mandag 15. juni 2009

Detta ska me gjera meire ;o)

Lørdag. Oppmøte ved Synstevatn kl 11. Kango sto ved vegen og venta, han ula da han hørte bilen vår! Gutta var klare for tur,ja. Derfor blei de litt masete da vi slo oss ned i skogen, tok fram kaffen og begynte å skravle! Litt teori måtte til, imens satt vi og tredde lange plastsnorer inni klesklyper. De skulle henges opp på vår venstre side når vi la sporet, uhyggelig nyttig faktisk! Det er skremmende fort å glemme hvor man har gått, og det er ikke lett å stole på hunden når man går det første sporet… De flagrende remsene var veldig lette å se, lurt ;o)

kurs 012

Nalle har gått blodspor noen ganger, jeg var derfor veldig spent om han ville syns det var interessant nok å følge mine spor.. Hva med Kango som er elghund?! Og Mozart som liker å ha nesa litt i sky?? Vi bandt hundene, mens vi gikk i hver vår retning og festa klyper tett i tett. To klyper ved sporets slutt der vi la noe snadder, så gikk vi i ei sløyfe tilbake til start. Det var lett å finne tilbake, Nalle og Kango ga konstant lyd…

kurs 006

Vi venta ca 20 min. før vi gikk sporet, ca 30m - vinkel – 15m – stopp. Nalle var veldig sikker. Tok 90-vinkelen med glans, storma sjølsikker fram med meg hengende etter i lina, og Hilde bakerst som samla inn klesklypene. Hektisk - for ett tempo! Vi skulle vært filma… Min jobb måtte bli å dempe farten våres, jeg demper ikke søke-iveren hans ved å holde igjen, men hjelper han til å jobbe grundigere. Lina skal være stram hele tida slik at han kjenner kontakt med meg.

Her kommer Hilde, Kango og Berit ut av skogen etter ett vellyka søk. Hilde festa klypene på jakka etterhvert som ho samla dem inn, ett festlig syn :o)

spor 014

Spora bør ligge minst 20 min før hundene går, dermed rakk vi tre sporsøk hver i løpet av de 3,5 timene. Vi økte vanskelighetsgraden ved å gå flere vinkler. Her var det ferske elgspor, her var fugl og hare, men våre spor var mest interessante! Jeg syns det er helt utrolig hva de kan!

spor 010

Søndag. Samme tid, og nesten samme sted. Nalle gikk først ett krinkelkrok-spor med tre vinkler. Full fart. Han er kjempeflink, men jeg må skjerpe meg! Belønning i dag var grilla kylling, jeg tror det er det beste han veit, men det betydde ingenting. Vi bytter sele og line ved sporslutt, slik at han skal skjønne at jobben er gjort, men han ville nok mye heller fortsatt i sporet mitt tilbake.. Dessuten satt det fullt av maur oppå kyllingen, de vifta med frambeina, klare til angrep!

kurs 003

På det andre forsøket forstyrra Hilde ved å krysse sporet. Da kunne vi tillate at hundene snusa litt i begge retninger før de tok seg inn igjen. Nalle overså hennes spor fullstendig! Han gjør jobben med glans, men jeg glemmer farten – jeg MÅ huske å holde litt igjen og ikke bli så ivrig sjøl.kurs 001

Det siste sporet la jeg ganske rett fram i åpent terreng og med bare en vinkel. Utfordringen nå var at Nalle skulle finne sporet sjøl! Før hadde vi vist dem tydelig hvor sporet starta. Jeg hadde merka tett med klyper, og så skulle vi liksom bare komme innpå… Han fikk på seg lina og gjorde akkurat det han skulle – og jeg klarte å holde tempoet nede! En perfekt avslutning på kurset, med andre ord ;o)kurs 004

28 kommentarer:

  1. så flinke dere er!! dette så kjempemorro ut :) :) veldig interessant å lese, og flotte bilder!! :)

    SvarSlett
  2. Det hørtes ut som et kjempevellykket kurs! Så flink Nalle var som skjønte hva han skulle gjøre med én gang! (Det gjorde ikke Dixie de 2-3 gangene vi prøvde å gå spor med henne da hun var liten... ;)

    Lykke til videre med sportreningen! Det blir spennende å følge med på hvordan det går framover! Kjempefine bilder, forresten! :)

    SvarSlett
  3. Så flink e du og Nalle er. Det å gå spor høres kjempe artig ut. Det er så artig med de finske lapphundene enn kan bruke de til alt. Tror nok at vi skal prøve å gå spor med Roxie når hun blir litt eldre. Nå går hun lydighetskurs så får håpe det blir bra!! Ha en fin uke!!

    SvarSlett
  4. HAr sett at det er flere Finske Lapphunder som er Viltsporchampions i Sverige.

    Nalle var flink ja! Vi hadde ikke så vanskelige spor, med tre vinkler når Toivo gikk spor. Toivo var heller ikke så ivrig som Nalle, så han har nok et talent her...

    Lurer på om jeg skal prøve å gå sporet selv jeg også, hittil har bare andre gått spor for meg, også har jeg og Toivo snusa frem...

    Hehe, maur må vel være tidenes optimister! Det kommer en skapning som er millioner ganger større enn deg, også står du der "Ikke prøv deg! Min Kylling!"

    SvarSlett
  5. Sier som de andre, så flinke dere er er!!

    Men jeg lurer veldig på: Hva gjør at bikkja følge sporet ditt? Det er dine fotspor Nalle skal følge ikke sant? Og du går jo bak han, noe han vet veldig godt, så det kan jo ikke være for å leite etter deg hag følger sporet??? Vet ikke om jeg greide å få fram hva jeg mener men... Blodspor = ineteressant lukt, godbitsøk= namnam, Men dine fotspor og du som går bak??? Dette gjelder spesielt første gang. Når han har gjort det noen ganger og vet at belønningen er der blir jo noe annet.

    Noe helt annet: mener du skrev om bruk av hundefløyte på Nalle for lenge siden. Bruker du den fortsatt og virker det?

    SvarSlett
  6. fløyta har jeg glemt bort... Nå har ikke Nalle vært løs på lenge, det er sau overalt! Jeg har ikke brukt fløyta siden sist grevling-møte, og da var det ingen effekt på pip'en...

    Det er nok veldig viktig at vi vet hvor sporet går i innlæringsfasen, og kan si BRA når det går den rette vegen. Minst mulig snakk, aldri NEI, men heller holde igjen når man veit at bikkja har gått av sporet, og veldig skryt når han kommer innpå igjen - for detta er MORO! Vi markerte sporstart, og viste bikkja hva han skulle snuse etter.. Unntatt siste gang, da skulle han finne sporet sjøl. Da var det viktig å skryte veldig, når jeg så at'n kom på sporet, og jeg visste jo hvor sporet gikk pga alla klypene..
    For Nalle var ikke belønning viktig i hele tatt, det var det å gå i sporet som var topp av alt! Jeg kunne satt ham på hvilket som spor, dette var like moro som blodspor. Seinere skal andre gå opp spor for oss, for jeg må lære å stole på ham. Klypene kan heller ikke brukes hele tida, dessuten er det noen hunder som lærer å gå etter klypene. Nalle gikk med nesa ned konstant :o)

    SvarSlett
  7. Første gang jeg gikk spor med redningshundgruppa, la ho ut pølsebiter i sporet, slik at Toivo skulle forstå at det var lurt å følge...

    Andre gikk figuranten foran Toivo og frista han med pølsebiter, og jeg holdt han igjen, så gikk ho innover i skogen før ho ble borte. Så gikk figuranten i en bue, slik at ho kom igjen bak oss, og viste at ho ikke hadde pølsebitene lengre. Da visste Toivo at pølsebitene må ho jo ha lagt igjen ett sted! De måtte vi finne!

    SvarSlett
  8. Kommentaren til Nalle kom imellom uten at jeg leste den!

    Toivo gikk ikke med nesa skikkelig ned, selv om han fulgte sporet. Og jeg måtte også passe på å ikke holde igjen for mmye, eller rose for mye, fordi han ikke var "så på sporet" som Nalle...

    Men Toivo gikk faktisk også forbi belønningen, og bare fortsatte videre på sporet!

    Passet dere på å gå en annen vei tilbake når dere gikk ut sporet Nøve? Jeg fikk vite at det var viktig, slik at bikkja ikke begynte å følge sporet feil vei. Tenker hvis man skal ut å finne en person, også går man på sporet, men så følger bikkja sporet vekk fra personen heller enn mot personen...

    SvarSlett
  9. Vi gikk en annen vei tilbake,ja.
    At bikkja ikke går med nesa helt nedi, kan jo skyldes at lukta svever litt over, det kommer an på hvor ferskt sporet er. Og om det blåser.

    SvarSlett
  10. Forresten, hunden vil jo fort skjønne om han går rett veg i og med at lukta blir ferskere og ferskere. Derfor viktig å markere sporslutt. Litt "dumt" når det å gå spor er bedre enn all verdens belønning.

    Nalle byksa skikkelig framover,skikkelige framspark, jeg var helt sår i hendan etter å holde igjen :o)

    SvarSlett
  11. Så gøy!!!

    Vi har også gått sporkurs med Bienna og nå fikk jeg lyst til å prøve igjen!! Hundene blir veldig fokuserte, elsker å jobbe med nesa og er helt utslitte i hodet etterpå!! Super aktivitet!!

    SvarSlett
  12. Sporet var veldig ferskt, og dessuten var det relativt høy vegetasjon, så lukta satt nok ganske høyt...

    Ja, de fleste hunder går nok nturlig mot den enden der sporet er ferskest, vi snakka om det på redningshundtreningen, men om man hele tiden lar de gå spor som er dobbeltgått o.l. kan det jo hende du avlærer de den naturlige reaksjonen? Tenker det er derfor man er så nøye på å ikke gå samme veien tilbake...

    Hadde jeg hatt en hund som er så ivrig som Nalle hadde jeg virkelig satsa! Tror Ida trente redningshund med Nalles mamma Irma...

    Jeg tenkte jeg skulle begynne å trene fast med veslejenta mi, fra hu er 8 uker:-) Kanskje vi kan bli godkjent ekvipasje;-)

    SvarSlett
  13. Jeg leste om ett par fra Nesbyen som driver med redningshunder. Hør her; de trener nesten 30 t i uka! Dvs hele lørdag og søndag så og si hele året + kvelder! De står parat til uttrykning når som helst! Det koster dem - jeg husker ikke hvor mye- men det var MYE (reising, kurs og overnatting ++)
    Jeg er full av beundring over de som orker å satse slik. Det var forresten disse som fant ei lita jente i fjellet i høst. Og det er den belønningen de folka får...

    Nalle og jeg har finni oss en kjempefin hobby ;o) Bedre seint enn aldri.
    Christian, dere to kommer til å bli litt av ett radarpar :o)

    SvarSlett
  14. Ok, tror jeg forsto det litt bedre. Toivo er slik som jeg innbiller meg, nemlig at han må fristes litt til å forstå at dette lønner seg/ er moro. Mens Nalle syns det å snuse på fotsporene til matmor er moro uansett om han har full kontroll på henne. :-) jeg ser jo at Vina fort finner sporene til matfar på tunet og følger dem , hvis han har kommet hjem mens vi har vært på tur. Men da har hun jo ikke kontroll på han i utgangspunktet.

    Konklusjonen på hundefløyta må bli at den er som all annen innkalling: kjekk og ha når innkallingen virker minst 90% Ellers så er kanskje fordelene med den at den høres bedre av bikkja, mindre av naboene og sliter mindre på stemmebånda?

    SvarSlett
  15. Så moro dere har hatt det. Ser ut som Nalle virkelig kan dette. Men et spørsmål; disse klypene? Han ser ikke dem og skjønner han skal følge dem? Jeg ser ikke bort i fra at de er så smarte. Prøvde dere uten klypene?

    Spor hørtes slitsomt ut for hundene. De må jo ligge rett ut som slakt etterpå??? Hørtes ut som både fin hjernetrim og mosjon i ulent terreng.

    Her er det naturlig spor om dagen, løpsk tispe og det er et tydelig spor.

    SvarSlett
  16. Tove, det er som du sier. Fløyta har lang rekkevidde, og hunden skal jo helst skjønne at det er alvor når fløyta piper EN GANG...

    Nina, noen kan gå etter klypene, derfor er det bare ett hjelpemiddel for sporleggeren i starten..til vi lærer å lese og å stole på bikkja ;o)
    Stakkars Charlie(-mamma) nå om dagen,da...

