Ferie i april 😃

1.april....

Ei liten stund herska det vilt kaos i tunet, slik det ofte gjør når vi får besøk 😅

Men så er det neimen ikke hver dag det kommer noen, spesielt ikke en slik langveisfarende indianer med lommene fulle av godiz!

Findus ble øyeblikkelig dus med "fremmedkarene", og tok poenget ualminnelig kjapt...

Synd det bare ble en liten dagstur denne gangen, men de lovde å komme sterkere tilbake når Findus blir bittelitt større.

Findus er herved godkjent som medlem av Lundelandslaget, derom hersker ingen tvil 😎

Det var godt å kvile på armen til Anita da kvelden kom.

💓💓

Jeg vil understreke at han ikke har blitt en sofagris enda, men så lenge han oppfører seg og ikke bare biter, er det veldig koselig å ha ham der...

 

Han er så utrolig søt når han sover.

Da lørdagen kom, tok vi oss en kjøretur til Gol - Findus og jeg.

Jeg hadde innsett at det var ganske håpløst å bruke halsbånd på fyren foreløpig, så han trengte en sele. Bilturen gikk kjempefint, men han var nok ikke helt fornøyd med handelen der og da...

Da vi kom hjem, måtte vi ut og prøve med en gang.

Å jo, nu gikk alt så meget bedre.

Sånn innimellom, ihvertfall 😉

Det er vel bare å konstantere at guttungen straks så litt mer voksen ut...?

For turer litt lengre enn til postkassa, er det sekk som gjelder.

Sekken jeg bestilte hos HundiNorge, passa perfekt - og Findus protesterte ikke når jeg putta ham oppi sammen med godbiter og div. biteleiker - og kosebamsen Teddy.

Det var ingen overflod av hesthov da vi gikk opp til Utsikten den mandagen.

Nettene var kjølige, og sola fikk liksom ikke helt tak disse første dagene i april.

Den 2.april snødde det tilogmed.

Det er jo ikke så unormalt, og jeg begynner å bli vane med å stå opp og være ut før kl 8, men det var litt guffent...

Dagen måtte jo fylles med noe uansett, og Bjørn er neimen ikke vond å be 😅

Mamma lo og slo seg på låra, da jeg fortalte at Bjørn hadde begynt å krabbe rundt på gulvet med bamsene 😂 men ho syns det var en ualminnelig fin liten valp jeg hadde fått meg!

Dagen etter var det nydelig vårvær, og vi la ut på tur som vanlig.

Findus sov i sekken - da gutta poserte på en stein, av gammel vane.

Neste stopp ble på en annen flott utsiktsplass langs Mastestien.

 Etter tre km i sekken, var det på tide for en liten lundehund å strekke på beina.

Her fikk Findus ett svare strev med å gjemme elgebæsj - store som hveteboller!

Findus - med Tølle, Bergheim og Mastestien for sine føtter...

Da tilbaketuren langs Mastestien var unnagjort, var det på tide med ei pause igjen.

Veldig kjekt å ha sin egen Bodyguard når man blir litt trøtt!

...ingen er så trygg i fare...

Bodyguarden tok seg også en ørliten time-out for å nyte varmen fra vårsola.

- og tilslutt la Tølle seg ned også -

- men da var egentlig lillebror klar for å gå videre 😆

På onsdag fikk vi besøk - av en hel skokk!

Det er vel 1. gang det har vært så mange firbeinte på tur i Bergheim samtidig noen gang.

 Ihvertfall såååå fine hunder 😍

Det var Findus i sekken, Fryd, Tassen, Tølle, Lizzie, Småen og Tira,

4 lundehunder og 3 Golden Retrievere

Vi setter så stor pris på turkameratene våre 💓

Og som alltid var det kjempekoselig å få besøk av Kristin og Fryd fra Helsinglia 

- de burde nok få seg noen lundehunder til, men Findus får de ikke - han skal bli her for bestandig.

Mine tre Musketèer - snuskebasser.

På torsdag dukka det opp en montør fra Bruse, og i løpet av ett par timer eller så, var fiber og Altibox klar til bruk. Jeg hadde sagt opp det mobile bredbåndet fra Telia og parabol-abonnement hos Allente uka før, og det hele har gått smertefritt og greit for seg - bank i bordet -

Nå er det bare om å gjøre å sette seg inn i og bli dus med alle de nye mulighetene som liksom har åpna seg, men det har jeg ikke hatt tid til enda.

Torsdag var nemlig den siste fridagen. Da hadde jeg hatt to uker ferie pluss fire fridager, og jeg skulle liksom være klar for å begynne å jobbe igjen.

Bjørn og Anita hadde gått lange, fine turer hver dag, men fredagsmorgen starta ho på heimturen til Sverige aleine. Det var vemodig, slik som avskjeder alltid er, men jeg håper ho kommer tilbake snart. Det kan jo tenkes at vesle Findus har satt noen dype potespor i hjertet hennes også 💓🐾

En skulle tro Findus hadde kjent Liv Kari hele livet, for han var rask til å knipe lua 😅

I mars for to år siden, gikk Tove og jeg en skitur rundt Veslefjell. Da kom vi i prat med ei dame som syns jeg hadde så fine hunder - det var Tølle og Tassen som var med. Det viste seg at vi hadde flere felles "bekjente" pga hunder og høner, og dermed var det gjort.

 Dvs nesten gjort - for det skulle jo ta hele to år før vi møttes igjen!

Det har seg slik at Liv Kari passer en lundehund titt og ofte, og denne dagen kunne Nova være med!

En time etter at Anita dro, ble det liv i leiren igjen 😊

Kaffen ble servert ute i den luneste kroken, og skravla gikk fra første sekund. Hundene leika og hadde det helt topp i sammen, de også. To timer hadde gått før vi fikk sukk for oss, og jeg måtte begynne å gjøre alt klart for den første arbeidsdagen. Jeg hadde grudd meg til det, men nå var heldigvis hundene slitne og fornøyde etter fine timer sammen med våre nye venner.

Tusen takk for denne gang Nova, Liv Kari og Tor Inge!

Arbeidshelga gikk over all forventing, og fri på en mandag slår aldri feil.

Mer om det siden 😉