Alvorlig talt…

Jeg har ikke ferie og det skjer ingen store sprell i min hverdag – men jeg har jo vært ute med kamera som vanlig. Og det er jo det jeg bruker denne bloggen til, nemlig å sette inn bilder, og til å ha den som ei slags minnebok. Nå har jeg blogga jamnt og trutt siden juni 2008, og det har blitt hele 567 innlegg i løpet av disse 6 åra.

Jeg har aldri tatt opp temaer som mote, hungersnød, midtøsten-krise eller andre verdensproblemer. Jeg har stort sett holdt meg til min egen trygge lille verden her i Bergheim, og det kommer jeg til å fortsette med.

Mine tyske venner følte seg kanskje ikke helt trygge oppi sjølvaste Brøto-bakkjin -

  - men vi fant cachen før vi fortsatte opp til Imlan, denne onsdagen i uke 29

Da var det Thorbjørks tur, til å finne en cache på egenhånd. Sporhundene greide knapt å holde følge med henne, da ho forsvant med Iphonen…

- og selvfølgelig var gleden stor, da ho nådde målet. En ny geocacher er født, kanskje.

Det er så idyllisk her oppe på Imlan, atte!

Sauelort i vegen, er det beste Tassen veit, og sauer er all righte dyr.

Nalle holdt seg i bakgrunnen og bjeffa vilt, men sauene brydde seg ikke om han.

Tassen var forsiktig, men myndig og bestemt . . . noen ganger

Deretter kjørte vi inn til Buvassli, slik at Barbara fikk leike seg litt i elva.

Vi er glad for de stundene vi får sammen, slik har det alltid vært.

Og vi er optimister, og tror helt sikkert vi ses igjen neste sommer!

Jeg har plutselig fått det litt travelt med ett spinne-oppdrag. Jeg er over halvveis med den brune lapphund-ulla, men resten må vente. Nå er det kvit Milli-ull det gjelder, blanda med litt fin baby-alpakka.

og Gutta Boys drømmer seg fullstendig bort…

Dette garnet blir mjukt, altså! Gleder meg til å strikke av det etterpå.

Det blir ikke så mjukt som angora, selvfølgelig…

Slik bor Lille og Theodor. De har fått hvert sitt bur i samme rom som de andre kaninene. Lille trives godt i sin to-etasjes, og Theodor har fått ett helt nytt toroms, snekra av gubben sjøl. Dermed bor alle seks kanininussene noenlunde standsmessig.

I tillegg er de ute, så ofte som vær og føre (og Tassen) tillater…

Han kan bli litt voldsom iblant, men jeg prøver å la ham omgås kaninene mest mulig. Lille måtte finne seg i å få en grundig vask bak øra og i nakken…

Ho ser jo egentlig ganske fornøyd ut etter hundevasken??

Det har vært forferdelig varmt den siste tida, og jeg er IKKE glad i varme… Likevel fant jeg ut at varmepumpa kunne gjøre nytte for seg, når jeg stilte den inn på kjøling – dvs +20.  Vi greier å holde en levelig temperatur i butikken også, takket være en bråkende aircondition, det samme gjelder i bilen – til og fra jobb.

Dette har selvfølgelig resultert i en grundig forkjølelse. Som jeg prøvde å svette ut på fredag, ved å legge i veg oppover mot Bringenatten i Nes…

Vi tok tilogmed en snarveg opp den bratte lia, men DET sparte jeg verken tid eller krefter på. Vi kom til topps etter omtrent 4,5 km oppoverbakke…

Og på toppen krydde det av maur, så det var intet blivende sted.

Men Nalle venta tappert (dvs han nekta å bevege seg videre opp) da Tassen og jeg leita oss fram til Cachen på Bringenatten.

 

Ikke akkurat en skatt, men tørr var den, der den lå gjemt under noen steiner.

Sommerkveldene er fine, de kan jeg ikke klage på, bortstt fra at myggen er fæl… Men utpå kveld fikk vi trivelig besøk. Vi blei sittende ute med kaffe og is, til sola gikk ned over Bergheim-kroken.

Forkjølelsen ga seg ikke, og arbeidsdagen på Goldagen på lørdag, var ikke så veldig lystig for min del. Men jeg kom igjennom det, selvfølgelig, en forkjølelse er jo tross alt en bagatell!  På søndag gikk turen til Midtre Bostjern, sammen med tre søte damer.

Mina hadde laga seg noen flotte fiskekroker på Goldagen, og de måtte ho teste.

Snøret blei slengt uti og sveiva inn, gang på gang. Det var nesten som om de var redd for at fisken skulle bite sund de fine krokene…

Til slutt fikk de napp, av en sjeldent vakker fjellblomst

Vi koste oss lenge og vel med mat og drikke, og en svalende fjellvind..

Tuuli var ikke med denne gang, ho hadde løpetid. Så Mina tok ansvaret for Nalle, og den spreke fjellfrøkna bar ryggsekken sin sjøl, hele vegen!

Jammen sto Kango ved gjerdet da vi kom tilbake også…han ville så gjerne ha vært med gutta på tur.

Dagen blei avslutta på Nystølkroken Kafè, med deilig rømmegrøt og den beste solbærsafta jeg noensinne har smakt! Tusen takk for en trivelig dag, damer

Ps. Dagen blei nesten fullkommen da Mina og jeg fant “Cachen ved skiløypene”. Ho hadde laga en fin tegning for å bytte med seg en ting ifra skatten

Dette skulle liksom være en barnevennlig cache…og her lå det bla. vingemutter, sigarett, flaske-etiketter, avacado-stein og noen lekefigurer. Vi blei litt skuffa, ja. Synd at noen må ødelegge, for slik bruker det vel ikke å være…?

Da jeg kom hjem til kvelds, oppdaga jeg fort at alt var ikke som det skulle, der heller.

En søt, liten skapning satt ensom utafor låvedøra, mens foreldrene satt oppe på “tråden”.

Ett lite sjarmtroll, som hadde ramla ut av redet litt for tidlig….

Låvesvale-mor og låvesvale-far passa på ham så godt de kunne, og ga ham mat med jevne mellomrom, sjøl om de har flere unger å mette i reiret.

Han gaper og kvitrer, og har så absolutt livets rett. Bikkjene må stå i bånd. I kveld lagde Bjørn ei hylle oppe på låveveggen, og satte ham oppå der. Det fungerer utmerket, og der sitter han forhåpentligvis bittelitt tryggere…

Fortsettelse følger!

Ps. bare en ting til, som slettes ikke er så viktig for verken verdens fred eller miljø… Nalle har hatt årets første flått.