    SvarSlett
  17. Det høres heeelt heeeerlig ut, gøy for de 3 kompisene og "mødrene" som får god trim og masse frisk luft i nydelig natur. Utrolig gøy å finne en hobby ilag med hunden:o)))

    Veldig flott natur dere var i uvant, for meg å se så masse lav på bakken, hvor er reinsdyra;o)

    SvarSlett
  18. Vi kunne muligens møtt rein her, men vanligvis går de mer oppå snaufjellet.
    Deilig å gå på slikt mjukt terreng :o)

    SvarSlett
  19. Ok, så muligheten for å treffe rein er altså tilstede:o)))
    Jeg har sett reinsdyr en gang og det var på biltur over hardangervidda, veldig fasinerende å se dem i det virkelige livet, ikke bare på tv.
    Det som forundra meg var at de var mindre på størrelsen enn forventet. Høre deilig ut å bevege seg i sånt terreng, lydløst ;o)???

    SvarSlett
  20. Reinen på Hardangervidda ER liten, iallefall i forhold til reinen som går her. En gjennomsnittlig bukk på vidda, har ca samme slaktevekt som simlene her! Her er det rikelig med mat, og det blir jakta riktig så stammen blir holdt på ett forsvarlig nivå. Veldig bra. Det er opprinnelig tamrein, som har blitt vill.

    Mosen er bare lydløs i fuktig vær, og da lukter den i tillegg godt ;o)

    SvarSlett
  21. Å så herlig...har helt glemt hvordan reinlaven lukter...:o)

    SvarSlett
  22. Enig Ville, rein er overraskende små. Og de jeg så var i Hemsedal...

    SvarSlett
  23. Er griserøkteren våken ;o)
    Moro med rein. Hemsedalsreinen hører til i Nordfjella, enda ei "utbryter-stamme", eller du kan ha sett tamrein fra Filefjell. Dyra er ikke store, med geviret på storbukkene er utrolig tungt!
    For ett par vintre siden så vi en flokk bli jaga av en gordonsetter. Umulig å få tak i fillebikkja. Seinere møtte vi en kar med laushund, så jeg ba ham ta bikkja i bånd pga reinen. Fikk ett surt svar; han hadde fuglehund...

    SvarSlett
  24. Leste i lokalavisa i går om to bikkjer som hadde tat en elgkalv. Det var også fuglebikkjer.

    SvarSlett
  25. Dette var gøy å lese om Nøve!!! Himmel og hav så moro dere må ha hatt det!! De tre musketerer fra Hallingdalen, det er klart de er noen naturtalenter på spor, og med positive Hilde som lærer, så er dette nødt til å bli gøy både for to- og firbente!!! Jeg gleder meg vilt og hemningsløst til runderingskurset i august, enda mer etter å ha lest innlegget ditt!!

    SvarSlett
  26. Så flinke dere er Nøve!!! :-) Jeg er veldig stolt over å ha deg som valpekjøper!! :-)
    Det å gi hunden ett meningsfyllt liv er gull verdt!
    Det stemmer som christian sier. For en del år siden trente jeg med redningshundene her i Tinn med Irma og Lina. Begge to tok spor veldig lett. De letet også opp mennesker som gikk innover skogen og pluteslig "forsvant". Irma gikk også ivrig i sporet. Så hun måtte holdes igjen.. Kanskje Nalle har fått dette fra sin mor! :-)
    Lykke til videre!

    SvarSlett
  27. Så moro å høre om slike fellestrekk,Ida! Nalle har nok arva mange gode egenskaper fra mor si. Håper noen av dem går videre til valpene hans :o)

    Gikk ett spor i skogen "vår" igår, helt perfekt! Jobben min er å holde igjen, og å finne nye utfordringer. I august skal vi på runderingskurs med Kango, Milli og Dimma! DET blir vel TOPP!!!
    Ps. Gry og Kamilla, vi burde trene litt på apportering på forhånd ;o)

    SvarSlett
  28. Så kjekt å få kunne trene spor på forskjellig måte. Det er jo sååå gøy for dere at det som Nalle liker og har evner til er så lett tilgjengelig, med det mener jeg at dere får kurs, trening og skogen rett i nærheten, kjempebra.

    Jeg har leita etter sporkurs her, liker at ting er i nærmiljøet, men jeg må langt avsted, så for oss var det rett og slett mer naturlig med agility, lett tilgjengelig:o)
    Kanskje en dag "detter" vi oppi et spormiljø, skulle gjerne vært med på sånn vi også, tiden vil vise:o)
    Ville er jo ekte byhund selv om vi ferdes naturen hver dag.
    Ha en fin dag På Bergheim.

    SvarSlett