 |
| Søndagstur til Utsikten 15.mars |
Så var nesten hele Mars gått også. Hvor i all verden ble det av vinteren?
Det var fremdeles vinter den 27. februar!
Men 4.mars hadde det blitt anna slags vær, og tiden var inne for å få seg ny sveis 😅
Det blei bare en «skikkelig» skitur i vinter, det er sørgelig med sant.
Første del av vinteren var for kald til at det frista å være på Orrebu.
Men plutselig slo været om og skiføret på Silkevassrunden kunne jeg ikke skryte av..
Takk og pris for at jeg hadde to trekkhunder 😉
 |
| Orrebu 5.mars |
Det ble ingen overnatting der oppe, bare en kakaokopp i den lune solveggen før vi dro heim.
Ellers har det bare blitt de samme rusleturene i Bergheimkroken, rundt omkring i gamle spor -
bortsett fra en tur til Kolsrud
Vegen mellom de to utkantene blei heldigvis brøyta, det er også «mot normalt»
Jeg vet ikke om det var pga Jernbanearbeid eller pga tømmertransport, men uansett er det vanligvis ikke trafikk på denne strekningen som har bom i hver ende
Det var riktig så trivelig å sitte på en tømmerstokk og nyte en kopp kakao med snert
Sola skinte fremdeles da vi nærma oss Kolsrudkroken, og været var altfor fint til at vi ville snu
Vassfarmoen er en gammel buplass som ligger fint til. En gang hadde vi faktisk håp om å slå oss til der, og hver gang jeg går forbi, lurer jeg alltid på hvordan livet hadde blitt da
Det buldra og det braka i isen som velta nedover de bratte fjellsidene, men småtassene lot seg ikke affisere av slikt.
De stupbratte Kolsrudflaga er ynda fjellklatrer-fjell.
Hver sin lyst!
Kolsrud sentrum er ett veikryss
Det bor ikke mange sjeler i denne delen av utkant-Norge, og det er kanskje den stilleste, roligste og mest idylliske del av Flå kommune?
Mens Bergheim er tilsvarende i Nesbyen kommune 🥰
Sola hadde gått ned da vi kom til Kolsrud-brua
Men vi hadde vært forutseende nok til å avtale skyss heim 😎
Bjørn hadde stelt istand bålpanne og sitteplass i sola da vi kom heim
Det var mer enn nok snø og skikkelig vinter i slutten februar, og vi trodde vel da at den skulle vare lenge
Det ble finere og finere å gå oppover bakken, der sola varma i mange timer midt på dagen
Vi «kjempa» oss opp til Utsikten flere ganger, i gamle hardtråkka spor.
Elgen hadde mange liggeplasser på de fineste utsiktsplassene oppover lia
Findus måtte sjekke hvor langt inn i maurtua hakkespetten hadde hakka mens beboerne sov.
Istappene ble mange og lange i løpet av de siste februardagene. Noen vokste liksom opp fra snøen også
Nesten oppe…
Småtassene på Utsikten den 1.mars
13 år tidligere. En annen tid
Men nok en gang satt vi der oppe og koste oss.
Det gjør godt med en liten pust i bakken etter tre km oppoverbakke, må vite!
Snøen var kram, og den vesle snømannen fikk ett kort liv.
Han var borte allerede dagen etter, og i dagene som fulgte var det nesten håpløst å gå i regn og slaps oppover bakkan.
 |
| 3.mars |
Skogstur til Plassen til Tassen.
Det er trivelig med joggesko-føre og bare veger også!
Turen utover mot Buøen med Vesla og Hanne ble derfor mye lengre enn vi hadde tenkt, og vi angra veldig på at vi hadde latt sekkene stå igjen i bilen…
Nista smakte ekstra godt da vi kom tilbake til utgangspunktet, og vi var enige om at det hadde vært en fin dag likevel.
Småtassene sov godt i bilen mens jeg var inne hos mamma. Jeg kom akkurat i rett tid til å bli med på hyggestund med Allsang med pianospill, kaffe og kake.
Tirsdagen etter fikk vi besøk av Vesla og Hanne, så da ble det en rusletur i Bergheim igjen.
Veldig koselig å ha med Drømmedama på tur!
Onsdag var nesten all snøen borte i tunet.
Findus tviholder på det gamle takraset,
men vi er igrunn ganske fornøyde med at vinteren hadde sluppet taket,
og vi kan gå normale skogsturer igjen.
