fredag 28. januar 2011

Kamphund?

Christian har ett innlegg om lapphundens bruks-egenskaper. Har dere sett det?  I den anledning ble jeg ørlitegrann tankefull, og fant igjen ett avisutklipp fra Hallingdølen… Hver helg har den ei side som kalles Gamle Hallingdølen, denne gang datert fredag 2.desember 1938. Jeg siterer;
Ein svall med reinsgjætarane på Hardangervidda

Ein av medarbeiderane i Hallingdølen råka nyleg på dei to reinsgjætarane i Dagali og Skurdalen reinskompani, Kristian K. Sveinunggard og Henrik Borgen. Desse to har no i over 5 år levd oppe på Vidda – gjerne eit halvt år um gongen utan å koma heim.

No er snøen komen på Vidda, og reinsflokken gjeng då so roleg at dei kunde ta seg fri eit par dagar. Det syner på karane  at dei lever eit friskt liv der uppe.

Me fær og helsa på deira trufaste vener, hundane. Utan dei vilde dei ikkje ha kome langt. Hundane er so ivrige at dersom ein sjuk kalv skeiar ut, so drep dei han gjerne um dei ikkje fær han innat i flokken…

Wilma 017 Brukte de svenske lapphunder, mon tro?? Jeg veit det har vært en del av dem i dalen fra gammelt av. Jeg kjenner bare “svenske-Wilma”, og at ho kan gjøre en flue fortred, er liksom utenkelig. Som sporhund kunne denne jenta virkelig gjort det stort, men å gjete kongens harer blir kanskje i meste laget?!

Wilma 028

HÆÆÆ – SITT DU DER!!!!

Jeg tror Nalle trygla pus’n om å låse opp den hersens døra..slik at han kunne ta’n… Wilma 029 Nalle glodde som paralysert på katta i vinduet, mens han strevde febrilsk med å åpne døra. Katta satt klar, og stirra på klinka og venta på at døra skulle gli opp..  Det kunne blitt en kamp på liv og død.

Intelligent? Nalle fløy ikke på vinduet, slik som en anna idiot ville ha gjort..?  Men han spora opp den samme katta inni buskaset i sommer, og han burde vel kanskje huske at det gjorde vondt på snuta..?

Vel, ikveld skulle vi iallefall atter på trening i ridehallen.  Denne gangen la jeg merke til at Nalle fulgte med på om jeg slo på blinklyset. Da jeg gjorde det, så spratt han opp og satte igang med piping, for da skjønte han at vi ikke skulle på jobb - da måtte vi nemlig ha kjørt lengre på hovedvegen. Dette skulle bli moro :o)

Gleden ble ekstra stor, da Nalle fikk ha med seg “lillesøster” på trening!torsdag 024 Mona og jeg var forberedt på at lappisene våre kunne lage litt uro i ridehallen, men de oppførte seg eksemplarisk begge to!!! To gode representanter for Finsk Lapphund ;o)

div 021 2 minutters fellesdekk gikk veldig bra. Apportering likeså. Det er så moro å trene når Nalle er med. Jeg hadde klikker i lomma, sammen med karbonade og pølse, og jeg syns det gikk strålende ikveld! Nesten ikke piping engang ;o) Jeg gleder meg allerede til neste torsdag :o)))

Tida går fort, selv om det kan se ut som om den har stått stille..29

Jeg skal jobbe som vanlig til langt utpå fredagskveld, før det er på’n igjen lørdagsmorgen – og deretter rett på fest på lokalet! Puh, det blir egentlig litt av ett kjør i Bergheimkroken..

God helg til samtlige!

18 kommentarer:

  1. Så fint innlegg Nøve; jeg har sånn sansen for geviret til Nalle, Denne gangen avbildet så vakkert dekket av snø!!!

    Ja, trøkk er det i hundene våre, ingen tvil om det. Spor kan de og liker det, Nalle er det beste bevise på det.
    Jeg tror at de voktet flokken sin enten det var mennesker eller dyr. Har lest og alltid hørt at de ledet dyra over viddene. Synes tydelig at Ville har den egenskapen i seg. Ville gir gladelig beskjed dersom jeg tar annen retning som ikke er forventet, hun viser tydelige tegn på at hun er god til å lede/følge en flokk å se til at den går den angitte ruten. Aviker jeg så får jeg beskjed, dersom jeg ikke har gitt henne tegn på at vi vender til høyre eller venste, snur eller går videre.
    Hun går også ofte opp på de høyeste punktene, sitter å følger med flokken sin "meg" til jeg har passert.
    Det er en "lek" hun har holdt på helt siden hun var liten, nå virker det som en "oppgave" hun må gjøre, ikke alltid av og til er det lese avisen.
    Øystein og jeg liker å tro at dette er noe som ligger i genene og er en naturlig egenskap til lapphunden.

