Det er klin umulig å snø inne i Bergheim på denne årstida…
men de var skodd for det meste, og gjensynsgleden var stor da de endelig vendte snutene oppover igjen!
Tassen og Doffen hadde “vokst” noen måneder siden sist, men de fant fort tonen. Og Nalle VET han er størst, så han gidder ikke bry seg med å vise muskler engang!
Etter en kjapp middag, måtte hundene luftes
Da fiksa de desserten sjøl…
- den besto for det meste av rester fra i høst, knasende sprø delikatesser…
man kan bli farlig tørst av slikt!
Doffen ble etterhvert oppgradert til kameramann/filmfotograf
- og lovde på tro og ære å befinne seg på rett sted til rett tid…
Dagens 1. og 2. snøflekk blei omhyggelig testa OG filma
- og skaden på Jordesmyrnattens varde ble omhyggelig dokumentert
Det blei også tid til en liten sveip rundt området, før Petter kom opp og avløste sin trofaste venn.
“Vi starta med Jordesmyrnatten, og så fortsatte det med Littlengervekknatten, etterfulgt av Heltbortinatten” - sa Petter
Når sola titter fram, er det ubeskrivelig vakkert her oppe på natten bak sjølvaste Piken
“deretter så kom det et vanvittig regnvær, etterfulgt av noen haglbyger som var så kraftige at vi måtte legge oss over bikkjene, før vi kunne fortsette til det begynte å bli mørkt…”
Nalle ‘sto han av’ på egenhånd, bare ved å stå heeeelt stille og blunde littegrann…
Vi måtte si oss godt fornøyde med Dovrefjell’s regnponcho, men vi anså det likevel som mest hundevennlig å trekke ned fra fjellet før neste bølge slo inn over oss…
De ser nesten overjordiske ut i lysningen, de to små lundehundene…
og han her…?!?
Vi fortsatte på stien forbi Rakketjern -
…og ned mot Siggeset – der var det glatt hagl-føre!
Litt stiv i leggmuskulatur'n, muligens
- men dagen derpå var vi i overkant klare for nye eventyr i Norsk natur.
Denne torsdagen skulle vi møte Gry og jentene i Hemsedal - det var bestemt for lenge siden. Og som vanlig havna jeg bak en treg, utenlandsk trailer i bakkene opp fra Gol. Men det ‘værste’ var at aircondition streika med en gang den fikk anledning til det…
Jaja, det var ikke akkurat sommer her ved Thorsetstølan!
“noen” hadde vært så elskverdige å anbefale ei ny rute opp
Gry og jeg var usikre på om det kunne være en felle, så Petter gikk først
Men vi kom opp!
“Gry’s Indianerdal”
Det er unektelig noe fantastisk flott og majestetisk over Vesle Hødn og Store Hødn.
Petter og Doffen var stumme av beundring.
Milli, Dronninga, skaffa seg også ett par nye beundrere
Gry og jeg tok ansvar, og fant en “lun plass i solen”
Det var ikke akkurat en varm kvileplass vi fant, her i hallinga rett over Hydnefossen – men det var det beste stedet vi fant akkurat da!
Mens vi åt og koste oss med både Bromma-baguetter og Bromma-vafler – begynte vi merkelig nok å fable om Kinarestauranten i Hemsedal…
Petter mente vi var gærne…
men over bekken turde vi ihvertfall ikke gå, så Kjerringkjeften ble spart for denne gang.
GRUPPEBILDE!!!!
Milli sørga for at Småprinsene holdt varmen…
Ei uke før løpetid – hmmm, det ser da ikke slik ut!?!
Småprinsene løp og løp, de
Vakre Milli kan trollbinde alle, og ho veit det så vel
Nalle måtte gripe inn, og be dem roe seg litt, alle tre…
Den siste strekningen skulle vise seg å bli den seigeste -
Petter sa det ganske godt; “det er også særdeles sjeldent at vi opplever at det er brattere ned fra toppen, en det var opp, men det gjorde jeg i dag”…
Men ned kom vi da omsider, alle sammen
Så gikk vi strake vegen tilbake til bilene, lengre og lengre bort fra denne Drømmeplassen…
- og rett inn på Kina’n i Hemsedal. Tradisjon tro.
Vi skulle reist videre og besøkt Kari, men Petter var fillete bak og fingertuppene var forfrosne etter all basinga i snøen, så det var dessverre ikke forsvarlig denne gang.
Men neste gang kommer vi, Kari!!!
Imorgen (idag) begynner jeg på jobb igjen, sjøl om ferien ikke er over her i Blogglandia…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar