mandag 4. april 2011

Det vil helst gå bra..

..men jeg kan trygt si det har det gått slag i slag siden torsdag og forrige blogginnlegg! Da fortalte jeg om blodsporet, og trodde det var nok spenning for en dag. Jeg skulle bare ha visst…  Vi gikk noen småturer på ettermiddagen, ellers fant jeg ikke på noen store sprell. Det var først da jeg skulle lage meg kveldsmat, sånn i elleve - halvtolv tida, at noe skjedde. Da ringte Monica, og lurte på om jeg hadde sett noe til Wilma i løpet av dagen. Wilma og Freia hadde vært på rømmen siden klokka var 13!

Jeg hadde verken sett eller hørt noe til jentene, men da tok jeg med Nalle ut på en Natt-tur i Bergheim-kroken. Det hadde snødd lett så og si hele dagen, men det var ikke ett hundespor å se, iallefall ikke som hodelampa mi kunne avsløre. Nalle oppførte seg helt normalt, det var ingenting som kunne tyde på at det var to løpske damer i nærheten.

Klokka var over ett, da jeg ringte Monica, og jeg vet ikke hvordan det kan beskrives, da ho fortalte at Freia nettopp var kommet til rette. Uten Wilma.

Jeg kasta meg i bilen og kjørte opp til Børtnesøygardan, og så la vi ivei, Monica og jeg. Vi gikk i spora til Freia langt, langt oppover lia. Ho hadde fulgt en skogsvei hjemover, men da spora svingte ut i skogen, måtte vi bare gi opp. Vi baksa oss fram og tilbake i snøen, i den svarte, stille natta. Deretter tok vi en anna “vei”, men til ingen nytte. Det var helt uforståelig hvor de kunne ha tatt retningen. Svigerfar til Monica hadde kjørt bygda rundt og leita hele dagen, men ikke ett spor å se, og ikke ett eneste lapphund-bjeff :/

Vi frykta det stupbratte fossejuvet. Men vi orka nesten ikke tanken. Hadde ho ramla ut der, var ho nok død. Og hvis ho satt fast på ei fjellhylle, ville ho gitt lyd ifra seg. Vi frykta gaupe, men sa det ikke høgt. Jeg hadde tilogmed tenkt tanken på at ho kunne havna i ett bjørnehi… Jeg prøvde å trøste oss med, at ho var iallefall trygg for jernbanen og rv 7. Og så dro jeg hjem.

Det tok lang tid før jeg sovna, Nalle var urolig han også. Kan jo bare tenke oss hvordan Monica hadde det. Jeg sovna utpå morgenkvisten. Nalle og jeg sov da Bjørn dro på jobb klokka 8, og vi sov til rett før klokka mi skulle ringe. Syns jeg hørte en lyd, men trodde det var innbildning igjen, og prøvde å sove litt til før jeg skulle på jobb… Så spratt jeg opp, og kikka ut i vinduet – der var en svart skygge. Jeg sprang barbeint ut, skjønte ikke om det var drøm eller virkelighet!?

Der utenfor porten, der sto Wilma!! Ho ble så glad, og ho humpa inn etter meg :o) Ho hadde så vondt for å gå, men ho gikk sjøl, den godeste Wilma!

div 015 Nalle var overlykkelig over besøket, men Wilma var skikkelig, skikkelig sliten.

Tenk, den 1.april klokka kl.10.15, kunne jeg ringe til Monica og si; Wilma er her!!!!

“tuller du???” svarte ho, stakkar :o)  Det hadde vel vært tidenes dårligste aprilspøk!

div 004

Jeg kom meg på jobb en time for seint – men i en herlig lykkerus!

