søndag 12. februar 2017

Silkevassrunden(e)


Jeg fikk svar på Tassens blodprøver på onsdag, og de viste ingen tegn på verken det ene eller andre.
De viser at jeg har en gutt i god form, det er ingenting som kan forbindes med IL,
og det viser at dietten hans fungerer bra.
Vi fortsetter derfor med pro og prebiotika, og fettfattig kost -
og så ser jeg fram til en prat med veterinæren på mandag.
For vi har jo ikke kommet til bunns i "mageproblemet"
I mellomtiden skal fridagene nytes!

Fredag hadde vi tilogmed ei avtale.
 
Nalle nekta plent å komme inn til frokost, i frykt for at vi skulle reise fra ham.
Han satt der, helt til Tonje kom og vi kunne ta plass i bilen, alle sammen.

Skituren starta på Teinevassåsen.


Vi hadde aldri gått den såkalte Silkevassrunden, så nå var tida inne. 
Det var passelig kaldt, og passelig med nysnø.

 

Skogen var som en eventyrskog!

 

Tassen fikk springe laus, og han storkoste seg!
Han kasta seg rundt i den florlette snøen, sprang att og fram.

 

Jeg har lånt noen bilder av Tonje. 

 
Ho er en lidenskapelig hobbyfotograf, og imponerer meg stadig med bildene sine. 
Jeg har fått tillatelse til å dele noen her, og det ligger flere på Instagram @tonjelienphotography
 
TASSEN ❤

 

Nalle er ikke så glad i å bli tatt bilde av, men det er utrolig hva en godbit kan lokke fram...

Løypa gikk gjennom ett kjempefint landskap.
Men - jeg trodde vi bare var halvveis, da vi plutselig var tilbake til utgangspunktet! 


Vi spekulerte fælt på hvor lang denna turen egentlig hadde vært...
Sjøl om dagen fremdeles var ung, blei vi enige om at det var greit å komme seg heim i vettug tid likevel. 

Helga hadde bare såvidt begynt for min del,  jeg har langfrihelg.

Så da lørdagen opprant med knallblå himmel,
kjørte jeg opp på Teinevassåsen igjen...
Nå måtte jeg finne ut av dette her!
 

Det var som å gå på oppdagelsesferd på ny.
 
   

 Visst var det fint i eventyrskogen i går, men det var liksom en helt ny opplevelse idag.

 
 
Jeg kjente meg igjen her og der, men nå var det i tillegg utsikt
- og mye lettere å orientere seg i terrenget.
Langt der framme, kunne jeg se varden på Høgdefjell!
  
Sett noe så vakkert og så skjørt!
Ett lite vindpust, så er alt forandra...
 
Men det var heeelt stille.
Bare lyden av skia som gled framover...
 
Leve i nuet ☺️
 

Vi tok en liten avstikker oppom Høgdefjell...

 

Se hvordan snøen klamrer seg fast i ståltråden...
 

 Nalle fikk gårsdagens niste!

  
( Tassen fikk også en liten smak) 
- før vi snudde og gikk tilbake til skiløypa.

 

Vi gikk sakte - jeg ville ikke at turen skulle ta slutt.

 

Tenk så heldige vi er...

 
...som får være midt oppi dette her...
 

Vi er Livsnyyyytere!

 

Noen suste forbi, men vi gikk i vårt tempo.
 
 
Skyggene ble lengre...
og i skyggen ble det kjøligere.
 

Da vi kjørte heimover, gikk sola ned.

 
Hvor lang var egentlig Silkevassrunden?
Jo, ifra parkeringsplassen var det nok omtrent 7,5 km. 
Og vi, da Tonje - som tippa 4,5

 

 
 

tirsdag 7. februar 2017

Feil kan man ta :)

Nydusja og fresh - så fresh som det er mulig å være etter fire timers søvn -
Tok jeg plass i førersetet,  grytidlig en mandagsmorgen.
Tassen satt bak i buret sitt, det var han som hadde ett ærend i Hønefoss på morrakvisten.
Føret var mildt sagt jævli, og jeg hadde en uforklarlig rar følelse i magen.
 Dyrehospitalet sender da alltid ut påminnelse om avtalt time, men det hadde de ikke gjort denne gang. 
Merkelig...
Jeg hadde ihvertfall fått SMS bekreftelse om timen, da den blei avtalt. 
Da vi kom til Flå, stoppa jeg på ei busslomme og dro opp mobilen for å sjekke klokkeslettet nærmere.

Joda, det var klokka 9.00 - mandag 17.2 kl 9.00
Mandag 17...
At det går an. Jeg hadde jo venta så lenge på denna dagen!
Tassen skulle ta blodprøve, ei prøve som kanskje kunne gi oss svar på mageproblemene,
Og så var det tannbehandlingen
...jeg hadde psyka meg opp til både det ene og det andre!

Jeg snudde og kjørte heim, ganske betutta.
 Sendte melding til Gry og Petter, jeg visste de to venta spent på hvordan det gikk idag...

 

"Syns du skal kjøre ned å ta en blodprøve. Tar jo kun ett par minutter", skreiv Petter.
Og akkurat det gjorde vi.
Først dro vi riktignok heim og tok ett par kaffekopper, mens jeg venta på at de skulle åpne der nede.
Jeg ville ringe først for å spørre om de kunne være så snille å ta seg tid til en redd liten lundehund.

 

Vi fikk komme klokka 11.
To dyrepleiere inviterte oss inn, og det gikk overraskende greit å få tatt blodprøva.
Han skalv som ett aspeløv, men holdt seg tett inntil meg, da han fikk stikket i halsen. 
De slapp å barbere, for Tassen har jo noen hårlause flekker på halsen sin, han. 
Ikke verre enn at det er godt for noe!

Det tok virkelig bare ett par minutter.
Etterpå fikk vi en liten prat med veterinæren.
Svar på prøva, får vi ikke før tidligst imorgen, men ho syns Tassen såg bra ut. 
At han har gått ned 400 g på 2,5 uke, syns ho ikke var så merkelig med tanke på diareen.
Syns det høres mye ut, jeg da men.
Han har ikke hatt sååå voldsom diaré, og matlysta har vært helt normal.
Rare greier. Kanskje vekta deres er feil...?

Tannbehandlingen tar vi neste mandag, som avtalt. 
Da er Stein tilbake på klinikken, og det blir greit å få en lundehund-prat med ham.

 

Det blei noen stopp på heimvegen. Plukka med meg noen cacher her og der.
Det er visse fordeler med lite snø!

 

Det snødde litt igår også, men det blir liksom ikke noe utav det.

 
 Mamma syns det var godt å komme seg ut etter noen dager med mye TV-titting.
Ho går ikke tur aleine,
 så ho var rask til å finne fram ytterjakke og brodder, da vi spurte om ho ville bli med oss ut.
Resten av søndagskvelden satt vi foran tv'n,
og det har jeg jammen gjort ikveld også. Med litt håndarbeid i fanget.

 

Og to trøtte bikkjer tett inntil meg ☺️

 

PS. Det har gått over all forventning med Nalle etter tanntrekkinga.
Han har ikke beklaga seg ett sekund, 
- han har spist med voldsom apetitt,  og jaga katter med stor livslyst.

Nå venter tre jobbedager på rappen, så denne uka kommer til å gå fort.
☺️
Hei hei!