Vi lever!

Hvordan i all verden levde jeg for noen måneder siden?

Nå har jeg hatt ei forferdelig uke med pc-trøbbel, irritasjon, raseri, vært totalt oppgitt eller rastlaus... Omsider kom altså "min reddende engel" (han som egentlig var skyld i alt) og fiksa linjer på ett blunk!

Men datamaskin min som er tre-fire år, er visst antikk...

Vel. Savnet etter alle våre nye nett-venner ble stort! Så da Milli lokka Nalle til Valdres, var det umulig å takke nei :o) Å herregud, den vesle lappejenta har sjarmert oss alle i senk! Som ho har vokst og forandra seg siden vårt 1.møte i august... Det har vært en ubetinga suksess å bli kjent med den familien. På godt og vondt, egentlig ;o)

Gry vil etterhvert egne seg utmerket som turleder på fjellet sitt, jeg vil tru ho begynner å bli ganske lommekjent. Slik som ho har tråkka rundt på kryss og tvers der oppe...kjenner hver sti og hver bekk. Vi fikk en uforglemmelig FIN tur!

Nalle og Milli var storfornøyde! Vi gikk til fjells på den tida andre folk går heim, så de fikk springe løse og herje i snø og lyng. To glade Lapphunder i sitt rette element!

Nalle har gått noen korte blodspor-runder denne uka. Nå har'n fått skikkelig smaken på rådyr-klauven! Spor er nok noe av det artigste han veit. Sykkelturer er moro, springe i skogen, jage katter, rappe papir fra søpla når jeg sitter her og skriver...moro alt sammen.

Vi har gått tur med Kango og Berit, rundt omkring i Nesbyen. Masse å lukte på der! De går bedre og bedre overens, så det har hjelpa med turene våre. I kveld var siste kurskveld, men vi skal fortsette og møtes å gå tur og kanskje-kanskje leike om ei stund!!