VÅR(lig) UKE.

Ei uke går nok fort! Nå har jeg to fridager foran meg igjen, og det kjenns deilig :o) Vi har kommi inn i ei fin rytme, syns jeg. Jeg jobber vanligvis mandag, tirsdag, fredag og lørdag. Det passer meg og Nalle utmerket å ta helg midt i uka! Da har vi f.eks. skiløypene nesten helt for oss sjøl..

Imorgen har jeg riktignok andre planer. Ullf skal klippes!!! Plutselig har de tre månedene gått, de som føltes så ulidelig fjerne.. Og i natt eller kanskje imorgen, blir Angolina og Anina født ;o)

Her i Flå, i dette vesle, grå huset bor mamma, og her bodde bestemor og bestefar før henne. Jeg vokste opp i det gule huset bakenfor.

Forrige torsdag tok vi med oss mamma på tur. Vi rusla rundt på skogsvegene ved Veneli, kosa oss og skravla (tildels omatt og omatt ;)

Vi hadde med oss niste og kaffe, og tok matpausa i solveggen inntil turistforeningens hytte på Veneli. Mamma hadde sekken full av mat, snipp og Wales-kringle(!), og ho påsto hardnakket at Nalle fikk bare en snipp, enda så sulten stakkaren var. Jeg kunne bare gi opp. Med ett smil om munnen igrunn. (Nalle fikk minst tre snipper, omelett som datt av brødskiva + endel klissete krem) Alle vet at mammaer på 85 gjør som de vil.

Vassfarkoia ble sponsa av bygdas velgjører, sjølveste Olav Thon, og den ble satt opp av Bjørn i 2007. Jeg har faktisk også snekkert her, og jeg kappa opp så og si all panel til hytta ;o) 

Torsdagskvelden var siste trening i Natten, og denne kvelden imponerte Nalle meg virkelig! Han var ikke pipete, han var bare så flink og grei som Nalle kan være! Det er håp for oss. Fikk nesten litt lyst til å trene mot bronsemerket… Vi får nå tenke på det.

“KONTAKT”

Så var det noen dager på jobb igjen, før søndagen kom. Med fint vær. Og ei meldig fra Monica før jeg sto opp; “blir dåke me på tur idag??”  Vi ville :o)

Men da vi kom opp til Monica, var Wilma og venninna Freia forsvunnet! Vi måtte ut på leit.Ettersøkshunden Nalle søkte litt omkring, men det var umulig å si hvor jentene hadde tatt veien

ÅHH, SÅ DUMME DE VAR!  Vi gikk både her og der, såg spor etter mange slags dyr, men vi hørte ingenting. Og det var litt merkelig. Disse jentene har det med å stikke av iblant, men da bruker de å høres lang veg! Jeg tror likevel ikke Monica var så veldig bekymra, og Nalle nøt stunden som linselus…

SO KOM DEI, RAMPE-JENTUN :o)

Wilma bakerst, ho har jo tøfler på ;o) Det var herlig å endelig se dem igjen! Og de måtte da være henrykt over å ha fått en slik tålmodig kar til gards..  Nalle veit nok at gode, gamle Wilma er absolutt verdt å vente noen timer på ;o)

Finsk lapphund, svensk lapphund og border collie-blandings ;o)

Da søndagen var over og mandagen kom, var vi på jobb igjen. Det samme var Tina og Bajas. Og etter jobb, la vi ut på en liten snusetur i Gol. Jeg tror det er noe av det tøffeste Bajas vet.. Han går foran og pisser høgt, så høgt at han nesten mister balansen, for han må samtidig sjekke at Nalle går bak og ser hva han gjør. Bajas er sju måneder stor, nemlig! “SE PÅ MEG, STORE-NALLE…YES MAN, OH YEAH?!?!?” “OG SÅ SNUSER VI PÅ AKKURAT DET SAMMA, SLIK SOM STORE GUTTER GJØR … SANT NALLE?”

I kveld dro vi på trening med HHK rett etter jobb, det passa jo utmerket med klokkeslettet. Heretter håper jeg å få med meg denne utendørs-treningen på tirsdager. Vi treffer stadig nye hunder, og Nalle har en tendens til å jaske seg med det samme..Men han gir seg etterhvert, og han vil så veldig gjerne trene. Idag var Kollengrill på tilbud, og det var kjempepopulært!

Ja,ja. Så er det bare å håpe at morgendagen blir fin!

Enda ett par pulsvarmere ferdig ikveld – med Tussi, Nalle og Milli rundt kanten!  og bittelitt sau..

ps. vi satser på å være heiagjeng på Kongsberg på lørdag. See you??