Monica og Wilma dro til dyrlegen noen timer seinere, de tok røntgen og undersøkte henne, men konkluderte med at ho bare var grundig forslått. Hva som har skjedd, er en gåte.

div 053

I kveld dro vi på en liten visitt. Wilma kom vraltende imot oss, men ho er så absolutt på bedringens veg, ho spiser og drikker og gjør i fra seg - og ho viste Nalle, at ho er veldig ‘klar’ ;o)

Kjære Wilma – vi er så gla’ i deg!

div 035 Idag var det virkelig vår i luften, + 15c og sol

- det var ‘dagen derpå’, og det var den store flytte-dagen!div 018 

Ullf måtte gå i Nalles løpestreng, mens han venta på at huset skulle bli klart…div 021

Hokus pokus – og her bor Ullf!div 025 – og blåmeisen har flytta inn i kassa oppå veggen.

Det gjenstår mye arbeid før kaninhyblene i låven er ferdig, men Ullf har det nok vel så bra her ute i buret sitt. Sikkert moro for en liten tass å følge med på hva som skjer her i verden :o)

div 040

Ellers har dagen i dag, vært en sånn passelig rastløs rotedag… Etter jobb på lørdag, bar det nemlig rett på fest på lokalet, og det tar jo på en gammel stakkar ;o)

div 041

Ønsker dere alle ei finfin uke :o)

19 kommentarer:

  1. Takk og lov, det går som regel bra! :-)

    Det er visst aldri kjedelig på dine trakter.

    Fantastisk flott "gåsunge"-bilde!

    SvarSlett
  2. Stakkars stakkars sier jeg bare. Tenker dere har vært så redde for Wilma jenta! Herligt at denne episoden sluttet så lykkeligt! Masse god bedring til Wilma....

    SvarSlett
  3. Så godt at det gikk bra!! Wilma har det nok som plommen i egge.
    Håper ikke å få oppleve det at de tar seg en slik lang tur!! Av og til så skulle jeg ønske at vi kunne snakke sammen med hundene!!

    Tenker at Ulf kommer til å kose seg i buret ute!! Det så i allefall som han koste seg i Nalles løpestreng!!

    Kjempe fint bilde av "puselabbene"!!!

    Ha ei fin uke dere åsså!!

    SvarSlett
  4. Uff og uff!!! For en skrekkelig vond opplevelse, som heldigvis endte godt. Blir litt rysta av sånt jeg...og hvordan dere har hatt det??? Masse god bedring og klemmer til Wilma:o)

    SvarSlett
  5. Fikk jo med meg hendelsen på FB, men det er enda mer nervepirrende å lese det her. Og få hele historien. Grøss, for en natt!!!!!!! Enda godt hun fant veien til deg. :)

    Som Tove sier, det skjer alltid noe hos deg. Skikkelig action i byda di. :)

    Ullf får det fint nå. Masse ute og får fin pels igjen. Han kan jo gå i løpestrengen. Det så jo også fint ut. :)

    Ha en fin uke. Nå skal vi snart til dyrlegen med beinet til Charlie igjen.

    SvarSlett
  6. Uff, den følelsen en får når hunden ikke kommer hjem er ikke god....Men fy så glad en blir når det ender bra :o) Er jo skikkelig vår hos deg, her ligger det en del snø ennå, men det minker dag for dag, heldigvis. Tenker Ullf er fornøyd med sin nye bolig :-D Fin uke til dere også!

    SvarSlett
  7. Jeg er så utrolig, utrolig glad for at det tross alt gikk fint med vakre (for tiden villige) Wilma!!! Monica må ha vært helt ute av seg stakkars!!! Nå håper jeg bare hun kommer seg raskt, så kan vi vel bare spekulere (forgjeves dessverre) hva som har skjedd underveis.

    Herlige Ullfemann, nå har han blitt "voksen" og flyttet for seg selv liksom:o)

    SvarSlett
  8. Hei Nalle!

    Så fint at Wilma kom hjem til deg til slutt! Nå må du passe godt på henne!:) Og det gjør du sikkert!

    Du er heldig som har en så fin kanin-kompis, og så så flott bolig han har fått seg da! Sitter du foran og følger med på hva han driver med kanskje?

