mandag 30. september 2013

Jeg er vel som klokka…

Fredagsmorgen – hvor er alle sammen???

DSC_9620

Nalle og Tassen måtte inspisere Olabu før de trodde sine egne øyne, og innse at alle damene hadde reist… ingen Gry, ingen Tjorven og ingen Milli…

IMG_5817

Livet er for kjipt. Iblant.

DSC_9629

Kaninene gadd heller ikke å leike

DSC_9635

Nei. Dette blei for kjedelig. Vi måtte ut å gå.

DSC_9636

Oppover Børtnesøygardan -

-forbi idylliske Svangtjern

DSC_9642

Bilen blei parkert ved Flatvollan, og dermed bar det oppover stien til Flentpiken.

DSC_9648

Jeg gikk i mine egne tanker, og trudde knapt mine egne øyne - da vi plutselig møtte på en rein! Han skvatt garantert like mye som oss, og bråsnudde da Nalle satte i med lurvelevenet sitt Smilefjes som rekker tunge Gjeterbikkje, du liksom.

DSC_9654

Den holdt god avstand til oss etter det…

DSC_9656

Stien blei borte den også, men toppen var jo lett å finne likevel.

DSC_9665

Vår andre topp av 11 eventylige toppturer i Flå - Flentpiken 1241 moh

Stupbratt ned mot Flatvollen, og god utsikt!

DSC_9668

Kveldsola får bjørkeskogen til å skinne som gull

DSC_9680

Jeg tok ikke kaffepause ikke før vi var nedatt ved bilen, men det smakte!

DSC_9682

Så var den dagen nesten over. Det er uvant å ha fri på en fredagskveld, jeg er jo vanligvis ikke hjemme før i halv ti-tida på fredager. Det var mye å se på tv, og jeg hadde mye hundeull på rokken…det ble nesten lørdagsmorgen før jeg fikk somla meg i seng!

Lørdagen kom, og jeg brukte lang tid på å stå opp. Det gjorde sannelig hundene også. Det var grått og småkaldt, da er det liksom ingenting som haster, da!

IMG_5829

Jeg måtte ta en handletur i Nesbyen, og da var vegen kort bort til Wilma. Tro det eller ei… Det var jo sååå lenge siden vi hadde sett henne!

Nalle var akkurat like betatt som før Smilefjes som blunker

IMG_5834

Det var kjempekoselig å gå en tur sammen med dem igjen!

Dagen ble fin den. Ja,  jeg pussa jo tilogmed vinduer!  Smilefjes

Til kvelds unnte jeg meg en dråpe akevitt. En helt spesiell akevitt som jeg har vært så heldig å få. Det er bare laga 1000 flasker av denne – og en av dem er min!

IMG_5844

Så ble det søndag og Mikkelsmess,  ikke at det har stort å si for min del.. Hagestellet har virkelig vært elendig i år!

Dagen begynte grå og kald, og jeg syns bare det var deilig å sitte inne ved rokken med god samvittighet. Været er liksom en unnskyldning til å kunne holde seg inne…

Men så begynte Tassen å bli utålmodig, og han vet å vise hva han mener!

DSC_9691

DSC_9697

Og himmelen blei knallblå – så på med skoa - og ut å gå Smilefjes som blunker

IMG_5854

Jegerne som holder til borti her, kom kjørende, så jeg antok at jakta var over for i dag. Dermed fortsatte vi trygt bortover mot Kolsrud, før vi skar opp i skogen etter ca 3 km.

IMG_5860

Opp i Masteløypa Smilefjes

og linselusene spratt opp på det høgeste punktet de kunne finne!

IMG_5857

Vi (eller noen andre, for den saks skyld) hadde ikke gått over her siden tidlig i vår,

IMG_5866

og stien var til tider fullstendig gjengrodd…

IMG_5893

Men Nalle og Tassen fant fram!

IMG_5872

Det er både fint og spennende å gå her. Jeg greide å slå meg gul og blå idag, men jeg er etter alt å dømme IKKE beinskjør, heldigvis!

IMG_5885

“Den lange Masterunden” er visstnok bare 6,57, men stien går opp og ned, “over og under” så bedre trim har jeg ikke fått på lang tid.

IMG_5904

Helt ok å komme heim og ta en kaffekopp på verandaen før sola går ned…

DSC_9701

HØST ER BEST

DSC_9709

God høstferie - til de som har det!

Jeg skal jobbe, så det blir ingen sprell på oss denne uka.  Men jeg har hatt så utrolig mange fine dager i sommer og høst, så jeg skal ikke klage!

søndag 29. september 2013

Ukas utsikt 39

Tida går - det er Mikkelsmess og siste søndag i september!

DSC_9699

“Merket for Mikkelsmess på primstaven er som regel en vekt, et attributt som har vært knyttet til Mikael. I folkeligtradisjon har Mikkelsmess vært en viktig innhøstingsfest og derfor en av de store merkedagene i året. All avling skulle være i hus til Mikkelsmess, buskapen skulle være i hus og sauene skulle være hentet ned fra fjellet. Nå kunne snøen komme.”

Så står det skrevet i Store Norske leksikon…

fredag 27. september 2013

La Gry’s vilje skje…

Jeg var litt seint ute.

