oppe ved varden på Slafjellet.

IMG_0116

Jeg ble gledelig overraska da klokka viste bare 11.30, og gleden ble ikke mindre da vi spora opp en cache enkelt og greit. Det var det lenge siden noen hadde vært, i følge loggboka.

DSC_2206

Mobilen blei slått av da oppdraget var utført, og vi vandra videre Smilefjes

DSC_2207

Flytende fjell…DSC_2208

Med ett så var vi framme ved Fjellvatnet.DSC_2216

Her var det idyllisk! Vi tok ei lengre pause. Drakk litt kaffe mens jeg studerte kartet. Valget sto mellom å snu og bruke dagen oppe på fjellet – eller å ta stien ned til Vassfarplassen.

DSC_2217

Vi begynte å gå nedover…

Passerte gamle containere fra krigens dager. Disse er freda og skal ikke røres av menneskehånd. Jeg leste da jeg kom heim, at det skulle ligge en cache her ett sted, samt historien om 18 flylaster… Fjellvatn var faktisk den mest brukte slipp-plassen i Norge under okkupasjonen. Det blir nok en tur opp hit igjen i løpet av sommeren.

DSC_2222

Stien var tørr og fin, selv om den fulgte bekken – men gudene skal vite hvor mange molteblomster jeg har tråkka på :/

DSC_2223

Etterhvert blei det bratt ned gjennom skogen. Skikkelig bratt! Men stien var fin å gå på Smilefjes

DSC_2224

Etter en times gange, sånn ca – kom vi ut av skogen…

DSC_2228

Mobilen blei slått på igjen, og cachen på Vassfarplassen blei logga!DSC_2232

Så blei mobilen slått av, og jeg tenkte vi skulle kose oss her. Det var ikke en sjel å se på dette fantastiske stedet. Men, det krydde av knott!

DSC_2237

Det var klin umulig å sitte stille, knotten var OVERALT – så vi hasta videre.

DSC_2246

Etter ett par km langs vegen, kom vi omsider fram til Mølla.

Nalle fant dagens 3. cache under en stor stein Smilefjes

DSC_2248

Her kunne vi slappe av!

DSC_2251

Her var det litt mer drag i lufta, dermed var ikke knotten så plagsom. Deilig avslappende, lyden av fuglesang og fossefall. Noe så godt!

DSC_2255

Idyllen blei brutt noen minutter, da noen kom farende i skogen. Tassen stilte seg opp med frambeina på ryggen til Nalle – og bjeffa for harde livet. Modige Tassen…

DSC_2257

“Varför er det inte skiltat hit??” sa svensken – men jeg fant ikke på noe vettugt å svare. Så var han borte, og freden og roen senka seg igjen.

IMG_0119

Mølla ligger i fossen mellom øvre og nedre Grunntjern. Fra Øvre Grunntjern er det 7 km til Strøen, så vi hadde fortsatt noen timers gange foran oss.

DSC_2263

Stien er fin, og vi nærma oss Bringen sakte men sikkert.

DSC_2266

Her er det urørt og vilt. Olsonheimen ligger på andre siden av elva, og bekkesus høres fra både Fetjabekken og Buvasselva.

DSC_2268

Fisken vaker i Dreparhølen. Her drukna Randi-Gul-Anne og ungen hennes en gang i det forrige århundre, da de skulle krysse over vadestedet. De var på veg til Arnebu, ilag med Gamle-Gudbrand fra Vassfarplassen.

DSC_2270

Her ved Suluvatn overvintra nylig en familie fra Hedalen. De kom på tv, og de skreiv bok om det året de levde her. Godt gjort og interessant nok, men tenk om alle de gamle hus og tufter i Vassfaret hadde skrevet sin historie.

DSC_2275

Suluvatnet er ett av de fineste vatna i hele Vassfaret…

DSC_2276

Dette stedet veit jeg egentlig ingenting om, og snart har naturen gjemt alle spor.DSC_2277

Strøen blei demt opp allerede på 1700-tallet, og det er imponerende å se alle de fine murene som er bygd opp nedover Strøselva. Dette er solide steinmurer, like fine som for 300 år siden – rett og slett mesterverk!!!

DSC_2278

Det er drugt å gå den siste etappen opp fra Suluvatn, stien er steinete og våt. Det begynner å røyne på for både Nalle og Tassen!

Vi unnte oss ei lita pause og beundra Høgfossen, før vi tok siste innspurt.

DSC_2289

Da var det godt å  komme “heim”!

DSC_2294