mandag 26. juni 2017

Kjære vene...


Jeg vil se vakre landskap og glade hunder. 
Jeg vil kjenne duft av sommerblomster og høre fossen bruse.
Jeg vet at alt ikke er rosenrødt her i verden, men lukker øynene for det. 
Jeg ser det jeg vil se. 

 
Jeg ser bilder fra Kina.

 
Etterhvert som den årlige festivalen nærmer seg,  dukker det opp flere og flere ubehagelige bilder.


Vil dere se?

 

Det er så groteske bilder, at man tror knapt sine egne øyne.

Nå i disse dager pågår altså den omdiskuterte hundekjøttfestivalen i Yulin, hvor hunder og katter blir transportert for å selges på dette enorme markedet. Dyra selges og slaktes på de mest brutale måtene du kan forestille deg. De kokes levende, de flås levende, de stikkes og klubbes til døde.

 
Valper avles opp for å selges på markedet.
Til og med hunder og katter fra gode hjem stjeles, dette er buisness.

 
Heldigvis finns det noen som kjemper imot, og som gjør alt de kan for å bedre situasjonen for dyra. Marc Ching er en av dem.  
Han er grunnleggeren av The Animal Hope & Wellness Foundation.

 

 Det er selvfølgelig viktig at de ikke på noe vis støtter økonomisk denne forferdelige omsetningen og slaktingen av hunder - ved å kjøpe hunder fri.
 I år har de klart å stoppe flere lastebiler innen de ankom Yulin, ved å bestikke sjåførene. Hundrevis av hunder lå innesperra i små bur i omtrent 48 timer.
Uten vann og i intens varme.
Bare tenk dere.

 

De har oppretta små shelter der de som har overlevd transporten får medisinsk behandling, 

 

der de får bevege seg fritt, der de får mat og kjærlighet.

 
Noen hunder er chippa, og blir gjenforent med lykkelige eiere, 
men de aller aller fleste, skal sendes til USA,  Marc Chings hjemland,  der de etterhvert vil få nye hjem og ei lys framtid. 

Hundehvisker 💓

Denne årlige hundekjøttfestivalen har pågått i juni i over tjue år, og vekker avsky i de aller fleste land.
NKK viste muskler i forfjor, ved å boikotte verdensutstillingen i Kina - men det hjalp så lite.
Og gud så hjelpesløs man føler seg.


Nå har ei ung dame fra Sarpsborg engasjert seg og satt igang en voldsom bevegelse. Ho og samboeren har samla inn penger og utstyr, og er nå iferd med å nå fram til Yulin. Der skal de, sammen med aktivister fra flere land, filme grusomhetene og sende direkte - i ett desperat forsøk på å vekke både kinesere og resten av verden.
Dette vil være så dårlig reklame for Yulin og Kina,
 og håpet er at hele festivalen forbys.

 
Jeanette Kristin Skjøren Ellesøe kan følges på Facebook.
Ho kommer til å legge ut film og jevnlige oppdateringer. Etter en dag med filming i Yulin, skal ho arbeide på ett av de nyoppretta sheltera/herbergene
Igår kveld hadde ho fått inn nærmere 60.000, men det er bare å fortsette å bidra!
Vipps 46761664 eller knt.nr 10202840820
 #dogsrescuedyulin 

Slike mennesker viser at det er håp for menneskerasen!

 

Ha ei fin uke.


fredag 23. juni 2017

Slinger i valsen

Jeg dro på jobb som vanlig på tirsdag. Det er vegarbeid og asfaltering på gang overalt, så da må jeg beregne litt bedre tid enn normalt. Og det var da jeg bremsa ned pga rødt lys ett eller annet sted, at det hørtes en skrekkelig skrapelyd i bilen. Skikkelig heavy-metal-lyd.
Grøss og gru, jeg visste det var på tide å gjøre noe bremsene, hadde visst det lenge - men det hadde liksom gått greit å utsette det litt til og litt til. Det har gått greit å utsette både optiker og tannlegetimer og frisørtimer også - men dette kunne ikke utsettes lengre. Alle kunne jo høre hvor ille det sto til med Berlingoen, og jeg måtte bare innse at der sprakk mine sårt oppsparte "feriepenger" og vel så det. Det blir ikke mye til overs på 10 -12.000 i måneden akkurat!