Først måtte jeg vente mens nista vår blei smurt på Bromma, og deretter var det stopp og venting tre steder pga asfaltarbeid. På toppen av det hele blei jeg liggende bak en trailer som kjørte i 30 oppover bakkene fra Gol mot Hemsedal.

IMG_5810

Og høgt der oppi lia, gikk Gry og venta – for vi skulle gå til Veslehødn idag!

20 min forsinka, vart jeg nok – så jeg forta meg å gå oppover lia, som Gry allerede hadde “besteget”. Den kneika fra parkeringen er ganske bratt, nemlig – så da jeg oppdaga at jeg hadde glemt både mobil og lommebok i bilen, og glemt å låse  (i tillegg hadde jeg glemt selen til Tassen!) – da gadd jeg likevel ikke å gå ned igjen.  Men jeg undra meg litt over hva alt dette kunne være ett tegn på… Var det ett varsel – eller var det rett og slett begynnende Alzheimer..?

Gry var i sitt rette element!DSC_9434

Ho kunne tenke seg å bo her oppe i indianerland under Storehødn (Bighorn..)

DSC_9436

Ho viser ei barnslig glede over å forsere KLOPPER Smilefjes

DSC_9437

-og ho sa at Sølvpilen, og andre barske indianere, sto sikkert der oppe og passa på…

DSC_9456

- så Nalle, Milli, Tjorven og Tassen kunne trygt få lov til å leike seg litt.

DSC_9460

Tassen og Tjorven er skikkelige bestiser!

DSC_9450

Milli er Milli. Dronninga. Verdigheten sjøl, og Dama til Nalle

CSC_9550

“de fire lovløse rir igjen”DSC_9463

Ved siden av stien opp til Veslehødn, er det ei merkelig Hule.

DSC_9469

Hundene nekta plent å gå inn der, men den var akkurat passe til Gry… Smilefjes som blunker

DSC_9473

På toppen – og for ei utsikt!

DSC_9478

Vår 2. topptur sammen i Hemsedal – det måtte selvfølgelig foreviges, etter at vi hadde skrivi oss inn i gjesteboka…

DSC_9481

Her står Milli utpå kanten og ser mot Kjerringkjeften. Vi følte ingen behov for å gå bortom der denne gang…

DSC_9486

Men vi har satt oss ett nytt mål; neste år skal vi opp på Storehødn.

DSC_9487

Bikkjene fikk leike seg litt igjen, før de blei kalt inn til  MATPAUSE Smilefjes

DSC_9501

De kom stormende en etter en – Nalle først, så Tjorven, Tassen og Milli til slutt.

DSC_9506De fikk brødskive med leverpostei, fordi de er så søte… Smilefjes som blunker

DSC_9512

Gry og jeg fikk bare vaffel fra Bromma, baguettene sparte viSmilefjes som blunker

DSC_9515

Tassen trudde han var i Himmelrik, det er jeg sikker på.

DSC_9526

Tjorven syns han er en cool fyr, antagelig Smilefjes som blunker

DSC_9529

Tilbaketuren gikk utmerket. Det kom noen små snøhagl, men stort sett skinte sola, og det var omtrent vindstille. Helt uvirkelig flott.

DSC_9534

KLOPPETI KLOPPDSC_9530Bilene sto der vi forlot dem, og Sølvpilen hadde låst min kvite Berlingo. Han hadde også lagt stein under dekka på en tyskregistrert bil...han har da humor!

Betryggende å vite at man har slike gode hjelpere Smilefjes

DSC_9535

På dette bildet ses begge toppene “våre”. Vesle-hødn på den ene sida, og Skogshødn ytterst på andre sida. To fine minnerike toppturer har vi hatt sammen. Her står det mer om den første – det begynner jammen å bli noen år siden!

DSC_9540

Det var godt å komme heim, legge i ovnen og slappe av med ett glass vin. Eller to.

Etter i god natts søvn, bar det ut på tur igjen!

DSC_9551

Vi fulgte en sti opp fra Buvassli, og da vi kom opp på det første platået ved Rantetjern – så vi Hallingnatten – og to reinsflokker!

DSC_9554

Vi sto og beundra skuet ei stund, før vi vandra videre innover. Og over den ene kloppen etter den andre Smilefjes

DSC_9556

Det hendte bånda tugga seg litt, men vi holdt godt fast… Her var det dyreliv både over og under bakken, og noen har større jaktinnstinkt enn andre.

DSC_9563

REINSJØEN, store, vakre Reinsjøen.

DSC_9574

Sol og nesten vindstille, det var nesten mer enn vi kunne våge å drømme om.

DSC_9582

og KLOPPETI KLOPP Smilefjes

DSC_9595

For første gang i sine unge liv, fikk Tassen og Tjorven beundre rein.

DSC_9609

Den store flokken var borte, men det var omlag 30 dyr som sto igjen.

DSC_9596

Bukkene svevde over marka, og vi kunne høre hva de tenkte. Magisk!

DSC_9600

Vi sto og så på dem ganske lenge, og de visste akkurat hvor vi var. Hundene holdt kjeft. Det var i grunn noen ganske uinteresserte lapphunder…

DSC_9616

Alt har en ende, og vi skiltes for denne gang. Gry fortsetter ferien i Valdres, og jeg har reist hjem til mitt. I natt stiger røyksignalene opp mot en stjerneklar himmel.

En stor takk til de gode makter, som lot oss få oppleve to slike fine dager!