    At de er jegere og tok vare på det som tilhørte dem på den måten, drepte kalven deresom den ikke vente tilbake til flokken...kanskje, de er jo ikke akkurat fint følende.
    Ingen ting skal liksom slippe unna.

    Flotte bilder både av Nalle og søsteren. Pusen til Wilma og Nalle der han står og vil inn, en flott beskrivelse av en tenkene Nalle, og en pus som holdt øye med dørklinka.

    Jeg har kost meg med bilder og tekst:o)))

    Ha en fin jobb dag:o)))

    SvarSlett
  2. Så gøy at dere har det så gøy på trening sammen - Frost er helt med på trening, så lenge det er variert, godbitene såvel som hva som trenes på:) For tiden er det utstillingstrening som det går mest i her, Frost storkoser seg og så får vi trent både på det å gå ent til utstilling, samt å gå pent generelt. Dessuten får han trening i å være tålmodig og ignorere andre hunder.


    At lappene våre er tøffe og brukandes til det meste er jeg ikke i tvil om, det er jo en rase som i all sin anvendelighet samtidig er tøff og hardfør (og verdens beste) - Frost er nok primært en gjeter; han samler alt mulig rart (alle skoene mine i en haug i rosebedet f.eks) og holder en oversikt over folk og fe. Dette er særlig tydelig på tur med flere hunder og mennesker:)

    Ha en super helg!

    SvarSlett
  3. Glemte i farten at kalven var syk. Det er vesentlig, tror jeg;o) Ville har en lekekompis som er kastrert og har en bi-lyd på hjerte. Måten hun behandler og leker med den på er helt anderledes enn med andre, det er nesten som hun vil den til-livs. Hun skal ha ham i bakken og tar tak i nakkeskinnet og drar han med seg. Jeg liker det ikke i det hele tatt. Hvorfor behandler hun ham sånt gang på gang? Hvet du Nøve, tanken har slått meg, kan det være at hun merker at han er syk? Værer de sånt tro?

    SvarSlett
  4. Et flott og litt tankevekkende innlegg Nøve. Det satt i allefall i gang hjernevinningene hos meg:o)

    Kaisa ville gjort som du beskriver! Helt sikkert, og særlig hvis de var flere hunder til å gjete (hvilket de helt sikkert var). At dyra kan merke at andre dyr er syke - definitivt. Vi kan se det på sauene til og med (for ikke å snakke om de onde hønene).


    Bildet av Nalle og katten er ett blinkskudd. Jeg overraskes av Nalles intelligens! Ludo later han som om ikke eksisterer, etter den første gangen på Glenne har han totalt oversett ham, mens han hos denne katten (som jo er litt "Ludo lookalike") sannsynligvis værer noe frykt.

    Forøvrig er jeg innmari glad for at treningen gikk så bra for dere. Det motiverer helt utrolig mye Nøve, og er det noen som fortjener uttelling for mye trening - ja da er det dere to:o)

    SvarSlett
  5. Tankevekkende den innledningen din, Nøve! Jeg kan lite og ingenting om sånt, så jeg lar det bli med det :-)

    Men du, det er skikkeig stilig bilde av glupe Nalle som fører kald krig mot pus, hehe. Det er gutten sin det!

    Det høres ut som travle dager på Bergheim. Ha en fin dag og strålende helg. Ikke minst på lokale' lørdagskvelden :-)

    SvarSlett
  6. Interessante og morsomme innlegg fra både deg og Christian synes jeg. "Finske"-Wilma :) er definitivt kapabel til å gjøre en flue fortred. Hun er god på spor og jaktinstinktene hennes er ganske sterke, og hun tar mus og lemen på hytta som ingenting. Og sikkert fugler hadde hun klart det...På en tur i høst tok hun 3 lemen gjennom snøen før jeg skjønte hva som skjedde... Men jeg tror ikke hun har sterke gjeterinstinkter. Men det der med høyder som Ville gjør, det gjør også Wilma. Er det en liten høyde i nærheten skal hun opp dit for å få oversikten.
    Det med at de merker sykdom tror jeg sikkert!

    Så flinke dere er til å trene!:) Skal dere ta bronsjemerket eller noe sånt? Eller dere har det kanskje allerede?