Bil må man ha når man bor slik som oss - så jeg får bare være glad til, at jeg fikk levert bilen på verksted samme kveld. 

😏😏😏

Samme kveld hadde Ruske-Sara tatt plass i den andre verpekassa! 
Navnet skjemmer ingen - og Prinsessa på Erten er visst fin på det...

 Men jeg visste råd...
Samme sommernatt ble ho overført til eget rom med egen seng. Senga ble fyllt med deilig høy + sju egg som jeg putta innunder henne. Det er mulig ho hadde gjemt noen under seg fra før, men Ruska blei litt småirritert da jeg befølte henne 'under there'...
Nå skal ho ikke ha noe å klage over, og hvis alt går etter boka - kommer kyllingene om tre uker. Dvs. ca 12.juli


Jeg var altså uten bil.
Jeg hadde mest lyst til å grine av hele greia, for det var visst ikke bare bremsene det måtte gjøres noe med. Det ville bli mye dyrere enn frykta.
To dager fri med "strålende" værmelding, og jeg kom meg ingen sted. 
Jeg kunne jo ikke flykte fra noe uansett, men det er liksom best å ha ett turmål -eller noe å gjøre, når bekymringen gnager...


Gutta Boys tok livet med STOOOOR ro


Jaja, det får bare gå den vegen høna sparker. 
😅

De er ihvertfall morsomme å se på!

Tassen har fått "lekse" av ei  kreativ dame i Lundehundklubben, han skal hoppe hinder og apportere bla. Veldig morsomme oppgaver -


  - men ikke så moro når hønene svinser overalt 😒

Stripa satt så uskyldig og fulgte med...


Hanefar er liksom så veldig ovenpå nå som han har bare fire høner å holde styr på. Tenk på stakkars Malkhyl som hadde 9 høner og ti kyllinger å stri med i sin tid - ikke rart han var stressa. 


Disse islandshønsa er jo så frimodige...

Skal si det vart hanegal og høneskvatring, da Stripa tilslutt gjorde ett lite skinnangrep!


  - men ingen blei skadd 
og øyeblikket etter var allting glemt.


Hønsehjerner, ass


Og endelig fikk vi tid til å trene littegrann.
 

Det går ikke helt etter boka, men moro er det lell.

Kjempeartig å trene apport!
Tassen har begynt å ta seg noen lange seiersrunder med apportbukken, men pytt pytt.

 Det viktigste er å kose seg.
Han er veldig flink til å søke etter den også, og det er fint tidsfordriv som han blir god og sliten av.

For innimellom jobba Bjørn og jeg i hagen!
Vi var egentlig veldig effektive, faktisk


Vi luka i bed, fjerna hekkeplanter og planta om, gikk runder med både grassklipper og kantklipper.
Det blei nesten ugjenkjennelig i tunet vårt!

 Men "blomsterenga" nedom stabburet fikk stå i fred.


Vi gikk Geitsund-runden til kvelds. Grasset var langt over der, og da er jeg litt redd for hoggorm... 
Men vi så bare en ufarlig stålorm, heldigvis 


 Stripa har satt pris på  at vi har holdt oss heime disse dagene, tror jeg.


 Og det har nok hønene også.
De inspiserte velvillig blomsterbeda i kveld.


Når alt kommer til alt, så vart det ikke så gæli likevel. 
Og så fikk jeg att bittelitt på skatten....

tirsdag 20. juni 2017

Gammalt og nytt


Jeg har kikka på dette skiltet mange ganger, hver gang vi går forbi parken på lufteturene våre, både før og etter arbeidstid. 
På lørdag bestemte jeg meg for å ta en tur opp på Skaraåsen.

 
Jeg juksa litegrann.
Jeg hadde tross alt vært på jobb i noen timer 😜
 Derfor kjørte vi opp til Skaga, og starta på stien derfra.

 
Det var jaggumeg bratt!
Stien var en skikkelig snarvei, som kutta hver sving på den svingete vegen oppover.