    Voff (hark) fra (finske) Wilma :)

    SvarSlett
  9. Måtte lese slutten først for å være sikker på at dere fant henne. For en grusom opplevelse, heldigvis med en lykkelig slutt :D

    SvarSlett
  10. Å, huff, så fælt med Wilma borte så lenge, men jammen godt hun kom til rette til slutt! En undrer seg på hva hun kan ha opplevd på turen, ja!

    SvarSlett
  11. Jeg var sikker på at hun var tatt av ulv eller gaupe. Nå ble jeg letta:-)))))))))))))) Stakkar Wilma. Godt hun fant frem til dere!

    Og kanine har det jo helt perfekt ser det ut til.

    Deilig å se at våren er kommet så langt hos dere.

    SvarSlett
  12. Uff, for en hendelse - men den endte jo bra til slutt, heldigvis. Det skjer virkelig mye i hos deg, Nøve....

    Tror Ullf kommer til å trives, jeg...

    SvarSlett
  13. Takk for kommentarene. Jeg vet at alle oss forstår hvor grusom opplevelse dette var for Monica! Jeg kunne grine ved tanken på at det var min Nalle som var forsvinni, men den godeste Wilma gjorde slik inntrykk på meg den første dagen vi møttes (for ett år siden!), at det var nok nesten like fryktelig å gå der i uvissa pga henne.
    Nå har jeg nettopp våkna etter over ti timers nattesøvn. Det kjenns deilig! Jobben kaller, men i morgo har jeg fri - og da skal alle bloggene gåes igjennom :o)

    SvarSlett
  14. ps. ULLF HAR DET BRA DER UTE :o)

    SvarSlett
  15. Så bra at hun kom til rette igjen! Kan ikke se for meg hvor bekymra jeg hadde vært om Quattro forsvant!

    SvarSlett
  16. herlighet. Detta at dyra forsvinner sånn er grusomt! Virkelig godt at Wilma kom til rette igjen. Da det var GP delfinale fra Florø her i januar så satt vi i fred og ro og koste oss fra start til slutt. Plutselig oppdaga vi jo at Tussi ikke var inne. Og nesten bevisstløs av sjokk styrta vi ut. Og hvem var det som satt på trappa og såg bedrøvelig ut. ?? Så takk til Nallefar som viste ho kunsten å åpne dører... hehe.. :))) Jeg pleier å være et skikkelig masete gnagsår når det gjelder å få folk som kommer til å LÅSE, men så glipper det innimellom.

    Men hos dere er det jo litt rovdyr også som kan være en utfordring. Men jeg tenker på toget! Selv om det er gjerde så er det noen grinder som ikke er helt safe. off!!ikke teeenke mer på det.
    alt gikk bra og godt er det!! Som de sier så er det aldri kjedelig i Bergheimkroken:))

    God bedring til rømlingen og gratulerer med nytt hjem til Ullf!
    Tussi og Hege kos

    SvarSlett
  17. Huff, så skummelt det må ha vært for dere alle sammen, og ikke minst for Wilma! :D Men det var utrolig bra at alt gikk så fint som det gjorde til slutt! :D

    SvarSlett
  18. Fik nesten tåre i øya, da jeg begynte å lese om Wilmas og dere andres drama døgn.
    Huff, skjønner godt dere tenkte på rovdyra.
    " vil helst gå bra" ja, jammen så,det gikk bra. Nå spørs det om hun er med valper???
    Ser på Nalle, hvor glad han var, når Wilma kom hjem til dere.

    Ullf har fått seg fin sommer bolig, tenker han trives med det.

    Ha noen fine dager!

    SvarSlett
  19. Så bra at Wilma kom til rette igjen! Stakkars Monica, hun må ha hatt det forferdelig i timene hunden hennes var borte :( Får håpe at søte Wilma snart kommer til hektene igjen :))

    SvarSlett