Fortsatt vinter :o)

På denne tida i fjor, var det så og si bart! Det husker jeg godt faktisk, for da ramla Vera  på glatte vegen og braut lårhalsen. Ho blei liggende i vegen og tviholde på Vicky, til ho omsider klarte å få opp mobilen og ringe etter hjelp. Stakkars dame. Ho blei liggende på sjukehus nesten hele påska, mens vi passa Vicky og kosa oss.        Idag har det vært skikkelig påskestemning her. Snøen har pakka seg i mildværet, men nettene er  fortsatt kalde nok til at vi har snø ei stund til :o) Det skjer ikke mye om dagen.  Men vi har hatt to knallfine måneskinnsnetter! Da MÅ jeg bare ut. Reven har luska nedpå jordene, og haren har satt svake spor oppå skaren. Store harer, og bittesmå skaraunger. Jo, det går da mot vår her også. Kjøttmeisen har begynt å kvitre lystig,  jeg syns forresten jeg så stær idag !!! Og jeg har begynt å fable om å lage flere fuglekasser, sånn som jeg fabler om hver vår… men får ikke gjort det før det er for seint.

Idag tidlig kom forresten feier’n, før Nalle og jeg var stått opp. Nalle satte seg bortved pipa og skakka på hue, han lurte nok på de rare lydene i pipa og trampingen på taket. Men ikke en lyd, verken fra ham eller meg ;o)  Pekka var livredd feier’n, Nalle er bare nysgjerrig og godtar fort alt som det er.

 Vi møtte på “løypekjører’n” her om dagen. Han har laga seg en sporslede, men hadde litt trøbbel i den våte snøen, det bare pakka seg. Nalle var flink og roa seg mens vi sto og prata, men satte igang med voldsom bjeffing da han trodde skuter’n skulle starte – akkurat som han gjør med grassklipper’n…jeg skjønte ikke hva som feilte ham med det samme :o)

 Bjeffe må’n gjøre når vi går forbi de to elghundene også. De står nedi hundegården og svarer med samma mynt, som seg hør og bør. På tilbaketuren er Nalle lydlaus. Da er det skikkelig fart på sparken, og han har lært seg at da er det dumt av ham å bråstoppe…

 Vina, her  er speideren Nalle ;o)

Han fikk springe laus oppi lia idag. Da legger han seg ned ett sted, mens han nyter tilværelsen og venter på meg. Han er den beste turkompisen som finns :o)  Jeg gikk til fots og tråkka oppi elgspora for å komme meg fram, men skaren bar Nalle.        Fikk testa den nye hundefløyta, Nalle kom som ett skudd hver gang – og han hadde vært langt unna, det så jeg på spora. Og jeg så bråstoppen! Fløyta kan bli kjekk å ha, for meg som ikke klarer å plystre skikkelig…

Du e den finaste e veit ;o)