Jeg kom i feriemodus her om dagen. Jeg hadde fri, og det eneste jeg hadde over meg, var ett ærend oppi Nes. Da oppdraget var utført begynte det å regne, dermed hadde jeg liksom ikke så lyst til å gå tur likevel. Nalle og jeg satte kursen mot Rukkedalen. Vi kjørte på måfå, mens regnet hølja ned. Vi kjørte forbi hytta til Hilde ved Buvatnet. Jeg holdt på å stoppe for å ta ett mimrebilde, men det såg så veldig tomt og ensomt ut der oppe, og jeg tenkte tilbake på de solfylte fine dagene vi hadde på Solbu i høst...
Så vi fortsatte bilturen. Tok en stopp på Kiwi i Tunhovd, og kjøpte med litt mat og drikke, før vi kjørte videre til Pålsbufjorden. Der bygde gubben og jeg ei hytte for mange år siden, og det var litt rart å gå der omkring å kikke. Og mimre. Om den gang da Pekka var med meg overalt.
Nå var det Nalle som var ivrig etter å komme ned til vannkanten. Det er da merkelig i grunn, nå som det har vært flom både her og der, og regnvær i lange tider – og så er Pålsbufjorden nesten tørr!!! Jeg forstår meg ikke på denne Vannkraft-politikken, jeg.
Det var flom i Hallingdalselva også. Heldigvis gikk ikke liv tapt, men her på Bergheim redda noen folk seg ved å klamre seg fast i ei jakke de fikk slengt over telefon-ledningene. Der hang de midt uti den strie elva, til noen fikk berga dem i land. Den røde jakka henger uti der enda...
Vi kjørte videre. Gjennom Skurdalen, og fikk ett øyeblikk valgets kval; Dagali eller Geilo?? Det ble retning Geilo, og en liten stopp oppe på Kikut. Området her oppe er prega av enorme luksushytter og leiligheter. Hallingskarvet stiger opp i bakgrunnen, men naturen rundt her er fullstendig ødelagt. Syns jeg. Derfor ble det ingen andre bilder herfra, enn Nalle på trappa på Kikut. Bråket fra anleggsmaskiner og spikerpistoler høres heldigvis ikke på bildet..
Geilo stasjon. Her har jeg mange gamle minner ifra! Det var koselig å gå her og rusle, selv om det meste på Geilo er forandra siden jeg trådde mine barnesko her. Pappa var jernbanemann, og vi bodde her fra jeg var tre-fire til det året jeg skulle begynne på skolen. Og i de dager begynte man på skolen det året man fylte sju. Det vil si at vi flytta herfra i 1972!
Husker vintrene på Geilo. Da sto det kjempesvære 'telt' på stasjonen og de var fulle av ski og anna gods. Jeg måtte holde meg tett inntil pappa, for det krydde av folk her.
Her er vi, lillesøstera mi, pappa og jeg...
Jeg begynte å snoke i området omkring stasjonen, og jammen fant jeg igjen vokterboligen vi bodde i. Husene omkring sto mye tettere enn jeg mintes..Rart det der. Gråpus i nabohuset er helt sikkert borte. Elghunden Topsy også. Lurer på om maurtua mi fortsatt ligger på nedsida av huset..?
Når vi først var igang på denne turen uten egentlig mål og mening, måtte jeg oppsøke ett enda eldre barndomsminne...
HOL STASJON!
I "min" tid var bygningen selvfølgelig stasjonsgul, men stedet er fortsatt litt skummelt...
Da vi gikk fra stasjonen, følte jeg dragningen mot mitt første barndomshjem..
Så nærme... Jeg tror kanskje det bor noen her nå også, så jeg turde ikke gå helt inn på tunet. Har ikke så mange minner fra dette stedet, men det føles godt å se det igjen.
Jeg minnes nok at jeg "stakk av" noen ganger, men bare for å besøke min første venninne; Sissis.
Jeg kjørte på den svingete vegen fra Vestlia og ut mot Hagafoss, og dermed var mimringen over. Tenkte jeg kunne rusle litt på Hol bygdemuseum, men det var stengt.
Nalle "besteg" en benk, og der fikk han nista si :)
Så gikk vi bortom Hol kyrkje. Den er så rød og fin!
Hol gamle kyrkje.
"Opphaveleg ei stavkyrkje frå ca 1200. Ombygd og utvida på 1500-talet, i 1697 – 1799 – 1883 – 1938"
Det står en liten gravstein utafor kirkemuren, der Nalle sitter. På steinen står det; " Her kviler ein fredlaus, som etter ei tragisk hending vart dømd frå livet og halshogd kring 1740. Folk som var dømde frå livet, skulle ikkje gravleggjast i vigsla jord."
Jeg mener å ha lest at det var ei ugift jente som skal ha drept ungen sin, men jeg finner ikke historien igjen noe sted?? Har jeg drømt det? Noen som vet?
Ja, ja. Den tid er uansett over. Men en ting er iallefall ikke over, og det er kjærligheten til hunder! Her er onkels Dunker som het Storm, og en liten dverg-pinscher som het Chang :)
Har lyst til å ta med ett gammalt bilde til... Skiturister anno 1970!
Jeg fortalte i forrige innlegg om turen vår til Likkistefjell. Jeg har forresten ingen anelse om hvorfor fjellet har fått ett så merkelig navn. Vassfaringene ble gravlagt i Hedalen på motsatt side av Vassfaret, så jeg finner ingen logisk forklaring.
Men Monica var min reddende engel den dagen på Likkistefjell...
Vi hadde "farts-oppgave" i Fotoskolen, og det var ikke enkelt å få fart på Nalle. Siste frist denne dagen. Sola var der, og alt lå egentlig vel til rette.
1 – 2 – 3 - 4
TUSEN TAKK, MONICA!
NÅ HAR JEG SKIKKELIG FERIE EI HEL UKE TIL ENDES.
HVEM VET HVOR HAREN HOPPER ;)
Sukk, så koselig å lese om og se bilder av disse små øyeblikkene fra oppveksten din Nøve! Og så trist historien var om hun som ble begravd utenfor kirkegården... :/
SvarSlettHei.
SvarSlettKoste meg skikkelig med dette innlegget. Kjente igjen mange navn fra min egen barndom, da Hallingdal alltid har vært "min dal". Vi tilbrakte alltid påsken der eller deler av sommeren på onkel Egils hytte. Gikk mye i Vassfaret med far og onkel. Ha en fortsatt fin ferie.
Så koselig å se de gamle bildene og de nye :) Veldig fin tur dere hadde :)
SvarSlettSå koselig å lese om oppveksten din Nøve og alle bildene fra den gang og nå. Flott tur og bilder.
SvarSlettDet som slår meg er fargene på husene, omgivelsene og jernbanen. Du har liksom alt dette der du bor nå også:o)
En annen ting er jo som du viste på første bilde. Store vann og flotte vassdrag forsvinn fordi de demmer opp og leder vann i rør for å skape vannkraft. Trist! Selvom bilde ditt er golt malerisk.
Det spøker igjen for Bjerkreimsvassdraget hos oss. Der er sterke krefter som vil legge fossen som jeg har bilder av i siste blogginnlegg i rør, da blir den borte for alltid, det som da vil stå igjen er et trist og golt landskap...jeg blir så forarga.
I Hol har jeg bodd, Høgehaug, da gikk jeg i 1.klasse. Så i gml kirken har jeg vært endel, gravla en fugl og en mus der :-D
SvarSlettGikk også i brudefølge fra Hol til museet den gang.
Alltid artig å se bilder fra barndom :-)
Flotte bilder =) Fint at du kommer med ideer på hva som kan gjøres/ses i Hallingdal, skal dit i August =)
SvarSlettSå utrolig koselig å lese. Koset meg med dette innlegget :) Vakre bilder, både gamle og nye :)
SvarSlettHa en fortsatt fin ferie :)
Oi no kjendes det nesten som om eg fekk vere med deg på tur, du fortel så levande - og det var SÅ koseleg! :) og så artig med alle dei gamle bileta!
SvarSlettmå forresten også kommentere det kyrkjebiletet ditt med regnbogen over - eit heilt fantastisk flott blinkskudd; flotte fargar og stemning!
Takk for en fin tur, Nøve! Det er lett å leve seg inn i fortellingen din og føle seg som deltaker:o)
SvarSlettSå flott bilde med regnbue over kirken!
Vi har også spekulert på navnet på Likkistefjell, ettersom vassfarfolket er begravd i Hedalen. Må prøve å finne det ut! Får spørre noen hedøler, kanskje!
Du er så utrolig flink til å få oss "med" i det du skriver og tar bilder av Nøve. Nå føler jeg det som om jeg har vært med tilbake til en ørliten flik av din barndom. Tusen takk:o)
SvarSlettNydelige bilder (som alltid).
Ha en strålende ferie Nøve, den er deg vel fortjent!!
Du nyter ferien din, ser jeg. Det er sånn det skal gjøres. :)))
SvarSlettOg så slipper jo jeg å dra på tur dit. Du har jo både fortalt og vist flotte bilder nå. :))))
Ha en fortsatt flott ferie, kos dere masse. :))))
Test
SvarSlett