tirsdag 28. mars 2017

Sommertid :-)



Slarverennet har blitt en årlig begivenhet, og samler tusenvis av kjerringer i alle aldre. Derfor jobba jeg gladelig på lørdag, mens alle andre gikk på ski. Jeg liker ikke å gå i flokk
Men på søndag la jeg gladelig i vei - med Stripa, Nalle og Tassen,
Bergheim rundt.


Etter å ha "rista av oss" Stripa etter en runde, fortsatte vi oppover bakkan.

Det var nærmere 20 varmegrader (!), og jeg fant som forventa flere gule bustehuer i grøftekantene. 
De fineste blomstene i hele verden 💓💛💓


Da vi om opp til Finneset, fant vi snø,
akkurat det Nalle ønska seg mest av alt akkurat da.



Det gliset er ikke til å ta feil av!


Vi fortsatte enda litt til.
Og da vi kom opp til Triggerpunktet, slo vi oss ned
- og ga blanke i tid og sted


Jeg vet ikke hvor mange klokka var, men innen vi kom ned til Finneset igjen - bikka jeg ihvertfall 10.000 skritt :)

Vi tok en "snarveg" gjennom skogen, for å se hvordan det sto til med løa.
Den sto.

I Mikkelsvingen svingte vi av, og gikk over Vesle-brua.

Det er fremdeles langt ned til Bergheim,
 men den gamle vegen snirkler seg elegant nedover den bratte lia.


 Og plutselig var vi nede i bygda att...


Jeg bruker Fitbit'n så og si hele tida, og den er ganske motiverende. Selv om jeg ikke skjønner meg på det som har med Heart rate zones og calories 😅 
Det vart en fin søndagstur, iallefall!

Den var ikke lett å få øye på der den sto musestille, rådyrbukken.

Ikke engang Nalle og Tassen oppdaga den!
Det er så koselig at rådyra har kommet tilbake etter flere års fravær. Jeg har sett flokker på oppimot 8 dyr i slengen, og de ser friske og spretne ut.  Gaupespor er også observert i snøen, men rådyra har nok hatt en fin vinter.

 Det hadde vært rekordvarme over store deler av østlandet, og facebook flomma over av bilder av hestehov og blåveis denne søndagen.
Da mandagen kom, var det kanskje litt kjøligere, men det var vår i lufta. Jeg vaska vinterens ullklær og hengte dem ut til tørk, før vi tok oss en tur til Flå.
Mamma blei med ut på tur.
 Vi rusla bortom Vanntårnet på Austvoll
- og etterpå gikk vi ned til Gaptjern.

Det blei ikke så mange skritt, men vi brukte ihvertfall noen timer ute i vårsola
og det er tross alt viktigst ;-)

søndag 26. mars 2017

Hverdag er best

Stripa har blitt bortskjemt!

Når Nalle og Tassen får mat, får ho sin porsjon servert oppå bordet, som seg hør og bør for ei liten prinsesse.
Noen ganger (ganske ofte, egentlig) slikker ho i seg bare sausen...

Det gjør ingenting, for Nalle spiser mer enn gjerne restene 😉

Tassens måltid er litt mer avansert.
Nå er Flagyl-kuren avslutta, og vi gjør så godt vi kan for å reparere ett sårbart tarmsystem. Flagylen ser ut til å ha fungert som vi håpa, og det ser ut til at magen stabiliserer seg - men siden både snille og slemme bakterier ble drept, må en god bakteriekultur sakte men sikkert bygges opp igjen. 
Frokosten består av kokt fisk og søtpotet, tilsatt ei teskje Sanofor -
det hele blandes godt - og toppes med en dært zoolac.
Ser det ikke deilig ut...?
Det smaker tydeligvis kjempegodt!
Han spiser som en hest, og avføringen er akkurat slik som den skal være 😊

Jeg har prøvd en ny frokost-variant til meg sjøl også. Det hørtes så godt og lettvindt ut, syns jeg - Kjøleskapsgrøt!

Oppskrifta besto av gresk yoghurt, havregryn og litt mjølk, og en bitteliten klype salt, som ble blanda godt og satt i kjøleskapet om kvelden.
Hokus pokus - og grøten var klar neste morgen.
Man kan smaksette grøten med ulike typer frukt, men jeg kom på at jeg hadde noen små bokser med eplesmør stående i fryser'n (jeg har som tidligere nevnt, ett "tøm fryser"-prosjekt på gang).
Frokosten smakte kjempegodt og jeg blei stappende mett.
 Kald-grøt er sikkert gammelt nytt for mange, men jeg hadde ikke smakt det tidligere. (Jeg aner ikke hva chiafrø er heller!) Det finns uendelig mange måter å lage grøten på, det er bare å google - så kommer det opp det ene forslaget etter det andre.

Etter en slik knallstart på dagen, måtte vi ut å gå. Det var onsdag, og været var selvfølgelig grått...
Men det var fint å gå i vegen bortover mot Kolsrud!

Vi tok noen avstikkere til skogs likevel, vi da.
 Bikkjene spratt opp på den vanlige steinen - i håp om å få en godis eller to

Skogen kan være fin slik i slutten av mars, den!


Mjuk og fin mose. 

God lukt.


God tid.

Vi valgte Mastestien tilbake.

