Sporhunden Nalle?

Det er nok å ta hardt i, ja…  Men nå er vi igang igjen! Og Nalle hadde slettes ikke glemt gamle kunster ;o) 

blod på sennepsflaske, som Gry og Milli lærte meg å bruke ;o)

Med en gang han fikk på seg spor-selen, var han klar. Da jeg ble stående å plundre med den lange lina, begynte han etterhvert å snuse oppetter husveggen – han var helt i fra seg av arbeidslyst!  Der og da kunne jeg trengt noen gode råd, det er alltid noe som dukker opp når man trener på egenhånd.. Jeg prøvde å roe ham ned og holdt ham igjen fordi han var så overivrig. Vet ikke om det var riktig av meg når han var så veldig sikker i sin sak,  det gikk for fort syns jeg..  Men, han fulgte blodsporet, fant rådyrklauven og vi var overlykkelige. Litt av en voll, forresten. Ganske svære steinurer her!

Sporet var helt ferskt, og ikke langt. Tenkte å begynne forsiktig, det var jo nesten ett halvt år siden sist! Neste forsøk var også kort, og det gikk lett som bare det. Det 3. sporet la jeg nedpå vollen, litt vanskeligere og lengre (sjøl om jeg tror flaska mi drypper litt for tett). Nå surra han ganske mye. Både grevling og rev har lagt igjen godlukter her om nettene (– en unnskyldning). Da tok jeg ham med tilbake til utgangstedet, og begynte på nytt. Jeg holdt ham igjen når det bar i feil retning. Etterhvert begynte han å snuse mer systematisk, fulgte sporet temmelig korrekt, og til slutt fant han klauven. Og han fikk spise den opp…

Nalle har en rådyrklauve liggende i fryser’n, som han fikk av svigerfar til jul!    Neste gang skal jeg la blodsporet godgjøre seg noen timer før vi går.

dette er livet!

Her har to blåmeiser flytta inn!! De ble observert med Nalle-ull i nebbet idag!