I en sving fortsatte jeg rett fram - da endte vi opp i skiheisen, gitt! 
 

Da blei jeg egentlig litt overraska 😂

Så jeg fant det tryggest å holde meg på den smale sti...
Da kom vi til Utsikten på Skaraåsen.
 

Mens vi satt der, studerte jeg kartet - jeg har jo en sånn App på mobilen...

 

Da jeg så at det skulle ligge noen bygninger i nærheten, måtte vi jo finne dem også.
 

Vi fant bygninger både her og der, vi!
Noen av dem ser ut som kråkeslott nede fra sentrum. 
Nå vet jeg bedre 😉

 

 Forlatte hus er det mange av.
 

Her var det liv. Men det er nok mange år siden.

 

Jeg gikk forbi enda en idyllisk gård på vegen nedover. 

 
Så kom vi inn på den smale sti igjen.
 
Mye koseligere å gå nedover... 
Utsikten var så fin!

Stien var fin også. 
Det eneste som bekymra meg bittelitt, var om jeg skulle møte løse hester. Det var hardtråkka av hestehover.

 

Jeg var litt letta da vi gikk gjennom den siste grinda...
Dumme meg, hestene var helt sikkert snille og vandt med folk, 
men de hadde sikkert hatt moro av å erte en reddhare som meg.
 

Pulsen senka seg fort da vi kom inn på Skagatunet.
 

Vi blei sittende der på Stugu-trammen og beundre det fine tunet.

 
Gol sentrum lå forståelig nok her oppe før i tida. Stavkirketomta er like i nærheten. 
Stavkirka (https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gol_stavkirke ) blei heldigvis tatt vare på, den står på Bygdøy. 
En kopi er bygd nede ved Gol sentrum.

Her er det solrikt og fint, i motsetning til nede langs elva.

 
Det lukta friskt og godt av nyslått gras. Nydelig.

Og så ble jeg så betatt av disse "stabbene" - sett så fint steinene er lagt opp!


Hit skal vi ihvertfall ta turen tilbake i åpningstida. Det er åpent hver dag i juli.
 Jeg burde jo ta en tur i stavkirka også...
Jeg skal faktisk ha ei uke ferie i juli, så da har jeg sjanse til å få meg meg litt av hvert!?

Kan godt være turist i Hallingdal, jeg.

 

 
  
 Det kan vel se ut som om jeg får mer enn nok å henge fingrene i heime denne sommeren også...

Jeg har bekymra meg litt for rangordningen her i gården den siste tida.
Særlig etter at den driftige sjefshøna takka for seg for noen uker siden.
Ungehanen sleit henne rett og slett ut, tror jeg!
RIP, Grom

Den 13. juni i fjor, skrev jeg i bloggen om Grom som hadde lagt seg klukk.
Og om Ruske-Sara som holdt henne med selskap...
 

Tror dere ikke at nå har Ruske-Sara tatt plass der igjen!
  
  De andre hønene og han hanefar, har ikke vært grei med henne, og etterhvert forsto jeg at ho kanskje hadde noe på gang. Så den siste uka har jeg latt egga ligge i fred i den ene kassa. Ruske-Sara har sjølsagt lagt seg til i den andre kassa, så jeg veit ikke hvor mange egg ho har der - men jeg la ett par inn til henne igår, sånn for sikkerhets skyld. Ho hadde sikkert to-tre fra før...

Nå ligger ho der helt aleine, men jeg lover at ho skal få godt stell!

 

Åhhh, det er så spennende!
Får bare krysse fingre for at ho er like flink som Grom var.


Ingrid trur helt sikkert at ho skal ha små snart... jeg er ikke så sikker.
Ho var temmelig avvisende mot Ludde, men han kan jo ha fått lurt seg til litt.
Det er jo fort gjort, det.
 
 

Ludde er ikke den som sier stort, men idag blei han ihvertfall fornøyd.
Jeg malte tak og vegger i alle romma, så det blei så lyst og trivelig hos dem, atte.

 
Det er ikke så mye som skal til!

Imorgen er det en vanlig arbeidsdag igjen.
Så det var alt for denne gang 😉