Jeg har snart hatt ei ukes ferie!
Søndag tok jeg med mamma til Blaafarveværket.
Synd og skam, stedet ligger bare 1,5 time herfra, og jeg hadde aldri vært her før! Vi fikk med oss den faste utstillingen av Kittelsen, men det er mye, mye mer som er verdt å se på her. Jeg skal ta turen tilbake engang, uten hunder og gammel dame, selv om alle oppførte seg eksemplarisk – langt bedre enn forventa :)
Det var ekstra hyggelig å møte to fra lundehundfamilien her. En ekte kjendis, tilogmed 
Etterhvert økte det på med regn, og mamma og jeg blei litt våte, og forferdelig sultne. Da var det best å sette kursen opp mot Hallingdal igjen. Men først unnte vi oss en bedre middag på Krøderen Kro - anbefales!
Mandag tok jeg med Nalle og Tassen og kjørte til Vassfaret, det var altfor lenge siden sist!
Været var temmelig ustabilt! Det var sol og blå himmel i det ene øyeblikket, og svart himmel og regn i det neste. Men jeg kledde meg etter været, og så rusla vi vegelangs til Sandvika.
Det er så mange fine steder langs Strøen.
Dagen derpå var Nalle værsjuk, dorsk og lat, han ville bare ligge å høre på radio…
Men vi greide å lokke ham med oss på tur, og humøret kom seg betraktelig, da han besteg dagens første varde på Trytetjernåsen 
Tassen erobra en stor stein, ytterst på kanten… Flott utsikt ned på Suluvatn herfra!
Men det er Nalle som er KONGE.
Vi gikk toppelangs, og fant triggerpunktet på 884 moh -
og jeg beundra både Strøen og Kviturdkollen lenge og vel.
Utpå kveld måtte vi forlate dette paradiset, og reise heim til Bergheim igjen.
Onsdagsmorgen dundra det en svær bil opp foran grinda, og ut steg en stor liten mann og hans hund.
Doffen og Petter hadde kjørt den lange vegen fra det flate Østfold
Jeg “dro” dem med ut på tur…
Det er helt feil å si at man drar med seg Petter…
Det var riktinok noen stopp for å beundre utsikten, men ellers spratt han avgårde som en fjellklatrer.
Jeg var igrunn forberedt på tempoet til denne mannen, så sekken min var fylt opp med kaffe og de uimotståelige baguettene fra Bromma…
Det er viktig å slappe av!
Etter ei lengre matpause, bar det avgårde igjen, med glade folk og dyr
Det er flott her, jeg vetTilogmed høstfargene har så smått begynt å vise seg.
Litt posering ved varden rett ovafor Børdalen….
Doffen er en kjent liten gutt i lundehund-miljøet, og for store deler av facebook-folket. Han har vært forferdelig sjuk av bla. IL det siste året. Veldig mange har fulgt Doffens kamp for livet, og lettelsen er enorm over at man endelig kan konstantere at han er på bedringens veg.
Onsdagens tur blei noenlunde passe lang, men det var selvfølgelig en ekstra påkjenning for en skogsvandrer som Doffen, å være på fjelltur med to gærninger. Han takla det veldig bra, så i dag la vi ut på en lengre tur.
Vi parkerte ved Imlan, og la lystig ivei…
Etter en litt trøblete start, kom alle seg over bekken, og opp i fjellet
Nalle Lapphund har også blitt veldig god kompis med både Doffen og Petter!
Mine to engler, er visst egentlig noen morderiske rovdyr . . . men da ett kull på 8 – 9 ryper letta opp rett foran oss, blei de både mållause og tafatte
Jeg hadde ett håp om at vi skulle se noen majestetiske reinsbukker på turen opp til Hallingnatten.
Vi hørte noen sauebjøller i det fjerne, men det yrende dyrelivet, befant seg under stein og lyng…
Doffen i storform!
Hallingnattens 1314 moh, var piece of cake for gutta på tur! Det var nok jeg som sleit absolutt mest idag.
Selvfølgelig måtte de få smake både på vafler og baguett.
Petter beundra utsikten, og jeg tror han koste seg.
Det gjorde Doffen også, men han vek ikke langt ifra nistesekken
Etterhvert blei han en habil lemenjeger!
De bare ser så søte og uskyldige ut på bildet…dere skulle sett dem ‘live’!
Perfekt vær og perfekt turselskap – men, alt har en ende.
Innen sola gikk ned bak de blå fjell, sa de to takk for seg for denne gang.
Jeg har fortsatt ferie – så fortsettelse følger
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar