Berre ein dag

- men den 24.desember er ikke en helt vanlig dag.
Denne dagen skal være så koselig, at den er ei gru for veldig mange.
Den skal være så perfekt, hvordan nå enn det måtte være...?
Vi setter for store krav til oss selv og våre omgivelser. Vi kjøper for dyre gaver, for dyre klær, for mye mat - for dyrt og for MYE av alt!
Og hva har vi igjen for det? Blir julekvelden perfekt av den grunn??

Gi litt mere faen - selv om det er jul.

Alarmen går

Jeg ville så gjerne ha ett perfekt bilde av meg og gutta, men så kom naboen kjørende forbi og ødela alt...
HAHAHA
Detta vart helt typisk oss, og perfekt hadde ikke bildet blitt uansett.
Men det som er bra, er at vi var sammen.

...og Tassen er jo helt nydelig der han står!

Familie-foto

Sviblene jeg fikk av ei god venninne for noen uker siden,
 står derimot i full blomst til rett tid.



De dufter så sterkt, at jeg må ha dem ute i gangen - men vakre er de!

Det var mildt og fint på julaften i år, men Olabu hadde ikke vært i bruk på lang, lang tid - så vi satte på strøm og fyra opp i ovnen mens den enda var lyst.



Tassen var brennsikker på at han så en nisse oppe på Berg.

Mens ribbe og resten av den vanlige julematen godgjorde seg, dro Bjørn til Flå og henta mamma.
De kunne sette seg til dekka bord da klokka var 17. Eller blei den 18?
Jeg er neimen ikke sikker.
Men matlyst og humør var det ihvertfall ingenting å si på.

Oppvaskmaskin er kjekt å ha, 
så mamma og jeg satt med hendene i fanget mens skravla gikk 😉

Utpå kveld dukka han jammen opp, han nissefar.
Det var pakker til alle sammen.


Da Nalle skjønte det var noe godt inni papiret, tok han den med seg ut hvor han fikk ha den i fred for småsøskena...

TølleBølle trodde han kunne stikke av med den største gava -

- men det var ikke moro uten mellomstebror.

De fikk en grønn slange, stor nok til at de kan ha den på deling.
Det er det som er stas.


Vi åpna pakkene våre i tur og orden, vi også...

Jeg fikk store piggsko, og mamma fikk bittesmå innesko
akkurat hva vi trengte, begge to!


Mamma lo og lo av de store skoa mine som måtte være MINST størrelse 42.

Multelikøren slo veldig godt an, og vi måtte smake med en eneste gang!

Det er vel ingen tvil om at vi hadde en koselig kveld?!?



Da det nærma seg midnatt, greide ikke Tølle å holde seg våken stort lengre.



Mamma installerte seg omsider på soverommet mitt for natta,
mens hundene og jeg lista oss opp i Olabu...



Det var som å komme til himmelrik.
Det knitra godt i ovnen, det var stille og fredelig.
Julemusikk på radioen, og juleakevitt i glasset.
Min aller første natt i Olabu!



Men akk, hvor lenge var Adam i paradis? For å gjøre ei lang natt kort, drog jeg tilsist bikkjer og dyne med meg ned i huset, og sov noen morgentimer på stuegulvet. Jeg kan rett og slett ikke fordra mjuke senger! Jeg tror faktisk jeg lå på stuegolvet i fjor også, men da var vi på Orrebu. Håper jeg ikke har skapt meg en sånn idiotisk juletradisjon - men,men, det var koselig så lenge det varte!



1. juledagsmorgen fyra jeg opp i ovnen, og Bjørn serverte oss kaffe. Så satt vi der i de nye stillongsene våre og kjente varmen bre seg, og kroppene kvikne til...sånn sakte og bedagelig - mens vi snakka om hvor godt vi egentlig har det.



Alle var usedvanlig avslappa denne formiddagen, men tradisjon tro;
 det skal jo være slik 1.dag jul 😉


Etterhvert fikk vi kledd oss skikkelig, og kommet oss ut.
Mamma forventa å gå hele veslerunden, og slik vart det.


Bjørn kjørte henne heim før det vart mørkt.
Ho kunne muligens ha slått seg til her enda ei natt - men jeg veit ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom de neste arbeidsdagene da. Det tar på å holde følge med en 90 åring, serru.


Det blei en usedvanlig rolig kveld i kveld. Hundene leika litt med de nye leikene sine, akkurat slik som unger gjør,

Tølle er leug og mjuk i krøppen ;-)

- men etter middagen sov vi godt på sofaen alle mann,
og da fikk Tølle tilogmed ett baby-øre igjen 😍


Vi hadde en fin julefeiring, syns jeg.
Nå venter ett par arbeidsdager, før julefreden atter senker seg i kropp og sjel.

TA VARE PÅ HVERANDRE - GOD ROMJUL!