Lørdag var siste arbeidsdag før ferien.
Klokka 18.10 samme dag, signerte vi turboka på Rikansrudkamben.
Det krydde av illsinte småfluer, og kjeften til Tassen klapra i ett sett, men jeg var kjempefornøyd over å ha gått på ukjente stier. Med å ha fullført den relativt bratte turen OG finni cachen!
Det regna skikkelig da vi begynte å gå oppover, men sola varma veldig godt innen vi nådde toppen...
2,3 km sto det på skiltet - mens endomondoen viste 1,67 - vi tok noen snarveier her og der, for det var mange sykkelstier i den bratte lia - folk er gærne som sykler her!!! - det var ett fall på omlag 300 høgdemeter!
Dette er altså en helt normal turløype i Hallingdal...
SMAKEN AV SOMMER...
Jeg serverte hønemor de første markjordbæra jeg fant - men tro nå ikke de var bra nok!
Nå har ho heldigvis forsynt seg av både havre og pellets, og gjort ifra seg utafor reiret - så ho veit vel hva ho driver med. Halvgått løp!
***
Idag hadde jeg satt klokka på vekking - bare for å kunne sove videre.
Sånn er det å ha ferie :-)
Jeg hadde ingen spesielle planer for dagen, men brukte så og si hele feriebudsjettet da jeg fylte dieseltanken full...
Jeg kjørte avgårde på måfå. Peila meg etterhvert over i retning Vassfaret, og plutselig møtte jeg Bjørn som kom derfra.
Og rett som det var, blei vi enige om å ta en liten fjelltur sammen!
Høgdefjell.
Himmelsk vakkert -
og himmelske dufter fylte marken..
Og vi satte kursen mot "Godvasskarkjerka".
Vi var litt i tvil med tanke på Mathisens hukommelse, men vi fulgte etter ham, hakk i hæl...
Han hadde jo vært i kirka for 1,5 uke sia.
Og sannelig - sannelig -
- plutselig sto vi ved inngangen!
Bjørn foreviga ett merkelig, vantro ansiktsuttrykk på oss tre...
Nalle ville ikke være her inne, men Tassen og jeg måtte se oss omkring.
Ingen levende sjel vet hvem som malte dette korset.
Eller hvorfor.
Vi kraup igjennom, men likte oss ikke helt her inne..
Fra utgangen på andre sida - var det stupbratt både opp og ned
- så vi måtte gå tilbake den samme vegen som vi kom.
Bare fantasien setter grenser, og jeg tror det har bodd fredlause her.
- antagelig ikke gudlause...
Nalle syns han hadde venta en evighet på oss.
De hadde satt seg til å vente, på en høyde ovafor kjerka.
Man kan såvidt skimte den utilgjengelige "utgangen" herfra.
Under den steinrøysa ett sted, ligger altså Godvasskjerka...
Det var ei skikkelig steinur. Utilgjengelig, og så og si umulig å finne på egenhånd.
Så tusen takk til'n Bjørn - detta syns jeg var veldig stas!
På tilbaketuren gikk vi oppom varden på Høgdefjell.
Bare 1055 moh, men med flott utsikt :-)
Vi (jeg) signerte tilogmed turboka, før vi loffa tilbake.
To, tre timer hadde vi kanskje brukt på turen, jeg veit ikke helt.
Men Bjørn sa likevel ikke nei til å bli med nedom vinterboligen til "Vassfartrollet", han som budde i Dølahytta i sommerhalvåret før i tida.
Det kunne vært artig å snust litt mer i Ola Øibakken's fotspor.
Siden det var søndag, og vi var i den rette stemningen - sa den godeste Mathisen JA til å følge med meg til Trevasskyrkja i Svartvikfjell!
Vi parkerte ved Søbekkseter, og fulgte den blåmerka stien innover mot Surtind. Etter omlag en km eller to, tok vi av stien og gikk opp på Svartvikfjell.
Dette hadde jeg selvfølgelig ikke hatt den ringeste anelse om - hvis det ikke hadde vært en geocache her.
Men det var det - og vi fant den "lett" :-)
Så mens gutta venta utafor (Tassen lettere sjokkert over å bli forlatt av meg) -
- tente jeg ett lys inni kyrkja og tenkte litt på'n Ola.
På toppen av Svartvikfjell, tok vi oss tid til å beundre utsikten igjen.
Fjellet rager såvidt over 1058 moh, men siden det er få høye fjell i nærheten, blir utsikten vid.
Søndagens siste høydepunkt, ble middag og dessert på Nor Kro.
TAKK FOR I DAG.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar