Detta ska me gjera meire ;o)

Lørdag. Oppmøte ved Synstevatn kl 11. Kango sto ved vegen og venta, han ula da han hørte bilen vår! Gutta var klare for tur,ja. Derfor blei de litt masete da vi slo oss ned i skogen, tok fram kaffen og begynte å skravle! Litt teori måtte til, imens satt vi og tredde lange plastsnorer inni klesklyper. De skulle henges opp på vår venstre side når vi la sporet, uhyggelig nyttig faktisk! Det er skremmende fort å glemme hvor man har gått, og det er ikke lett å stole på hunden når man går det første sporet… De flagrende remsene var veldig lette å se, lurt ;o)

Nalle har gått blodspor noen ganger, jeg var derfor veldig spent om han ville syns det var interessant nok å følge mine spor.. Hva med Kango som er elghund?! Og Mozart som liker å ha nesa litt i sky?? Vi bandt hundene, mens vi gikk i hver vår retning og festa klyper tett i tett. To klyper ved sporets slutt der vi la noe snadder, så gikk vi i ei sløyfe tilbake til start. Det var lett å finne tilbake, Nalle og Kango ga konstant lyd…

Vi venta ca 20 min. før vi gikk sporet, ca 30m - vinkel – 15m – stopp. Nalle var veldig sikker. Tok 90-vinkelen med glans, storma sjølsikker fram med meg hengende etter i lina, og Hilde bakerst som samla inn klesklypene. Hektisk - for ett tempo! Vi skulle vært filma… Min jobb måtte bli å dempe farten våres, jeg demper ikke søke-iveren hans ved å holde igjen, men hjelper han til å jobbe grundigere. Lina skal være stram hele tida slik at han kjenner kontakt med meg.

Her kommer Hilde, Kango og Berit ut av skogen etter ett vellyka søk. Hilde festa klypene på jakka etterhvert som ho samla dem inn, ett festlig syn :o)

Spora bør ligge minst 20 min før hundene går, dermed rakk vi tre sporsøk hver i løpet av de 3,5 timene. Vi økte vanskelighetsgraden ved å gå flere vinkler. Her var det ferske elgspor, her var fugl og hare, men våre spor var mest interessante! Jeg syns det er helt utrolig hva de kan!

Søndag. Samme tid, og nesten samme sted. Nalle gikk først ett krinkelkrok-spor med tre vinkler. Full fart. Han er kjempeflink, men jeg må skjerpe meg! Belønning i dag var grilla kylling, jeg tror det er det beste han veit, men det betydde ingenting. Vi bytter sele og line ved sporslutt, slik at han skal skjønne at jobben er gjort, men han ville nok mye heller fortsatt i sporet mitt tilbake.. Dessuten satt det fullt av maur oppå kyllingen, de vifta med frambeina, klare til angrep!

På det andre forsøket forstyrra Hilde ved å krysse sporet. Da kunne vi tillate at hundene snusa litt i begge retninger før de tok seg inn igjen. Nalle overså hennes spor fullstendig! Han gjør jobben med glans, men jeg glemmer farten – jeg MÅ huske å holde litt igjen og ikke bli så ivrig sjøl.

Det siste sporet la jeg ganske rett fram i åpent terreng og med bare en vinkel. Utfordringen nå var at Nalle skulle finne sporet sjøl! Før hadde vi vist dem tydelig hvor sporet starta. Jeg hadde merka tett med klyper, og så skulle vi liksom bare komme innpå… Han fikk på seg lina og gjorde akkurat det han skulle – og jeg klarte å holde tempoet nede! En perfekt avslutning på kurset, med andre ord ;o)