I Blogglandia og Huttiheita mm

Vi hadde noen kjempefine dager og kvelder sammen med Nathalie og Anita.
Været var ganske bra, og Bjørn tok dem med på fjellturer hver dag.
Mandag gikk de til Trollfossen...

Trollungan i Trollfossen.   Foto:Bjørn Mathisen

før de tok en runde oppå fjellet - der blei de innhenta a tåka, så utsikten vart heller skral, dessverre.

Tirsdag dro de til Vassfaret. Det blåste så skrekkelig den dagen, at de måtte nøye seg med en runde oppom Slakollen.

Men det er jo en fin runde, det!

Onsdag hadde jeg fri, og endelig en anledning til å bli med på tur.

Da endte vi på Hallingnatten.

Nalle og Tassen fikk base i snøfonna som ligger nedom Hallingnatten.

Det satte de pris på, sjøl om det ikke var så veldig varmt i lufta.

Vi gikk en liten runde, før vi kom tilbake på hovedstien.

Hver gang jeg går her, håper jeg på å møte rein, slik som for en måneds tid siden.

Jeg kommer vel alltid til å innbilde meg at de venter på oss der 😅

Jeg er nesten like optimistisk som Tassen.

Han tror han får en go'bit på hver eneste stein.

Nathalie hadde kost seg heime i fred og ro.

Nalle var rask til å innta plassen sin på stabburstrammen ilag med henne.

Den siste kvelden med gjengen, satt vi ute til sola gikk ned.

Torsdagsmorgen dro de.

De måtte tilbake til Sverige for å feire midtsommeraften. Den er ganske spesiell og tradisjonsrik for svenskene.

Men jeg håper og tror at vi har skapt en tradisjon sammen også.

Hjertelig tilbake neste sommer!

💓

Olabu sto der forlatt.

Det blir alltid stille og rart når gjestene drar.

Tilogmed den ene fjordingen hadde reist den dagen.

Ho som går igjen her nå, venter føll i begynnelsen av juli.

Veldig koselig at ho er så kontaktsøkende.

Jeg hadde jobb å gå til de neste dagene, både i Flå og på Gol.

Lørdager stenger dyrebutikken kl 16, så jeg benytta anledningen til å komme meg ut på tur igjen.

Til ett spennende sted oppå Skaraåsen...

 Så fint å gå på slike gamle veger.

Urdsdalen...

Jeg veit lite om plassen.

Men den ser ut til å ha vært i bruk til langt utpå 60-70-tallet?

Her oppe var det eplehage!?! Jeg trodde ikke det vokste epletrær så høgt. Men det sto da sannelig flere apaler i skråningen nedom huset.

Og en frodig rabarbara, bærbusker, rosebusker og avblomstra syriner.

Og en velbrukt herresykkel av eldre årgang.

Virkelig ei lita perle langt unna alfarvei.

 Nysgjerrigheten min vil ingen ende ta, så vi fortsatte oppover en merka sti.

Det ser ikke ut til at det er mange som går tur akkurat her. Det skyldes kanskje at det er så skrekkelig bratt...

Vi endte plutselig opp ved en veg, og enda en folketom og forlatt gård.

Litt snusing her og der, før vi blei enige om å følge vegen tilbake til Grov, der bilen sto parkert.

 Finns ikke en levende sjel her heller, såvidt jeg vet.

Men jeg kikka inn gjenom glaset, og såg at det hang Jesus-bilder på stueveggen

og tomflasker på gulvet...

Bokstavelig talt en gudsforlatt plass...

Styggvakkert.

Når alt håp er ute..?

 Vi stoppa ved den stengte grinda, og gikk tilbake til bilen vår.

Jeg får en sånn vemodig og rar følelse når jeg ser slike steder. Blir trist av å se forfallet.

Alt har en ende, men det er liksom så respektløst - når man tenker på hvordan folk sleit seg mest forderva oppi disse bratte, avsidesliggende smågrendene. Slitet for å overleve, men også for at de som kom etter, skulle få det litt bedre enn de sjøl hadde hatt.

Noen hadde sikkert gladelig lagt all sin ære i å stelle istand gamle, sjelfulle hus

 - koste hva det koste ville - 

om de bare fikk sjansen.

 Jaja. Jeg har verken penger eller det som skal til - så jeg får vel tie still.

Men akkurat nå føles det nesten som om jeg jobber natt og dag.

Tilogmed søndagsjobbing!

Det var helt utenkelig for noen få år siden, at lille Flå skulle få både kjøpesenter og McDonalds - og bli ei skikkelig turiskommune på linje med resten av Hallingdal. Nå kan vi vel ikke skryte av den helt store søndagshandelen, men jeg kjøpte ei bok som jeg tenkte jeg kunne få glede av.

Gamlemor skravler jo jevnt og trutt, men jeg må innrømme at det meste går inn gjennom det ene øret og ut det andre. Kanskje det likevel er på tide å få skrevet ned litt av det ho har å fortelle. Boka er full av spørsmål som garantert vil bringe fram mange minner, og det er god plass til å notere - så dette prosjektet kan vi kose oss med.

Men da jeg dro til Flå på mandag, glemte jeg bok heime...

Da jeg kom, var mamma nydusja, og rein og fin i tøyet.

Men hårrullene var fjerna før håret var tørt, ho hadde ikke hatt tid til å vente - så solhatten var omhyggelig plassert på damens hode.

Nista var smurt og sekken pakka - mamma var klar for tur.

Første stopp på Domfet.

 En varm sommerdag, var det.

Så koselig å se sauene beite på gamle setervoller.

Gamle kjerringer på gamle stier...

Vi kunne fortsatt på stien og gått ned til Olsonheimen i Vassfaret,

men vi satte oss ned og tok fram nistepakka etter en snau km.

Praten gikk om løst og fast

mens myggen surra og kleggen beit noe forskrekkelig!!!

Mamma bare lo og merka ikke ei eneste flue, men jeg trudde nesten jeg skulle blitt gælen!

Jeg greide ikke å sitte lenge i ro, så jeg tok en runde på vollen mens mamma åt opp nista si.

Himmelen vart knallblå etterhvert, og varmen blei ulidelig.

Men vi har det bestandig koselig på tur, og vi ville ikke heim...

så vi fant oss ett nytt sted å slå oss ned litt, og dermed fikk vi tømt termosene også.

På heimvegen tok jeg en bråstans ved Kulpen.

Det var der vi brukte å bade da vi var små.

Kulpen så fristende ut, men mamma sa NEI!

Jeg får nok benytte anledningen en gang ho ikke er med 😉

En liten ting jeg hadde tenkt å markere, var 10 års dagen for bloggen!

Det aller første innlegget ble faktisk publisert den 25.juni 2008!

Så mye som har skjedd siden den gang!

Og nesten alt har blitt dokumentert her siden...

- det første innlegget...

Det mest leste innlegget var i 2015, det hadde en tittel som romma mye. Men årsaken til at det har hatt så mange besøk og fremdeles har - er nok at strikkemønsteret på lapphundvotter av en eller anna grunn havna på Pinterest.

Hundegarn, 4G, akvarie og sånn...

Jeg hadde tenkt å mimre litt, 

men nå er det jammen natta - og jeg skal tidlig opp i morgen.

Takk for oppmerksomheten 😎