Mye vær. Mye utsikt. Mye elgbæsj.


Da vi kom heim, slapp jeg ut Malkhyl jr. og tuppene for første gang.


De sprada omkring i tunet i samla tropp.  Sønnur var flink, han! Han lokka dem inn igjen, når han syns de begynte å bli for egenrådige.

Stripa er det vel ingen som ser 😂

Været blei bedre og bedre utover dag, og jeg hadde ikke anna å gjøre...

Nalle mente absolutt jeg burde holde meg heime og vaske bil, men jeg kunne jo ikke det når sola skinte!

Tassen sa vi kunne vaske etterpå...

Stripa var av samme mening, så Nalle måtte gi seg.


Da vi kom opp til utsikten, syns Nalle det var greit likevel


- så lenge vi ikke dro med Stripa lengre til skogs, liksom!


 Så vi blei sittende der og kose oss til sola gikk ned.


Det var for seint å vaske bil, da vi kom heim.

Kveldstimene strekker nesten ikke til, enda så gode hjelpere jeg har!


 Jeg har begynt å spinne angora, og jeg har begynt å strikke.
Ingen fritidsproblem, akkurat.


I natt stilles klokka en time fram,
 og i morgo er det atter en søndag...

Og dette var blogginnlegg nr 801!

tirsdag 21. mars 2017

Ei helg i mars


  


 De hadde mange knapper hos Husfliden!
Jeg valgte hjerte-knapper til Lapphundkofta mi, og nå er den endelig ferdig.


 Da jeg oppdaga mønsteret på Lapphundklubbens facebook-side, var jeg ganske rask til å få tak i Familiens kofte-spesial, der mønsteret var å finne. Jeg kjøpte Mor Aase's Superwash på Rema 1000, og satte igang. Det er ett ganske tjukt garn, jeg brukte pinne nr 3. Veit ikke akkurat hvor mange nøster det har gått med, for jeg kjøpte litt og litt. 
Ferdig blei den iallefall, så nå håper jeg den blir brukt - sjøl om det ser ut som om våren har kommet på Bergheim. Nåja, litt småkaldt kan det bli enda ett par måneder til.  Og ei tjukk kofte er mer anvendelig enn en tjukk genser, som lett blir altfor varm. 


Det var vårjevn-døgn idag, og det går mot lysere tider.

Vi tok en tur til Flå, for å se hvordan det sto til med gamle-mor - og joda, det går bedre og bedre med henne også, men ho hadde ikke lyst til å gå tur. Ho er litt svimmel, og redd for å ramle. Men en biltur ville ho mer enn gjerne bli med på.
Jeg benytta anledning til å hente noen høybunter på Kvie. Høyet var grønt og fint, og det blei så god lukt i bilen!


Vi kjørte litt att og fram, været forandra seg,

- og tilslutt sa mamma at ho var sulten...
Da vart det middag på Senteret, før vi ga oss for dagen.


 Jeg har hatt frihelg.
Lørdag var det knallvær. Jeg hadde litt å ordne heime før vi kom oss avgårde, men ikke verre enn at vi rakk en skitur før sola gikk ned!


Silkevassrunden mista litt av sjarmen denne gangen, for vi møtte folk med hunder - og hund uten folk.
Men Nalle og Tassen koste seg verre 😀
Jeg koste meg, jeg å.
Men jeg blir fryktelig stressa når vi møter lause hunder, altså!


Dølahytta sto der, akkurat som jeg forlot den for en måned siden. 
Det var altfor lenge siden sist.
Det blei kaldt den natta, det var helt nede i -17 på morrakvisten,
så jeg holdt meg under dyna til det blei mildere.


 Himmelen skya til ettersom gradene steg,
 men alt lå vel til rette for en fin trugetur.


Og jammen vart det tur - med sjølveste Mathisen som los!
Han og Oddvar hadde gått denne runden ei uke tidligere, så dermed gikk det greit for Nalle å ta seg fram i spora.

Bare Tassen, + ekorn og harer - kunne utfolde seg fritt oppå skaren,
 - og det hadde de sannelig gjort!
En tiur hadde etterlatt seg spor i snøen også.

Ferden fortsatte over åpne myrer og gjennom tett skog.

 Da utsikten ned mot Strøen åpenbarte seg,
 kunne vi tatt oss en kaffekopp . . . men vi gikk videre.

Før vi kom så langt som til Slakollen, møtte vi på stien.

 Jeg hadde litt lyst til å gå opp på kollen, men vi blei enige om å følge spora ned igjen. For Nalles skyld.
Han fikk gå fremst, og var så fornøyd, atte.

Turen var vel en seks-sju km, skituren dagen før likeså,
 og hipp hurra - foten min har ikke blitt verre!


Jeg hadde ikke lyst til å gi meg, men det var greit å reise heim da uværet bygde seg opp lengst nordi Strøen.

Heime venta Stripa, og en lat søndagskveld med beina på bordet.

Og så fikk jeg gjort ferdig noen babysokker i angora. 
Mønsteret er å finne i Sokkeboka til Jorid Linvik, men akkurat slike enkle sokker husker jeg vi lærte å strikke i barneskolen.
Koselig med håndarbeid. 
Lurer på hva jeg skal begynne på nå...