Enda ei uke...

Det er disse tre livet mitt handler om, stort sett!

Turer i skog og mark er det beste vi veit, og disse gode, gamle, hårete, lappelabbene har labba mange hundre km sammen med meg.



Nå blir det bare korte turer med Nallefar, jeg merker at han er sliten.

Det høres feil ut når jeg sier det går fort i nedoverbakke, men misforstå meg rett!
Om han merker lukta av noe spennende, kjenner jeg at det er både vilje og krefter i kroppen fremdeles.


Han er fremdeles verdens vakreste lappegutt 💓

Smårollingene får drive med sitt, uten at han blander seg inn,
og Tølle tar seg av Tassens morgenstell med største fornøyelse.

Tassen ser nærmest ut som ett vrak,
når Tølle er ferdig med ørevask og "tannpuss" 😅

Slik går nå de fleste dagene våre.
En gang iblant får de noe å kose seg med om kvelden.

Tølle får som regel smake på Nalle sin go'bit - og Nalle får smake på Tølles.
De bytter på, og tilslutt har Nalle spist opp alt.



Vi skulle egentlig få besøk av Tove i helga, men pga værmelding og div omstendigheter, blei det utsatt.
Været blei igrunn veldig bra, ihvertfall fredag og lørdag, men natt til søndag satte uværet inn, og det til gangs.
Da gjorde det heller ingenting at jeg måtte jobbe denne helga også.



Det er merkelig å ha en slik vårfornemmelse i begynnelsen av februar!
På fredag gikk vi en skogstur i Flå, det var nesten ikke snø oppi lia der heller.



Tølle og Tassen flata ut på sofaen til mommo etter turen


Det var som sagt på søndag at uværet kom, med regn og vind.


På slike dager smaker det ekstra godt med grønnsaksuppe!


Ei slik vitaminbombe kan man saktens ha god bruk for i disse tider...

Mamma endte nemlig opp på sjukeheimen på lørdag, etter en lang kveld på Ringerike sjukehus. Ho hadde hatt fryktelig vondt i halsen noen dager, og det hadde vært vondt å svelge både tørt og vått. Det viste seg at ho hadde en kraftig infeksjon med CRP på over 200 og temperatur på godt over 39 - slettes ikke bare bare for ei dame på 91. De mistenkte lungebetennelse, så ho ble satt på antibiotika og fikk væske intravenøst, og sakte, men sikkert blei formen bedre.



Mandag hadde jeg fri, og vi rota på her heime slik som vi bruker på fridagene.

Vi var ute i mange timer, før jeg besøkte mamma på sjukeheimen, og deretter dro jeg videre til Gulsvik.

Det var spinnekveld igjen, og det er jo bare så kjempekoselig!

Jeg jobba ekstra på tirsdag, men onsdagen kunne vi bruke som vi lysta.
😅
Da blei det tur.
Først en liten tur med alle tre, før jeg tok med smårollingene til Flå...


Vi gikk oppover og oppover.
Litt på skogsbilveg, litt inni skogen, litt inni kratt, litt i djup snø...
Men sola skinte, og opp kom vi!


Det var en fordel og gå på vei.
Tror nok Tølle og Tassen liker det best, ihvertfall når de kan springe om kapp!

Vegen endte ved Vesleåni Kraftverk


Gutta ville gjerne fortsette over elva, men jeg vågde ikke.


Istedet satte vi oss ned litt, og kjente på den gode solvarmen,
 hørte på elvebrus og fuglekvitter.


Det hadde jo vært ganske så bratt oppover!


Vesleåni renner djupt nede i juvet...

Best å holde trølla i bånd på slike plasser!


Da jeg var jentunge, fulgte vi en sti langsmed juvet. Skal lure på om det er mulig å finne att den til sommeren?



Ikke for det, det var fint å gå her og nyte utsikten 😎



Det endte likevel med at vi tok noen avstikkere på nedturen også.
Jeg måtte sjekke ut noen gamle hustufter.


Det lå flere husmannsplasser oppi lia her, og vi gikk innom en av dem.
Steinrøysene ligger der som vitnesbyrd om slit og strev, og levd liv.

Det var en kjempefin tur, og hundene fikk mat da vi kom tilbake til bilen.
De var passe slitne, og sov nok godt mens jeg var inne hos mamma ett par timer.



Vi fikk servert både kaffe og kake, og syns livet var ganske all right, igrunn!
Jeg håper ho får bli på Sjukeheimen ei stund til, sjøl om formen hennes er mye bedre allerede. Det er trygt og godt å være der, og det har ho innsett sjøl også, later det til.
Men ho skal heimatt snart, ukrutt forgår ikkji så lett,
ihvertfall ikkji hemsedølinga 😉