tirsdag 17. juni 2025

Skogstur i Hedalen


Trudde jeg var lur som valgte en skogstur på fredag, siden det var så varmt. Men skogstur i Hedalen…
Hvordan kunne jeg være så dum?


Det finns jo nesten ikke skog i Hedalen lengre, etter at uværet Gyda raserte bygda for fire år siden!

Anbefaler en titt på lenkene, spesielt den første filmen…


Og stien som sto på kartet, var selvfølgelig fullstendig ødelagt av rotvelter og hogstmaskiner.


Det er ikke lange avstanden fra parkeringsplassen ved Fekjær psykiatriske senter og opp til Gråskallen, 
så jeg syntes ikke vi kunne gi oss, sjøl om vi sleit fælt i varmen.


Da det omsider begynte å flate ut, da fant jeg en merka sti!
Den stemte ikke med kartet, men da orka vi ikke å kjempe oss gjennom mere kvist og kvas, så jeg bestemte meg for å følge den.


Gråskallen var målet - og plutselig var vi der!


Det var ingen tvil om at vi var på rett sted


og Småtassene fortjente både en og to belønninger!


Det var en rar liten topp, men utsikten utover Hedalen var upåklagelig! 


Vi slo oss ned ytterst på «skallen», og jeg ble sittende med kikkerten og glo.


Småtassene fant seg en plass i skyggen, og vi tok livet med ro en halvtimes tid. Minst.


Jeg bestemte meg for å følge den merka stien tilbake, for å se hvor vi havna…
 

Vi endte opp i ett hogstfelt nok en gang, men jeg kunne bruke kartet og se hvor jeg var, og hvor vi skulle. 


Jeg er neimen ikke sikker på om vi hadde funnet stien om vi hadde fulgt veien opp,
for her var det ingen rødmerka trær.
Men nå som vi hadde funnet veien, kunne vi i hvert fall følge den ned igjen. 
🙏


Vi skremte opp en elg, og jeg kunne følge den med blikket leeeenge!


Jammen blir dere dratt med ut på mange rare turer, og foreløpig er vi de eneste som har logga inn på Gråskallen i Fjelltoppjakten


Skogstur i Hedalen er ikke å anbefale på en gloheit dag 😅 








mandag 16. juni 2025

Det var en gang…

Ei ukes ferie er over, og jeg sitter tilbake med mange gode minner! 


Spesielt koselig var det å være på tur med Tove igjen.


Det var på onsdag.
Værmeldinga var lovende, men som så altfor ofte de siste åra, var det vind. Mye vind.
Og som så ofte før, valgte vi å gå for Plan B.
Gråfjell fikk vente.


Det sto ikke en eneste bil på den store parkeringsplassen ved Fyrisjøen, og ikke hadde vi sett noen på veien til fjells heller. Perfekt!


Men hvor lenge var vi i Paradis? 
Høgevarde-hytteområde har vokst seg enormt. 


Hytteutbyggingen vil visst ingen ende ta her oppe, og Flå kommune insisterer på at det er plass til enda flere hyttefelt. Det er ikke til å tro.


Tenk at ett så vakkert område, reinens rike, kunne bli så stygt 😳 

Foto Tove Nordheim 😊

Vi prøvde å se en annen retning, overse hyttepalass, veier og ødelagt natur 
- men jeg gikk med klump i halsen. Lenge. 


Etter ca 2,5 km, sto vi på toppen av Vardefjell. Ikke at det var så mye å rope hurra for, men det ble nå registrert på Fjelltoppjakten 😅


Utsikten mot Høgevarde var helt tragisk - men i motsatt retning var den ganske flott!


Krøderen blinka blå, akkurat slik som da Hellbillies sang om ho Birgjit Lien.


Og utover Vardefjell var det mere fjell, nesten så langt øyet kunne se 


Findus hadde full kontroll på omgivelsene, og selv om værgudene spøkte med oss, slapp de ikke en regndråpe i vår retning.


Det blåste hardt, men vi fant oss en lun krok titt og ofte.


Vi er jo eksperter i å kose oss på tur, vi da!


Det var nok ingen selvfølge, men vi hadde hele Vardefjell for oss sjøl denne dagen, 
og Tølle dreit i utsikten og poserte titt og ofte


Her ser vi nesten heim til Bergheim!


Små vannspeil lå strødd både her og der.


Men Tove hadde ikke tatt med seg håndkle, så det frista ikke engang henne å bli våt.


Det var veldig mange fargerike steiner på Vardefjell også.
Samtlige er testa 😉


Det var fint å gå langs fjellryggen, det er ikke til å komme fra. Og midt imot stakk Hestejuvnatten opp. 
Litt sånn eventyr-aktig, liksom 

Askeladden 


Det var veldig koselig å være på tur med Tove igjen, åkkesom ❤️


Og vi truga oss opp på de fleste toppene, sjøl om vi nesten blåste ned igjen

T for Tølle

Tølle kunne nok tjent seg rik her, om han hadde vært interessert i peng😅
Stien var velbrukt. 


Hvem skulle tro etter å ha sett alle bildene, at Vardefjell ikke var lengre enn snaue 2 km 😅


Vi gikk opp på den aller siste toppen også, for å få med oss alt som var å se.


Så fulgte vi stien ned i dalen - og der var det vindstille og fryktelig hett 🥵 


Vi oppdaga for seint at vi kunne fortsatt i høgda litt til, men vi havna altså fort og gæli rett ned i hyttefelta.
Det var hytter på alle kanter.  Det er langt over min forstand at noen kan trives på slike steder.
Men, men. 


Siden vi først var her, plukka vi med oss noen stolper.


Noen cacher fant vi også


To av cachene var sporløst forsvunnet,  men vi fikk oss en ekstra rundtur, mens litt av hyttefelta og Vardefjell kvilte i bakgrunnen 


Fyrisjøens fine sandstrand er sikkert populær om sommeren, og kanskje kommer vi tilbake en vakker dag? 


Tusen takk for ditt trivelige selskap, Tove! Jeg håper vi ses igjen snart.
 Gråfjell venter!