tirsdag 17. desember 2013

Forunderlige lunder og andre rarieteter


Tidlig, tidlig en mørk og snøtung lørdagsmorgen, pakka vi sekken og karra oss opp og ut, Tassen og jeg. Vi skulle ut på tur og møte likesinnede. Som hadde minst like lang kjøretur som oss. 
Vi møttes på Søndre Saastad gård, litt over ti, og det snødde fortsatt vilt og hemningsløst da vi begynte å gå mot Hovdekollen - som vi såvidt kunne skimte langt oppe og borte...


Holli Hovde og Elin var vegvisere denne gang, og Doffen Nilsen, Odin Zakariassen og Natte-Tassen, har vel sjelden vært så medgjørlige og kjekke!


Doffen og Tassen er som to gamle turkompiser å regne de nå, og de viser villig fram sine sterke sider hver gang de møtes. Doffen er fortsatt eldst og fortsatt størst, og dermed er det ikke mer å si om den saken :)


 Det var temmelig hett inni varmedressen min... Men snu ??? - sjøl om jeg blei både sliten og kvalm - åhh langt ifra. Været letna etterhvert, og vi begynte å ane utsikt...


Og endelig nådde vi målet... Gapahuken på Hovdekollen!


Mens Elin stelte istand bålet -


- sto herrene og beundra utsikten


- og Tassen erobra kollen på sin måte...


Til slutt kunne vi sette oss rundt bålet og grille pølser, og samle nye krefter - KOOOOZ!


Plutselig skinte sola gjennom tåkedisen, og som ved ett trylleslag ble naturen forvandla..


Hundene leika lydløst omkring.

 HARMONIEN RÅDER PÅ HOVDEKOLLEN.


Etter mat og drikke og tørre klær, var vi klare og opplagte for retretten, alle sammen.


Den rødmerka stien var enklere å følge ned igjen :)


Hundene storkoste seg og leika hele vegen ned.


Når sant skal sies, så nøt jeg hvert sekund jeg også, og vi rakk såvidt fram til gården innen mørkets frembrudd. 



"For de som tror at det er bare i Vikersundbakken det blir mange høydemeter!, så kan jeg berolige med at det ble langt over trippel verdensrekord på oss i dag, og det skulle forundre meg "særdeles alvorlig" om ikke samtlige av dagens deltagere har ett snev av legg og lårmuskelværk i kveld!"
Petter Nilsen
                                                                                                                         
Elin har dessuten fått medlemskap i turklubben "vi nyter tur'n og natur'n og bommer på lengden". Det viste seg ved nærmere ettertanke, at ho tok litt feil av kilometrene. Vi traska drøye 11 km i løssnø, med en stigning fra 150 moh til 440 moh... Ikke værst det! Ihverfall ikke for de tre musketeer fra det flate Østfold ;)

TAKK FOR TUREN!


4 kommentarer:

  1. Ser ut som en superkoselig dag! Og heia Østfoldingene! :p

    SvarSlett
    Svar
    1. Liker østfoldinger jeg å :)

      Slett
  2. Svar
    1. Kjempekoselig. Lundehundene liker snø de også, det var jo skikkelig lapphundføre, egentlig!

      Slett