mandag 28. november 2022

BIV



Vi gjorde hjemmeleksa vår før helga.


Findus sto stødig og trygg oppå bordet, og det eneste som gjensto før avreise, var ei eneste klo.

🐾🐾🐾🐾

Da jeg var ferdig på jobb fredag kl 16, sto Bjørn og Findus utafor Kiwi og venta på meg. Bilen min var ferdigpakka med det vi trengte, og dermed kunne jeg kjøre avgårde til Tjøme så fort som overhodet mulig. Omtrent tre timer seinere kom Findus og jeg til dekka bord hos Tjorven, Gry og Ola.
Jeg kan virkelig ikke huske sist jeg fikk servert ett slikt herremåltid, og ikke nok med det, etter maten fikk jeg sove i husbondens seng! Men før vi kom så langt, ble vi sittende og skravle en time eller to - før vi gikk i sauefjøset for å se at alt var på stell og si go'natt til de som bor der.


Sauene til Gry ser så snille ut!
De var nyklipte og fine, og sikkert fornøyde etter å ha hatt besøk av Bromle, væren på gården.


Gry ga alle sammen en loff-bit hver, det er fast rituale der i fjøset, før vi slukket og gikk for å se til'n Ola.


Ola hadde installert seg i brakka si for natten, og blidere mann var neppe å oppdrive i mils omkrets. 
Vi ønskte ham ei god natt, før vi tusla ut i regnet og ned til gården igjen.


En helt perfekt fredagskveld gikk mot slutten.
Det var så koselig å være på Glenne igjen, men vi var stuptrøtte alle sammen. Det var deilig å krype til køys 22.30, og vi sov som stein til klokka ringte.


Findus sjarmerte alle utenom Tjorven, men han oppførte seg som en verdensvant liten herremann, enda han knapt har satt sine bein utafor Hallingdal.


Da vi sto opp grytidlig lørdagsmorgen, var kaffen klar. Den siste kloa ble klippet, og etter frokosten var tiden kommet for å takke for oss og dra videre...

...til Oslofjord Convention Center.

Det er en kjempestor konferanse-landsby, men det gikk heldigvis greit å finne fram, og vi ankom hallen i god tid. Vi speida etter lundehunder og kjente fjes, og den første vi fant, var Isak - halvbroren fra valpekassa i Tvedestrand!


Etterhvert kom oppdretteren "vår" Anette og Gerd, så da ble vi en bitteliten gjeng i den kjempestore hallen. Jeg kan nesten ikke forstå hvordan jeg kunne kose meg på ett så overfylt og bråkete sted en hel dag, men det var takket være dem.

NKK SANDEFJORD 2022


Anette og Gerd var stadig i ringen. Jeg greide ikke å følge med på alt som foregikk - og titler har jeg heller ingen greie på. Men Findus var altså påmeldt i juniorklassen sammen med broren sin, og Anette sørga for at vi kom oss i ringen på rett tidspunkt.
Findus og Isak var jevnstore, den tredje junioren var noe eldre - men mye mindre. Vi løp noen runder, og hundene ble klemt på og kjent på i tur og orden. Findus oppførte seg eksemplarisk hele tiden. og jeg var stolt som en hane. At dommeren likte den minste lundegutten best, kunne selvfølgelig ikke jeg forstå, men pytt pytt. Findus og Isak fikk da den beste kritikken likevel, syns jeg.




DU OCH JÂG, BRUTTER'N


Vi tok oss stadig noen lufteturer ut, og vi hadde jo ett håp om å få tatt ett fint bilde av gutta sammen, men det var neimen ikke lett.
😅


De er omtrent like høye og begge er gode å ta i. Isak har mere hvitt, ei fin stripe på snuta og en kvit haletipp, mens Findus stiller for tiden med en delvis "kupert" hale.


I våre øyne er de Best I Verden, uansett 💙💙

FINDUS
ISAK

Findus fikk nytt bur for anledningen, og han hadde ikke noe imot å ta en liten timeout der inne med jevne mellomrom. Isak slappa like godt av i sitt bur, så vi matmødre kunne gå og se oss omkring. Det var mange boder, og litt av hvert å kjøpe - til hund, selvfølgelig.




Det var påmeldt 20 lundiser, og denne rasen er vel ett kostelig syn


Siden vi først hadde tatt turen, ble vi selvfølgelig med på å stille i oppdretter-klassen også - så vi fikk mye og god trening denne dagen 





Men aller aller morsomt, var nok å gi blaffen i alt, og bare få leike med Isak-bror 💓


Pride of Norway's Glorious Findus og Pride of Norway's Horizon
10 mnd, sterke, friske, flotte gutter


Tusen takk for en helt fantastisk dag!
Det var så moro å se alle de fine hundene og folka deres, Gerd, Birgit, Tove... men spesielt koselig å treffe Anette igjen etter 8 mnd, og selvfølgelig Isak og Ellen. 
Vi møtes nok igjen i ringen en dag!