    God helg til dere også!

    Marianne & Wilma

    SvarSlett
  7. Vet ikke om jeg har fortalt det, men jeg er etterkommer etter reingjetere på Hardangervidda ;-) Noen samefamilier flyttet fra Majavatn helt ned til Hardangervidda for å drive reinsdrift, familiene Jomafjell, Zarissen og Jåma. Jeg har bilder av de med deres hunder. Skal få lagt de ut på bloggen en gang, jeg har planlagt det lenge :-P Hundene jeg ser på de bildene, en ser lys ut, og en er sort med de karakteristiske prikkene over øynene. Belle har jo "Runne" 2 ganger på stamtavlen, en lys hannhund innregistrert av Benta-May Jåma fra Majavatn. Kanskje Runne er en fjern slektning av hundene mine slektninger tok med seg ned til Hardangervidda?

    Jeg skal skrive et innlegg om mer om dette med slektskap og lapphund, jeg har fått høre mange ting som ikke er skrevet ned noe sted, om opphav og slikt til forskjellige linjer ;-)

    I J Schefferus nevner at lapphunden har sterk "selvoppholdelsesdrift",som betyr at man har en evne til å holde seg i live, selv under harde forhold(måtte google det ordet etter jeg oversatte det fra svensk).

    Man kan kanskje tenke seg at hundene reingjeterene hadde ikke fikk så mye mat? Kanskje dette er grunnen til at de var litt "kyniske". At de da alltid valgte å ta de dyrene som allerede var syke viser jo inteligens, og at de tok godt vare på flokken...

    Ei jeg kjenner fra sørlige samiske områder, fortalte att samehunden hun hadde på 80-tallet levde av et reinskadaver og kraftfor i låven en hel vinter...

    SvarSlett
  8. Eg sei meg enig med mange her; eg syns det høyres fornuftig ut at hundane merkar at dyret var sjukt og dermed oppfører seg på ein annan måte enn med dei friske dyra dei gjetar.

    eg kjenner også att Heino på beskrivinga av Ville her; ang. det at lapphundane gjetar og passar på menneskeflokken sin også. Heino vert heilt tussete dersom me går ein gjeng på tur, og ikkje alle heng heilt med. Eg lånte Heino bort til svigerbror til bror min ein dag familien deira skulle på tur. No var det slik at svigerbror var ivrig og gjekk mykje fortare enn resten av familien sin, og då sette Heino seg heilt på bakbeina og NEKTA å gå vidare før resten av familien hadde nådd dei att. Sjølv har eg også gått skitur ilag med mor og far, og så fann mor ut at ho skulle ta seg ein ekstra sving for trimmen si skuld, medan eg gjekk heimover att. Då måtte eg DRA Heino med meg eit LAAAANGT stykke, for han vart heilt forstyrra då følget vart splitta opp! Han peip og styrte på, og gav seg ikkje før me hadde gått eit langt stykke. Så det er tydelegvis sterke gjetarinstikt der!! Alle skal vere med, og han skal ha full kontroll på gjengen!

    Nallemann er no ein smarting! :D men ja, ein byrjer jo å lure når dei allereie har fått seg ein smell av katten men likevel skal dei ta han!

    SvarSlett
  9. ....glemte jo å ønske deg en riktig så god helg Nøve. Kos deg på "lokalet" og hils til alle gutta dine:o)

    PS. Ola drar til Vaset i morgen. Kjører Begnadalen;o)

    SvarSlett
  10. Ja, vi er nok ganske enige om at vi har hardføre hunder med mye innabords. Overlevelsesinnstinktet er vel det sterkeste som finns hos alle arter, men alle har ikke like gode forutsetninger for å klare seg i ett arktisk miljø. Håper aldri lapphunder ender opp i varme ørkenstrøk. Hvordan ville det ha gått? (Stakkars meksikanske nakenhunder og lignende som blir "dratt" hit...)
    Så Ville er en slags mobber ;o) De merker det nok når noe er "feil". Nalle skjønner ikke helt hvordan han skal takle kastrater f.eks, kanskje fordi de er usikre på seg sjøl? At han skjønte noe var gæli oppi hue på Børre, er iallefall helt sikkert! (dyrlegen kallte ham ett ADHD-tilfelle)

    Det blir sagt at det var lyse lapphunder på Langedrag den gangen de starta opp der? De satsa jo på det ur-norske. De kjørte visstnok hundespann med bare lyse lapphunder. Hørt noe om det, Christian?

