Nå har Stripa vært her i tre uker!
De gangene ho er med ut, sitter ho enten i sekken, eller så går ho i sele med Tassen ved sin side.
De forstår ikke helt hverandres språk, men det er lett å se at de bryr seg om hverandre. De hilser snute mot snute, og ho stryker seg inntil Tassen når han kommer heim fra jobb. De er så søte, atte.
Tassen henter stadig katteleikene, men han erter henne bare. Når han står med leika i munnen og dytter bortpå henne, veit ho liksom ikke helt hva ho skal gjøre.
Nalle er fortsatt ivrig etter å ta Puselusa i nærmere øyesyn, men han slipper ikke til fordi han har bånd på seg hele tida. Uff, tilogmed i stua, har Nalle bånd på seg…
Han logrer, men jeg tror det er mest fordi han tror han kan spise henne…
Tassen passer også på så ikke Nalle kommer for nær, han knurrer og kan være skikkelig forbanna.
Bodyguard’n til Lusa, det
Ho har blitt venn med hønene
og fiskene…
og kaninene – så da må vel Nalle være den neste…?
Tassen og Stripa venta tålmodig mens jeg satt og klipte Ludde på torsdag
Hønene har endelig tatt i bruk hele uteplassen sin. Det er netting over hele greia, så de er trygge der – men hanefar er alltid førstemann ut for å sjekke om det er klar bane.
På baksida av hønsehuset, er det skyggefullt og frodig – der liker de seg godt.
På framsida er det ‘høyt under taket’, der har Bjørn satt opp vaglepinner og huske til dem. I dag hengte han opp kokte maiskolber, og hønene storkoste seg!
Det er grus i den delen med tak over – og det setter hønene stor pris på.
De elsker å bade og sole seg!
Det er noen forfengelige høner jeg har. De er 2,5 måned nå. Fargene forandrer seg, det er moro å følge med på. Denne høna er så grå og fin
Den svarte er litt brunspettet, og den lyse har fine mønster på vinger og rygg. To flotte venninner!
De to kvite hønene, begynner å få lysebrune fjær i brystet, og Grom blir finere og finere for hver dag. Ho er den eneste som har fjærdusk i toppen.
Denne Jærhøna begynner virkelig å se ut som ei voksen Høne
Hanefar begynner å få en gylden nakke, og fine tegninger på den svarte ryggen.
Han blir staselig! Og snill, håper jeg
Mens jeg satt inne hos dem og tok bilder, begynte det plutselig å regne og hagle. Tassen likte seg ikke!
Akkurat idet uværet ga seg – dukka det opp gjester.
Etter å ha hilst på høner og kaniner, var det stor stas med Tassen og Stripa
Veldig koselig at du kom på besøk, Victor
Fredag var ukas siste arbeidsdag.
Lørdag gikk vi fra Dypilen til Blåfjell
Ingenting er så oppkvikkende som frisk fjelluft!
Det var folk på toppen, så vi fortsatte rett forbi - og gikk så langt mot Domfet som vi kunne komme.
UTSIKT – UTSIKT – UTSIKT
Kraftlinjene overser jeg glatt. Jeg ser bare det jeg vil se - Domfet, Nevlingen, og Vassfarfjell.
På den andre sida ligger Børdalen og Jordesmyrnatten.
Ingen matpause her – men en go’bit blei det
“Vi snur og går tilbake til Blåfjell, vi mutter’n”
Ganske mye snø til å være midtsommer!
- å så fikk vi Blåfjell for oss sjøl tilslutt
-og da koste vi oss med niste og kaffe, som seg hør og bør – syns Nalle
Rosehagtorn står fortsatt i full blomst
Idag har vi vært i Flå og besøkt mamma
– gått tur med Hall og Elinor, og mye mer
- men det vil jeg skrive om neste gang. Imorgen, kanskje.
Jeg har ei hel ukes ferie, må vite
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar