søndag 1. mai 2016

April...

Jeg veit ikke helt hvor jeg skal begynne nå. April har vært en merkelig måned på mange vis. Været kunne jo vært ett kapittel for seg. Nysnø den 30.april er litt spesielt sjøl i "dalstrøka innafor". Det kalde, sure vårværet har jo resultert i endel inneaktiviteter, da. Og jeg er veldig glad for at Bjørn tok seg tid til å reparere gamlerokken! Den er en sann fryd å spinne på.
På dager med fint vær, har jeg tilogmed tatt den med ut.

Det har passa seg slik, at da har jeg fått rensa endel av 'gammelnorsken' - det er så absolutt utearbeid - og samtidig karda opp endel tuller. 


Jeg vaska litt av ulla, og lot den tørke ute før jeg spant av den - MEN jeg fant ut at det var like greit å spinne ulla uvaska - og heller vaske garnet etterpå. Akkurat slik som ho gamle Anne sa.
På Facebook lærte jeg derimot noe anna som var ganske lurt... Når jeg bare har ei snelle med en-tråd, så spoler jeg den opp på nøstemaskina - og deretter kan garnet tvinnes fra begge endene. 
Kjempesmart, for jeg hadde bare ei snelle med Ludde-tråd :-)


Fingerlausene av Angolina-angoragarn er ferdige og tatt i bruk.

Malamute-lua er ferdig, sjøl om den er litt for varm til å brukes nå...

Jeg er igang med å strikke noe av gammelnorsken også, men det er ikke helt ferdig enda. Og så har jeg begynt å spinne lapphundull igjen. Jeg tror jammen det er det jeg liker aller, aller best :-)

Jeg har som dere ser, noen hjelpsomme kjæledyr. 
Stripa er faktisk helt vill etter garn. Jeg må passe på å gjemme alt, når jeg ikke er til stede. Ho eter det sunt på ett blunk! Og ikke bare garnnøster, men også ferdigstrikka votter og sokker har ho rappa og gnagd hull i.

Vår lille, snille prinsesse har vist seg å være skikkelig ond!

Jeg berga kanskje livet til denne ene halelause firfirsla, men dette var ikke den første ho har tatt. Ei heller den siste.
Men si meg, er dette ei firfirsle eller er det en salamander??

Onsdagseftan dro vi oppover dalen. Vi hadde noen forskjellige ærend.

Travel Bug'n fra Tyskland, som har vært på reisefot i flere år - skulle få oppleve vårflommen i Hallingdal, tenkte jeg - så nå ligger den og venter på at andre skal ta den med videre om ei lita stund. Alle som har "lånt" den, kan følge med på ferden via internett. Artig!

Vi dro videre, vi.
Hallingdal Hundeklubb inviterte til vårslipp på Torpomoen, og det måtte vi jo være med på i år også. Sammen med 30-40 andre hallinger!


Noen av klubbens medlemmer demonstrerte alle de forskjellige aktivitene som foregår der oppe gjennom store deler av sommerhalvåret.


Agility, rallylydighet, bruks, lydighet, utstilling, smeller, og sist men ikke minst - sosialisering. For to og firbeinte.

Diverse utstyr er tilgjengelig for klubbens medlemmer.

LilleLord (border collie) og Eva imponerte stort i lydighetsoppvisning (de fikk 3.plass i NM i fjor), men det var like moro å se dem i Feltsøk!

Og det var akkurat feltsøk, som vi la inn i turen vår dagen etter....


Både Nalle og Tassen måtte sitte pent og vente, mens jeg tråkka rundt i en liten skogkrull, og gjemte en liten trepinne...
Nalle fikk jobbe i fred og ro, mens vi venta...

Og han fant den!

Ikke perfekt avlevering - men han leverer, det er det viktigste for meg :-)


Tassen var ute i samme ærend etterpå, og han utførte søket med glans, han også.


Etter ett par søk hver, fortsatte vi turen. Vi skulle ikke ut på langtur, men for å gjøre dem slitne, er det jo kjempelurt å legge inn slike avbrekk! 


Vi tok en tur over hengebrua også - den er en aldri så liten utfordring, den!


Tassen demonstrerer lydighet - EN KJEKS PÅ EN LABB


Mens Nalle tar TO :-)

Etterpå var det SÅÅÅÅ godt å komme heim og få maten servert, før de tok kvelden. 

***

Så var det at vi fikk den triste meldingen fra Monica, da.
Snille, goe Wilma var død.

HJERTEVENNER

Vi glemmer aldri første gang vi møtte deg.


 Vi glemmer aldri hvor vakker du var, ei heller alle de fine og morsomme turene vi fikk sammen med deg!



26.3.2009 - 27.4.2016



Så gikk du først, du da - som alltid.





2 kommentarer:

  1. Et hundeliv er alt for kort! Men en må tenke på alle de gode minnene...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er bare så leit å tenke på alt man skulle ha gjort, før det er for seint. Men ja, enda godt man har mange gode minner.

      Slett