Endelig kom regnet.
Nå husker jeg ikke sikkert, men jeg tror det hølja ned forrige lørdag. Jeg jobba på Gol den dagen.
Søndag jobba jeg i Flå, og da jeg kom ut fra kjøpesenteret kl 18, hørtes ihvertfall tordenskrell over Turufjell
- det har jeg bildebevis på...
Jeg foretok en god investeringen den dagen, jeg kjøpte myggnetting til soveromsvinduet.
Så nå kan jeg puste letta ut. Og inn..
Plenen er fullstendig uttørka, men det tar neppe lang tid før det blir grønt igjen.
Det var deilig med å våkne opp til regnvær på mandag. Da blir ikke utferdstrangen stor, verken hos meg eller bikkjene. Vi kunne kose oss inne med god samvittighet, på en grå fridag.
Finkene i fuglekassa har det travelt uansett vær og føre, men de slipper i det minste å fly langt for å fange insekter.
De virker som om alle blomstene også fikk det travelt da regnet endelig kom.
Grøftekantene har pynta seg med hundrevis av villnyperoser...
....og den gamle duftsjasminen har tusenvis av velduftende blomster!
....og den gamle duftsjasminen har tusenvis av velduftende blomster!
Det ble fint vær igjen til kvelds, og vi gikk runde på runde i Bergheimkroken..
Tirsdag var det arbeidsdag igjen.
En lang arbeidsdag, som ikke kunne gå fort nok....
fordi vi hadde avtalt å gå tur med Kristin og frøken Fryd etterpå!
Da klokka ble 18 og jeg omsider fikk stengt butikken - da sto hemsedølene utafor og venta.
Omtrent samtidig kom ei skikkelig regnskur, men vi lot oss ikke skremme.
Og vi blei belønna med gylden kveldssol oppi Liagardan...
Fryd og Tassen storkoste seg i hverandres selskap.
Fryd og Tassen storkoste seg i hverandres selskap.
Det er kanskje noe i det at like barn leker best?
Vi koste oss veldig, Kristin og jeg også, for det viste seg fort at vi har mange felles interesser.
Uthallin, heter de ytterste gårdene her.
Det står litt mer om plassene i dette gamle blogginnlegget
Her kan man gå fra det ene vakre tunet til det andre.
Kristin hadde med seg store kameraer, men å få til «i farta-bilder» er lettere sagt enn gjort når det gjelder lundehunder.
Tassen kom ikke til Kristin når ho ropte, og Fryd kom ikke når jeg ropte...
De gjorde mest det som falt seg inn der og da, og vi prata oss som regel bort..
Sitt og bli - skal heller ikke være lett!
Men maken til søtinger skal man leite lenge etter 💓
Så var vi tilbake der hvor bilene sto parkert.
Vi hadde gått omtrent 3,5 km og vært ute i 2,5 time.
Det hadde blitt kveld, og vi måtte reise hver vår vei - med to slitne, men veldig fornøyde småtroll.
Veldig fint område dette her. Og enda har jeg ikke vært oppe til Trollset!
Kanskje vi går dit neste gang, Kristin. Flere turer blir det ihvertfall.
Jeg ble stående å vente på ledebil på rv7, der de driver med asfaltarbeid.
Jeg ble stående å vente på ledebil på rv7, der de driver med asfaltarbeid.
Regnet kom, men jeg kunne sitte og se opp mot Veikulnatten
- høgt der oppe hvor vi hadde gått...
- høgt der oppe hvor vi hadde gått...
Så fulgte enda noen arbeidsdager, og derfor blei jeg ikke ferdig med å skrive om denne turen,
før helga kom og bød på nye opplevelser...
GOD SØNDAG !