    Gry, katta til Wilma er skikkelig tøff altså!! Men svak for Wilma..han fanger mus til henne, og som ho gladelig eter opp ;o)

    SvarSlett
  11. Nei, det har jeg ikke hørt om. Det må du finne mer ut om Nøve ;-)

    Lyse lapphunder og Samojed, kan jo lett forveksles, opprinnelig var det nok glidende overganger mellom disse også ;-)

    SvarSlett
  12. Nøve; får nå inderlig ikke håpe det, at hun er mobber, i så tilfelle må det være et lite snev av det. Jeg vil si at hun er en erter, prøver alltid å se hvor langt hun kan gå, litt små frekk, ja!!! Så er det jo noe som sier vi er blinde for våre egne;o)))

    Interessant at de hadde hundespann med Lapphunder i Langedrag, og at de var lyse:o) For meg er det utenkelig at en forveksler Samojed med en Lapphund, der er Samojed i familien vår, og stor forskjell på den og en Lapphund.

    SvarSlett
  13. Nøve; håper du har hatt en superfin kveld på lokalet:o))) En fin søndag ønsker jeg deg. Er vel snø hos dere fremdeles, her er det nesten litt vår i lufta, enn så lenge:o)

    SvarSlett
  14. Beklager at jeg blander meg inn i diskusjonen, men jeg har heller ikke hørt om at de hadde hundespann med lyse lapphunder på Langedrag. Jeg rei på Ekeberg i de årene som Langedrag ble bygd og jobbet som hjelperidelærer på de første rideleirene de hadde der fra 1981. Det var en utrolig opplevelse å få være med på, og ulvene var jo tidlig på plass men jeg husker ikke noe om hundespann. Jeg husker godt at Edvin og Eva hadde en Samojed, han var nydelig men jeg klarer ikke å huske hva han het. Men det kan jo skyldes at jeg var mest fokusert på hestene på den tiden; hestegal! Men jeg vet ikke når de begynte med hundespann der?

    SvarSlett
  15. Det kan vel tyde på at ei fjør har blitt til ti høns i denne hundespann-historien her. Jeg fikk inntrykk av at dette var veldig lenge siden, men jeg skal spørre han jeg hørte det av ved første anledning ;o)
    Eller rett og slett spørre Langedragfolket..

    Ville er selvfølgelig ingen slem mobber!!! En 'erter' var mye bedre sagt. Men det er ganske tydelig at hundene merker og gjør forskjell på Jørgen Hattemaker, de er jo nesten menneskelige...

    Festen ble fiiin og jeg vant en diger fruktkurv, sponsa av Kiwi!!

    SvarSlett
  16. Den tanken slo meg også Nøve, det er jo bare å ta en telefon til Langedrag:o)))
    Dette hørtes virkelig spennende ut. Venter spendt på hva du finner ut om den saken Nøve.

    Den frukt kurven var sikkert flott, er veldig stas å vinne sånne fruktkurver. Jeg har sånn barnslig glede over fruktkurver helst m/sjokalade som ligger mellom frukten, spesielt Troika. Minnes barndommens loddsalg på samfunshuset:o)))

    SvarSlett
  17. Her har det vist foregått mye i helgen. :)

    Charlie er en snuser og tar spor av det meste om dagen. Har oppdaget at han sporer rådyra nå, så nå er det på med langline i sånne områder.

    Spennende å høre om de første lapphundene på vidda. Håper du finner ut mer, Nøve.

    Det bilde av Nalle og Tuuli i hallen, der er Nalle så flott. Du skulle hatt forstørret bare han der. Da har du et supert bilde. Han har en så vakker farge nå og pelsen....ja det må jo være noe å stille.

    Nalle vil nok bare bli litt bedre kjent med den katten. Derfor står han på døra, hih. :))) Uansett et blinkskudd!!!!!!!!

    Håper helgen har vært fin, tydeligvis siden du vant på lokalet. Bare å vinne er gøy synes jeg, som aldri vinner noe.

    SvarSlett
  18. Her var det mye artig lesning! Først og fremst historien fra Hallingdølen, den var morsom å lese! Og så Christian med sine samiske reingjeteraner. Vi gleder oss til å høre mer om det! Men med den geografiske avstanden som har vært mellom samojed og lapphund i gammel tid, gikk de vel ikke så veldig mye om hverande, kanskje. Så moro å vinne fruktkurv! Gratulerer! Og så gøy med vellykka trening! Nå skal Warja og jeg ut og trene, og da treffer vi vel Tuuli og Mona hvis de er tilbake fra hytta:o)

    SvarSlett