Kløvtur

Det ble langt utpå dag før vi kom opp til Orrebu sist fredag. Vi hadde hatt slikt å gjøre heime, men siden gubben stilte velvillig opp som katt-kanin-kylling-avløser, stakk vi avgjorde så fort anledningen bød seg.

Det kom ikke en eneste bil mens vi gikk den vesle stubben på Teinvassåsvegen, 

og ikke så vi noen innover Endresetervegen heller

Vi hadde ingen planer om langtur, men det var på tide å lufte seg 

Kløving er både fysisk og mental trening for hundene, supert nå som båndtvangen begrenser aktiviteten.

Snusing på samme flekk krever sin mann, når de må dele på plassen 😅

 

Findus er den som alltid er mest «på snuser’n», han kan studere en kvist leeeenge!

Endresetra ble beundra på en viss avstand 

- før vi fortsatte nedover på den gamle vegen

Kløvene er bare fylt med en tom six-pack eggekartong på hver side.

De gikk så fint side om side gjennom skogen.

Vi gikk ned til Strøstjern. Det var akkurat så fredelig som det ser ut. 

Syns nesten jeg kunne høre munnharpespell?

For godt over 100 år siden, holdt spellemannen  «Amund ved Kjennet» til på Tjednvollen.

Her var det årlige sommerdanser der hallinger og hedølinger møttes - til slåssing og dans. 

  Det skal visstnok finnes ett lyd-opptak av en reinlender han lagde på munnharpe.

Oisann, de satte seg fast i krattet… 

Vi hadde ikke lyst til å prøve oss over bekkene, så vi snudde ved den første og minste 😅

Etter en fin liten runde på kanskje 5 km, var det min tur til å bære kløvene 

En blå himmel lovde godt for en lengre tur neste dag.