Å ja, det var godt å komme heim til Tassen og Tølle. 
Tro meg, det er lenge siden jeg har vært sååå sliten etter ei frihelg!


tirsdag 22. november 2022

Jutulfoten

Forrige søndag;


Det var dagen etter den fine Vassfarturen, det var fremdeles fint vær og frihelg.
Da er det klin umulig å sitte inne.
Jeg kjørte opp til Dypilen, parkerte bilen, og la i vei innover vegen mot Blåfjell


Den første tanken hadde vært å gå til Strøslifjell, men det måtte jeg slå ifra meg - for vi kom oss ikke ut før i 12-tida. Så jeg kunne se langt etter Vassfarfjell denne dagen


Vi gikk der under høyspentmastene, beundra naturen, men jeg visste ikke helt hva jeg skulle ta meg til.


Vi passerte kommunegrensa og gikk forbi stien til Blåfjell. 
Det er minst like fint i Flå.


Så bestemte jeg meg for å legge ut på oppdagelsesferd


Jeg tok en titt på kartet og staka ut retningen, før vi forlot veien.


Det er mange småvann i dette området, så det var umulig å gå rett fram


Men målet lå foran oss.


Det var stort sett veldig oversiktelig 


Det var ikke like varmt som dagen før, men vatna var isfrie og myrene blaute.


Sola kom og gikk, men det var nesten helt vindstille 


Vi hadde sett ett par mennesker på stien til Blåfjell, men vi gikk i motsatt retning - og her var det ikke en eneste sjel 


Jeg overdriver ikke når jeg sier at vi koste oss i fred og ro😍


Dette er da ett utrolig fint fjell-landskap!
Lengst bak lå Sørbølfjellet innhylla i tåke


Vi nærma oss målet sakte, men sikkert.


Tilslutt var det bare en liten dal mellom oss...


Nok en gang måtte vi gå rundt ett lite vatn for å komme dit vi ville. 
Det var ei ganske bratt li også, forresten 😅


Nedi denne dalen, har muligens den gamle ferdselsåra til Juvvollan og Vassfaret gått.
Dette må jeg undersøke bedre en annen gang.


En fredfull liten dal.


Men så var det slutt på somlinga...


Straka vegen opp på Jutulfoten, gutter!


Jeg trengte ikke å si det engang...

De visste det like godt som meg


- for nå var det førstemann til topps som gjaldt!


Jeg hadde ikke sjans til å ta dem igjen, men jeg tror Tølle kom først, deretter Findus.


Findus likte utsikten!


Jeg likte varden. Den var ikke stor, men den var fin og smykket med messinglav.
Denne toppen har jeg fabla om se i mange år!!!


Etter at vi hadde spist, måtte vi prøve oss på en Jutulfot-selfie 😆


Vi kunne dessverre ikke sitte hele dagen og glo, men jeg måtte bestemme meg ganske fort om vi skulle gå tilbake samme veien som vi kom -


- eller om vi skulle prøve å gjøre en runde ut av turen...


Vi valgte det siste, det så mest spennende ut


Det blei full fart utover på noe som tidvis ligna en sti.


Denne varden markerte kanskje grensen til Vassfaret Landskapsvernområde?


Toppen av lykke for tre små lundegutter 
💙💙💙


Den som kunne sitte der til sola gikk ned...


Jeg hørte banking fra ei av hyttene i Båtstjernlia, og jeg var helt sikker på at vi ville møte stien lengre framme - så vi var på trygg grunn. Men jeg hadde ikke med meg lommelykt nå heller..


Vi fikk nok bare gå på og utnytte dagslyset best mulig.


Vi kom rett ned på brua, og stien som kommer fra Juvvollen.


Såååå idyllisk!


Det hadde lagt seg ett tynt, tynt islag på Båtstjern.


Vi passerte både Nedre og Øvre Båtstjern og de blaute myrene der imellom, det gikk så fint, så.


Stien fortsatte over de gamle beitene i Båtstjernlia. 
Det ligger kun noen nye, og altfor store hytter her nå - og stien ender ved grusvegen.
Da hadde vi snaut to km igjen, og mørket kunne bare komme.


Og mørkt blei det.
Men dagen hadde vært særs vellykket, og jeg liker de mørke høstkveldene også, jeg 😊




💙💙💙