A`la Kitzbühel

Skogsturer tidlig om våren, er noe av det likeste jeg veit.

I de bratte liene på Bergheim, forsvinner snøen så snart sola viser seg.

Det ligger mye mere snø både i Flå og Nes, så vi er på rett sted.

Jeg har hatt ekstremt lite tiltak til å blogge de siste ukene, så bildene fra denne turen, er fra tirsdag den 9.mars.

Jeg syns ofte det er kjedelig å traske langs vegen, så å streve seg oppover rørgata,

 ble en ny vri og en skikkelig utfordring.

Jaggu var det bratt!

Men vi greide å karre oss oppover - tidvis alle tre på alle fire 😅

Det var helt greit å gå litt på veg etter dette. 

Til slutt slo vi oss ned på en plass i solen.

Tok opp nista og kakaoen, og koste oss skikkelig ei god stund.

Deilig å sitte slik og nyte utsikten, og kjenne lukt av vår.

Jeg kan ikke gå forbi Fineset uten å tenke på at det engang bodde folk her oppe.

Ingeborrig Finndesetter (Ingebjørg Fineset) budde her så tidlig som på 1600-tallet. 

De siste som levde her, var Ola Tolleivsen Fineset og Anne Knutsdotter Bråten. De fikk sju unger, men to av dem døde før de ble ett år.

 I 1875 var her 1 hest, 1 unghest, 4 kyr, 1 ungdyr,10 sauer, 14 geiter og 1 gris!

Det skal være tufter etter to stuer, stolphus og låve. Det var ellers fjøs, staller, smie, badstu og kvern i Finneseta. Og nederst på jordet sto Hamarlio...

Jeg bestemte meg for å ta enda en snarveg, for å se etter om løa fremdeles står etter vinteren...

Den er der!

Litt skrøpeligere for hvert år, men det gjør godt å se den likevel.

Vemodig at nesten alle spor etter levd liv bare blir borte...

Neste stopp noen svinger lengre ned; Utsikten.

Så fulgte vi vegen ei lita stund til, før vi tok beinste ned til Plassen til Tassen.

HOME,  SWEET  HOME

Stripa gidder slettes ikke å bli med på tur hver dag.

Ofte sitter ho bare til stas i vinduet, oppi senga si, og venter til vi kommer tilbake.

Så fulgte noen arbeidsdager igjen, og da ble det bare småturer på oss. 

Vi fikk 10 cm nysnø, så vi var heldige med det. Andre steder kom det jo både 30 og 40 cm!

 Så da jeg hadde fridag igjen, var snøen nesten borte att.

Jeg hadde vondt i beina etter å ha tråkka på harde gulv i fem dager, og da er beste medisin å gå i skogen.

Det er igrunn ganske utrolig at det gikk an å drive med tømmerhogst her i gamle dager, her som det er så stupbratt.

Trærne klamrer seg fast i hverandre.

Tømmerslepa var sikra så godt det lot seg gjøre, og disse slepene må ha blitt brukt til langt utpå 50-tallet - kanskje enda lengre?

Ståltråden har grodd langt inni treet.

Djupe arr etter hard medfart.

Da vi kom opp i det nye hogstfeltet, ble det til at vi snudde pga snøen. Tølle fant ei frossen bæsje-ruke, som han ville han ha med seg nedatt.

Det viste seg å være elge-bæsj - så den smuldra fort opp.

Og livets glade gutter fortsatte ufortrødent videre nedover...



Tølle og Tassen på sporet av viltkamera og utkikk-post..

Det har nok vært andre dyr i nærheten her.

Plutselig blei det væromslag, men vi rakk nesten å komme heim før "snøstormen" innhenta oss.
Våren har såvisst sin sjarm!

Konjakk-benken

Den siste turen jeg tenkte å skrive om, var på onsdag.

Fælt at det skal gå så lang tid mellom hver gang, men kveldene har gått med til strikking

...og TV-titting 🙈

Jeg syns det var fryyyyktelig slitsomt å gå oppover bakkan...

Så da tok vi en avstikker igjen, da!

Det blir ikke akkurat mindre bratt og slitsomt, men mye morsommere

Det er så godt å se hvordan hundene koser seg!

Noen steder var snøen djup, men når jeg først hadde fått snø i skoa, så var det ikke så nøye lengre.

Tølle hoppa og spratt bekymringsløst omkring, som vanlig 😍

Det er ei fin tømmer-slepe dette også, eller heter det tømmer-rensle???

Jeg er ikke sikker.

 Rensle er kanskje de djupe tømmer-rennene, slepe er mer som en veg?

 Sånn tenker jeg, men gudene vet...



Denne slepa er ihvertfall noenlunde grei å følge opp til Veslebrua.

Det blir noen høydemeter ned!

Spora våre fra forrige tur, var nedsnødde. 

Nysnøen lå forlokkende og fin, så nå skulle vi hatt slalomski og tatt utforløypa nedatt.

Istedet tok vi snarvegen opp til løa.

Jeg fant meg en kvilestein og der ble jeg sittende i fred og fordragelighet.

Helt til Tølle satte i med ett forskrekkelig lurveleven 🙉

Det var noen som gikk på vegen, forhåpentligvis skremte han ikke vettet av dem, eller den!

Tølle ble satt i bånd etter dette, sånn for sikkerhets skyld - og vi kasta bare ett blikk bortpå Finneset da vi gikk forbi.

Akkurat som om jeg venter å se noen der hver gang.



Jeg syns det var slitsomt å gå nedover vegen, jeg sklei hit og dit.

En kan jo ikke gå og se ned på hvor en trår, når det er så fint rundt omkring!

Vi tok fram siste del av nista, da vi kom ned til Utsikten.

Vi er helt overlegne når det gjelder å kose oss, altså.

Vi tok snarvegen ned til plassen til Tassen, som vanlig.

Klokka var 17.10 da dette bildet ble tatt. 

Sola skinte fremdeles oppi lia, men det var igrunn helt greit å komme hjem til strikketøyet...

Kartet viser de fine utforløypene "mine" på Bergheim 😉

Garantert korona-fri sone.

GOD HELG!